hits

Hva drmmer du om?

Jeg satt p YouTube her om dagen, som jeg ofte gjr nr jeg ikke er p jobb eller er ute og har det moro. Idet jeg klikker meg inn p en kul video om noe jeg liker, fr jeg en reklamefilm slengt i trynet.

En du m faktisk se p og ikke kan skippe. Den s snn ut:

Jeg lente meg tilbake og fikk en drmmeboble over hodet, snn som du bare ser p tegneserier. 

 

TING JEG STADIG DRMMER OM...

klare ting jeg er redd for p sykkelen (og f en sinnsyk mestringsflelse!)

Campingtur til et de sted med flott natur.

Fred p jord.

Reise og oppdage nye steder.

Gjre morsomme ting med gode venner.

Plastforbud.

 

 

TING JEG IKKE DRMMER OM I DET HELETATT

Glattbarberte legger.

Skjerp deg, Gillette. Vi kvinner har faktisk mer interessante ting  glede oss over her i livet enn kroppsdeler uten hr.

 

SPIRITUELL

I det siste har jeg gtt litt dypere i meg selv, rett og slett sonet ut av den sosiale kretsen. Hver dag etter jobb takker jeg nei til det meste av tilbud fra venner og bekjente for dra hjem til min lille hule og fokusere mer p... meg. Jeg har endelig begynt meditere, etter mange r med "jeg burde...", har jeg tatt tak. Det ble appen Headspace i frste omgang. En liten animasjon og en guidet seanse hver kveld. De hyperaktive tankene mine som ofte er roten til bekymring og undvendig tristhet skal vekk! En selvstendig og vakker kvinne (p innsiden) skal frem. Dette har jeg lest masse om p nettet, nemlig. Shit, jeg gleder meg.

Men det er en ting jeg er s utrolig nysgjerrig p. Jeg mtte selvsagt sprre min like spirituelle kusine om dette. Samtalen gikk cirka snn her:

Phew. Heldigvis er det ikke bare jeg som sliter med dette. Denne innebygde kilden til visdom og mange liv som bare ligger gjemt inni meg, det hres rett og slett litt for godt ut til vre sant. Jeg kan stille sprsml INNI hodet mitt og f fornuftige, reflekterte svar? What?! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette fr?

Disse punktene var meget selgende da jeg vurderte denne spirituelle reisen jeg var i ferd med legge ut p. vre "spirituell" har dessverre mange fordommer. Det er jo litt synd at dette for mange forbindes med snne rare veganerhippier med dreads, batikk-klr og oksepiercing i nesa. At man rett og slett er en svevende weirdo fordi man tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte yet. 

Det virker som dette er i gradvis endring. Jeg snakker stadig med venner som har blitt mer opptatt av det spirituelle, folk som driver med yoga, mediterer og tilbringer masse tid i skogen, og jeg mistenker at mye av det er fordi vi lever i en tid med mye ubalanse, bde politisk og ellers i samfunnet. Dt toppet med cirka tusen inntrykk i minuttet hver gang du logger deg p sosiale medier kan bli litt mye i blant. Smarttelefonen er en bunnls kilde til informasjon (og distraksjoner) og jeg tror vi kunne greid oss fint uten alle disse forstyrrelsene som hele tiden krever vr oppmerksomhet. 

Tilbake til meditasjonen. Jeg satte p litt god, gammel Enya og tente et par kubbelys. Ah, dette fltes bra og jeg er helt alvorlig nr jeg sier dette. Noen ganger setter jeg meg p sofaen min med beina i kryss og bare stirrer ut i luften. Trekker inn luft gjennom nesen, puster ut gjennom munnen. Det er en srdeles behagelig aktivitet nr man frst greier riste av seg rastlsheten. Mitt gamle jeg hadde nok bare himlet med ya og sett dumt p meg...

S fr vel bare tiden vise om denne (for yeblikket) litt uoppnelige kvinnen inni der kan komme frem etterhvert og dele litt visdom med lille, fysiske meg. I mellomtiden skal jeg puste inn med nesa og ut gjennom munnen samtidig som jeg tenker svrt positive tanker.

Namaste!

Tips for bli "pen" // Vol. II "Sminke"

Da flger jeg opp forrige ukes innlegg med et nytt et. I dag skal vi snakke litt om hvordan du kan ommblere hele ansiktet med hjelp av litt kosmetikk. H? Jo, hr n. Contouring hadde vel sitt store gjennombrudd for oss "sivile" rundt 2009, dette husker jeg fordi jeg ble sugd inn i sminkeguruenes verden p YouTube, der jeg ble sittende apatisk foran skjermen og se p sminketutorial etter sminketutorial uten blunke, fr jeg plutselig spacet ut og vknet til bevissthet ved kassa p MAC og hadde nettopp trukket kortet p et firesifret belp for noen veldig dyre produkter jeg egentlig ikke trengte.

Vi har alle vrt der. Det er lett la seg pvirke av slik propaganda, det er tross alt skapt for treffe oss der vi er litt ekstra myke. Ser man plutselig at folk som har peiling bruker en liten, transparent silikonklump til blende ut foundation med, s blir man jo nysgjerrig. Er dette noe for meg? Kanskje dette er lsningen p alle mine problemer? Vil jeg hate meg selv litt mindre og fle meg vakker (p inn- og utsiden) hvis jeg begynner gni inn sminken min med denne hver morgen fr jeg drar p jobb? Det var forresten et retorisk sprsml, jeg har ikke svarene p alt!

Men tilbake til contouring. Det er litt som vre tryllekunstner. Eller bare vanlig kunstner egentlig. Er du dyktig kan du omtrent male et vakkert maleri p ditt vanlige ansikt og ingen vil ane at du ikke ble fdt s vakker og definert som du er i dag.

Hater du nesa di? Tegn noen vertikale, brune streker p sidene og blend i vei. Fleskete kinn? Tegn noen brune streker der du burde hatt kinnbein og ta-da! Du har plutselig ftt sylskarpe kinnbein som ville gjort Kate Moss litt misunnelig. S kan du gjre motsatt med en highlighter. Trekk frem det du liker best i ansiktet, slik at resten bare synker bakover og holder seg i bakgrunnen. Er man heldig vil resultatet se cirka slik ut:

yenbryn er ogs veldig viktig. "Brows on fleek" er ikke noe man br ta lett p. Det er mange jenter p Instagram som lever av ha rare bryn. Brynene ser litt ut som de er stjlet fra en drag queen og kommentarene bare raser inn p hvert innlegg. Folk tgger vennene sine i kommentarfeltet og bare, "Hah! Sjekk de bryna der a! LOL." Men snne Instagram-stars driter i de negative kommentarene og kjrer p med enda mrkere brynpudder, s bare LOLer de hele veien til banken. Ka-ching! 

Er du litt lat eller har drlig tid om morgenen fins det et annet alternativ. N kan man tatovere sm, falske hr rett p huden, ogs kalt microblading. Det er best  bestille time hos en "sertifisert behandler", som tte av ti ganger betyr at "artisten" har vrt p et halvt dags microblading-kurs og ftt diplom (gratulerer!), fr hun hakker ls med mikronlene som skal fre pigmenter inn i ansiktshuden din for evig og alltid. 

Skjnnhetsbransjen i 2017 er virkelig noe for seg selv. 

Tips for bli "pen" // Vol. I "Vipper"



Hei, hei, jenter! Jeg er her for dele litt visdom med dere. Du skjnner det at sjansen for at du er bra nok i dagens samfunn er ganske liten. For vre helt rlig vil jeg trre pst at 85% av dere som sitter og leser dette n, er rett og slett ikke bra nok "au naturel". Snn utseendemessig alts, kan jo hende dere har helt supre personligheter og er smarte, men det betyr fint lite nr du skal legge ut en selfie og vil ha et par hundre likes, h? Dagens skjnnhetsidealer har skyhye krav, og det er srdeles f som kommer gjennom det bittelille, trange nlyet (spesielt med de store rumpene, men det er et heeelt annet innlegg).

Men jeg har gode nyheter! Har du penger s kan det meste lses. Denne uken handler det rett og slett om ynene. Eller lettere sagt, yenvipper.

Du trodde at du ble fdt med yenvipper for holde rusk og annet smtt ute av det sarte yeeplet, sant? FEIL! ynene er vinduene til sjelen, og vinduene skal helst dekoreres. Populritet, selvtillit og lykke vil vokse i takt med antall hr som er limt over hvert ye, og det skal helst ligne p en liten feiekost.

Det er ganske sykt tenke p de stakkars menneskene som levde for 30 r siden som ikke engang hadde mulighet til skaffe seg vippe-extensions. At folk i det hele tatt ble forfrt uten en svart, hrete larve hvilende p hvert yelokk er for meg et under. 

Da var frste del i denne skjnnhetsserien ute. Husk, nr det gjelder vipper: More is more!

Greier du balansere en klump med vipper p strrelse med en krkebolle p hvert yelokk kan jeg garantere deg at du vil merke en umiddelbar forandring til det bedre i ditt liv. You go, girl!

Forpliktelser er for tapere



Vet du hva jeg liker? Udefinerte forhold. For hvor fett er det ikke leke kjrester med en man liker skikkelig godt, men ikke f noen av godene som en kjreste fr? Forpliktelser ass, verste jeg vet! Det er S slitsomt ha forpliktelser til noen, for tenk om de skulle finne p forlange noe av lille, frie meg? Nei, nei. Jeg vil vre fri - som en fugl, der jeg flakser med de sm, patetiske vingene mine for ikke styrte i bakken.

Jeg vil helst flakse fra det ene udefinerte forholdet til det andre. Det kaller jeg frihet. Og nr noen begynner forlange noe av meg s er det bare si takk for meg og hadet bra, du fortjener s mye bedre enn meg! Jeg sa jo at vi ikke var p vei til bli kjrester. Haha, hrer du drlig? Det at jeg har ligget med deg, chattet med deg i timesvis flere kvelder i uka, kjrt langt for henge med deg eller kjpt julegave til deg har ingenting si. Dette visste du fra starten, din dumming.



Dette skal vre et enkelt og ukomplisert forhold, det vi har i mellom oss. Vi kan henge og kose oss glgg ihjel i hverandres selskap, men vi er to frie individer som i hvertfall ikke er i et forhold og som lever uten noen forpliktelser overfor hverandre, s hooke opp med andre er ogs helt OK. Vi skylder hverandre ikke en goddamnshit. Serr, jeg blir ikke sjalu engang. Du er den mannen jeg tenker MEST p alts, av alle de andre mennene jeg tenker p, s er du liksom nummer n. La oss si at jeg tenker p Mann 2 og Mann 3 i cirka tjue minutter til sammen per dag, s tenker jeg p deg minst tretti minutter per dag. Og du er jo ikke kjresten min, s dette m du bare akseptere. Vi forlanger ingenting av hverandre liksom. Og det er digg.

Og kanskje det fineste med dette flotte, udefinerte forholdet, vet du hva det er?

Det er s spennende at jeg aldri vet om du hooker opp med andre nr du ikke er sammen med meg i helgene. Jeg liker leve p kanten, vet du. Synes det gir livet litt ekstra fart og spenning. Uvitenhet er gy! Adrenalinkick som treffer rett hjem i mellomgulvet som et trippel karatespark p speed nr det gjres skikkelig riktig. 

S skl til alle dere der ute som er i herlige, udefinerte forhold! Dere er jammen heldige.


 

Unge lovende GIRLS



En av de store snakkisene det siste ret har vrt NRKs nye TV-serie, Unge lovende. Det er snne ting som gjr meg glad. Ekte mennesker, samtaler som jeg selv kunne hatt med mine venner, ingen anstrengte, kleine stirreseanser ut i lse luften, og minimalt med liksom-frigjort, gapskrattende nakenbading i ferskvann. Unge lovende fr det til virke s naturlig enkelt lage bra, troverdig TV - s hvorfor fins det ikke mer av det?

Kall meg en typisk jente av min generasjon. Ja, jeg innrmmer at jeg likte Sex og singelliv, mest fordi det fltes som den lille venninnegjengen som kunne holde meg med selskap, uansett nr p dgnet. Jeg hadde et nrt forhold til Venner for livet, men jeg tror det er den familire, nittitallsnostalgien som kicker inn mest nr jeg flipper innom en re-run p TV n. Jeg digga Dexter, Mad Men og American Horror Story (frste sesong er s klart best), og Six Feet Under, Weeds og Orange is the New Black... 

Og Girls.

Girls er litt elsk eller hat. Jeg forstr komplekset folk har med Lena Dunham, der hun velter sine usympatiske valker og spisse pupper s hemningslst og ugrasist over skjermen. Hun er ikke egentlig spesielt likandes som person, litt for egoistisk og lat til at man tr innrmme at man identifiserer seg med henne. Men likevel s nr det frem til mange. Og jeg tror, i hvert fall nr jeg snakker for meg selv, at mye av grunnen til at jeg liker Girls og Unge lovende, er at det handler om gutter og jenter i en bestemt aldersgruppe som har store ambisjoner om hva de vil her i livet. Du er kreativ, du er hardtarbeidende, du er unik og du skal ikke bare nye deg med et middelmdig yrke... du skal leve ut alle dine drmmer, for faen! 

Helt til du begynner skjnne tegninga.

Som barn trodde jeg virkelig p folk nr de sa at jeg kunne bli akkurat det jeg ville som voksen. Jeg tenkte at hvis jeg bare jobbet hardt nok for noe, s ville jeg greie det. En fin og naiv liten tanke, som for hvert r man lever, falmer og krymper bittelitte granne. For det kommer en tid, der du lrer  kjenne dine begrensninger, og det er ikke alltid s lett svelge den virkelighetspillen. Det at jeg er fdt med retningssans p lik linje med Christopher Colombus sin, for eksempel, har jeg lrt akseptere og leve med s godt jeg kan (og takk og pris for Google Maps p mobilen). 

Jeg husker godt hvor jvlig jeg synes mattetimene p ungdomskolen var, hvordan lreren pinte meg opp p tavla hver eneste time, for s latterliggjre meg foran klassen mens jeg vitset meg frem til et helt usannsynlig svar. Jeg forstr jo n at han sikkert bare ville lre meg at jeg burde gjre matteleksene mine. Men tall var aldri min greie, det beviste jeg heldigvis bde i norsk- og engelsktimene. N fr jeg betalt for skrive morsomme ting for diverse mediehus i landet.

Jeg har ogs en regnskapsfrer som redder livet mitt hver gang selvangivelsen skal leveres. Og det er jeg veldig fornyd med. (Takk, Grete, I lv u!)



Men det er ogs nr man har ndd en viss alder at man begynner forst at drmmen om leve 100% av kreativiteten, ikke er s realistisk alltid. Kanskje man m ha seg en litt uinteressant dagjobb for betale leia hver mned, eller kanskje man m takke ja til litt kjipe, streite oppdrag for ha mat p bordet. Man gjr det man m for leve.

Jeg kjente meg s godt igjen i Nenne (spoiler alert? jeg referer i hvert fall til en scene i Unge lovende!), der hun vrir seg med utlmodighet nr en serveringsjobb drar ut i morgentimene, mens hun helst vil hjem og skrive ferdig boken sin. Det kribler ofte i fingrene etter dra hjem til min lille hule, der jeg kan stenge alle folk ute og bare leve ut de sm, kreative idene mine som skribles raskt ned i en gul Moleskine. Men jeg minner meg selv ogs p en tid hvor jeg kun hadde det kreative, og det aldri f endene til mtes var heller ikke spesielt inspirerende i lengden, uansett hvor kult det hrtes ut i en "bli-kjent-samtale" p fest.



Tiden vi lever i krever litt for mye av unge, ambisise mennesker. Siden alt har blitt s tilgjengelig - bde av musikk, TV og lesestoff, s har vi kanskje ogs blitt litt for utlmodige? Vi trenger ikke lenger vente en uke p neste episode, vi kan bare trykke oss videre til neste med det samme. Vi trenger ikke lenger vente p kjrligheten - vi kan oppske den p Tinder og g p date samme kveld. Vi har rett og slett drlig tid med alt. Vi vil helst ikke vente p suksessen etter mange rs hardt arbeid, vi vil helst ha den N (mens man fortsatt er ung og lovende, selvsagt). Det at vi hele tiden blir pmint om alt det fantastiske andre oppnr daglig via sosiale medier gjr ikke saken noe srlig lettere leve med.



Det er n ting jeg bet meg spesielt merke i under et intervju med de tre hovedrollene i Unge lovende, nemlig det at de ble s skuffa da de skjnte at voksne vet heller ikke hva de driver med.

For meg var det betryggende hre at vi er flere som har kommet til denne konklusjonen.

Men det er kanskje det livet handler om, at vi er alle like "clueless" og prver bare gjre valg som gir mening for oss selv, og som forhpentligvis gjr den lille lommen med tid vi har ftt utdelt her p kloden til en tilvrelse vi kan se tilbake p med et smil om munnen nr tiden er ute.

Husk at Unge lovende sesong 2 har premiere p NRK1 fredag 20. januar!

(Og undertegnede gleder seg masse)

 

 

Nyttrs-FOMO



Man skulle tro at jo eldre man blir, jo klokere blir man. Men det stemmer jo ikke litt engang! Her er beviset. Selv om jeg har resonnert meg frem tidligere til at nyttrsfesten bare er oppskrytt, antiklimaks og som regel ikke s heftig som man skulle tro og hpe, s greier jeg liksom ikke legge det fra meg.

Det er fordi jeg lider av... FOMO!

Eller "Fear Of Missing Out" som det s fint heter. Jeg stritter imot, vil ikke vre en del av hysteriet, planleggingen og forventningspresset. Men likevel har nyttrsplanene mine hoppet rundt som en nervs gresshoppe p amfetamin de siste ukene. Serist, jeg har snart reist rundt hele landet i mine hypotetiske nyttrsplaner som ikke har blitt noe av. Jeg er sliten og kvelden har ikke engang begynt!

Planene har variert p en skala fra 1 til 10.

#1 - ligge i sengen alene i Oslo og grte meg i svn (neida):



#10 - dra til Hemsedal og distrahere meg fra livets harde virkelighet ved ta meg inn p en 18-mannshytte og ha konstant promille i 72 timer i strekk.

S fikk vi plutselig lyst til dra til Sunnmre for kjre snowboard, der skulle snen visstnok vre helt SINNSYK! ...helt til den ikke var det allikevel. (Ikke fikk vi pengene tilbake for hytta vi bestilte heller, s Nyttrsfeiring Volume II skjer en gang i februar...)

Vet ikke hva det er jeg er s innmari redd for g glipp av, vi vet alle at uansett hvor mange mneder i forveien du planlegger den hellige nyttrsfesten, s blir det aldri rets Fest. S la oss legge forventningene noen hakk lavere da, dere. 

Du skal smette inn i den glitrende kjolen (eller dressebuksa, for de som liker det) som har blitt litt trang etter romjulens overdrevne spiseorgie, s skal du drikke deg litt brisen p noe sprudlende, mens du smprater med sidemann om jobb/utdanning/nyttrsforsetter, en samtale mest sannsynelig ingen av dere vil huske om en uke.

S nrmer klokken seg midnatt, du slenger p deg en boblejakke og trkker ned hlene p skoene til en fremmed fr du subber ut med de store skoene p verandaen. Der fr du en liten fruser som knitrer hpefullt i nyaktig 8 sekunder fr den slukner. Tken vil gjre at du ikke ser en dritt av det dyre fyrverkeriet folk har brukt en halv mnedslnn p, s gr du inn og drikker litt mer, mens du tenker p at du m nyte de siste snusene/rykene, for i morgen "skal du slutte".

S vkner du opp med hangover 1. januar og tenker det er litt trist at i tillegg til ta fra oss bde den ene og den andre store musikeren/skuespilleren/kjendisen, s skulle 2016 jammen meg ogs gi deg s f rde dager som overhodet mulig. Bra vi blir kvitt 2016 n gang for alle.

Godt nytt r! 

 

 

Null gaver, null stress

S var det den tiden n igjen, julen nrmer seg med store, bestemte skritt og reklameplakatene skriker etter din oppmerksomhet. "KJP MER!", roper de, mens du stresser avgrde med en lang mental liste over folk du "burde" bruke dine hardttjente penger p. Jeg meldte meg ut av denne kjpefesten for flere r siden. Tanken p skulle bruke flere tusener p kjpe mer rl til folk som ikke trenger (eller nsker seg det) gjr meg litt kvalm. Jeg forventer heller ikke f s mange gaver, bortsett fra et par unntak her og der, som oftest er det et par strikka raggsokker, en krukke med hjemmelaget honning eller et par ferske HB-blyanter. Snne gaver liker jeg, personlige og nyttige.

Jeg vil heller gi deg en pose med favorittkaffen din, en morsom tegning eller en god flaske rdvin, enn bidra til det materialistiske hysteriet julen n har blitt til, selv om det har vel egentlig vrt snn i mange r. Selvsagt, har du barn i familien s forstr jeg at du vil gi dem gaver og opplevelsen du selv hadde i barndommen, men et barn blir ikke gladere av 50 pakker enn 10, eller kanskje 5. Det virker som kvantitet gr over kvalitet, og spesielt n som vi vet at den lille, ste kloden vi okkuperer sliter fordi vi produserer s mye plastdingser og polyesterklr i racerfart, ting som mest sannsynlig ikke vil brytes ned p flere hundre r. 

Nei, sj, la meg slippe.

Jeg trenger ikke flere "ting". Kom p besk og gi meg litt av din tid, det er 100 ganger mer verdt enn gavesett med dusjspe og matchende deodorant, eller enda en "morsom" elektronisk duppetitt jeg m lage plass til i skroteskuffen. 

P julaften skal jeg spise en god middag med far og bror. Min bittelille familie. Minus n hyt savnet mamma, som vi sikkert kommer til grte en skvett over, for det er det julen handler om. Vi kommer til pynte oss litt ekstra og lage maten sammen, eller kjenner jeg pappa rett s kommer han til spille opera p full guffe, mens broren min og jeg regjerer p kjkkenet.

Og det er jo den klisjen julen handler om for meg i hvertfall - familie og venner samles for spise god mat i godt selskap, man fr noen fridager til slappe av og gjre ting man har lyst til. Vi lever i en tid med overflod, vi har alt vi trenger, og har vi lyst p noe s har vi som regel penger til kjpe det selv. kjpe flere ting bare fordi jeg fler jeg m er ikke en del av min julefeiring. 

God jul.