hits

Hva drmmer du om?

Jeg satt p YouTube her om dagen, som jeg ofte gjr nr jeg ikke er p jobb eller er ute og har det moro. Idet jeg klikker meg inn p en kul video om noe jeg liker, fr jeg en reklamefilm slengt i trynet.

En du m faktisk se p og ikke kan skippe. Den s snn ut:

Jeg lente meg tilbake og fikk en drmmeboble over hodet, snn som du bare ser p tegneserier. 

 

TING JEG STADIG DRMMER OM...

klare ting jeg er redd for p sykkelen (og f en sinnsyk mestringsflelse!)

Campingtur til et de sted med flott natur.

Fred p jord.

Reise og oppdage nye steder.

Gjre morsomme ting med gode venner.

Plastforbud.

 

 

TING JEG IKKE DRMMER OM I DET HELETATT

Glattbarberte legger.

Skjerp deg, Gillette. Vi kvinner har faktisk mer interessante ting  glede oss over her i livet enn kroppsdeler uten hr.

 

SPIRITUELL

I det siste har jeg gtt litt dypere i meg selv, rett og slett sonet ut av den sosiale kretsen. Hver dag etter jobb takker jeg nei til det meste av tilbud fra venner og bekjente for dra hjem til min lille hule og fokusere mer p... meg. Jeg har endelig begynt meditere, etter mange r med "jeg burde...", har jeg tatt tak. Det ble appen Headspace i frste omgang. En liten animasjon og en guidet seanse hver kveld. De hyperaktive tankene mine som ofte er roten til bekymring og undvendig tristhet skal vekk! En selvstendig og vakker kvinne (p innsiden) skal frem. Dette har jeg lest masse om p nettet, nemlig. Shit, jeg gleder meg.

Men det er en ting jeg er s utrolig nysgjerrig p. Jeg mtte selvsagt sprre min like spirituelle kusine om dette. Samtalen gikk cirka snn her:

Phew. Heldigvis er det ikke bare jeg som sliter med dette. Denne innebygde kilden til visdom og mange liv som bare ligger gjemt inni meg, det hres rett og slett litt for godt ut til vre sant. Jeg kan stille sprsml INNI hodet mitt og f fornuftige, reflekterte svar? What?! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette fr?

Disse punktene var meget selgende da jeg vurderte denne spirituelle reisen jeg var i ferd med legge ut p. vre "spirituell" har dessverre mange fordommer. Det er jo litt synd at dette for mange forbindes med snne rare veganerhippier med dreads, batikk-klr og oksepiercing i nesa. At man rett og slett er en svevende weirdo fordi man tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte yet. 

Det virker som dette er i gradvis endring. Jeg snakker stadig med venner som har blitt mer opptatt av det spirituelle, folk som driver med yoga, mediterer og tilbringer masse tid i skogen, og jeg mistenker at mye av det er fordi vi lever i en tid med mye ubalanse, bde politisk og ellers i samfunnet. Dt toppet med cirka tusen inntrykk i minuttet hver gang du logger deg p sosiale medier kan bli litt mye i blant. Smarttelefonen er en bunnls kilde til informasjon (og distraksjoner) og jeg tror vi kunne greid oss fint uten alle disse forstyrrelsene som hele tiden krever vr oppmerksomhet. 

Tilbake til meditasjonen. Jeg satte p litt god, gammel Enya og tente et par kubbelys. Ah, dette fltes bra og jeg er helt alvorlig nr jeg sier dette. Noen ganger setter jeg meg p sofaen min med beina i kryss og bare stirrer ut i luften. Trekker inn luft gjennom nesen, puster ut gjennom munnen. Det er en srdeles behagelig aktivitet nr man frst greier riste av seg rastlsheten. Mitt gamle jeg hadde nok bare himlet med ya og sett dumt p meg...

S fr vel bare tiden vise om denne (for yeblikket) litt uoppnelige kvinnen inni der kan komme frem etterhvert og dele litt visdom med lille, fysiske meg. I mellomtiden skal jeg puste inn med nesa og ut gjennom munnen samtidig som jeg tenker svrt positive tanker.

Namaste!

Tips for bli "pen" // Vol. II "Sminke"

Da flger jeg opp forrige ukes innlegg med et nytt et. I dag skal vi snakke litt om hvordan du kan ommblere hele ansiktet med hjelp av litt kosmetikk. H? Jo, hr n. Contouring hadde vel sitt store gjennombrudd for oss "sivile" rundt 2009, dette husker jeg fordi jeg ble sugd inn i sminkeguruenes verden p YouTube, der jeg ble sittende apatisk foran skjermen og se p sminketutorial etter sminketutorial uten blunke, fr jeg plutselig spacet ut og vknet til bevissthet ved kassa p MAC og hadde nettopp trukket kortet p et firesifret belp for noen veldig dyre produkter jeg egentlig ikke trengte.

Vi har alle vrt der. Det er lett la seg pvirke av slik propaganda, det er tross alt skapt for treffe oss der vi er litt ekstra myke. Ser man plutselig at folk som har peiling bruker en liten, transparent silikonklump til blende ut foundation med, s blir man jo nysgjerrig. Er dette noe for meg? Kanskje dette er lsningen p alle mine problemer? Vil jeg hate meg selv litt mindre og fle meg vakker (p inn- og utsiden) hvis jeg begynner gni inn sminken min med denne hver morgen fr jeg drar p jobb? Det var forresten et retorisk sprsml, jeg har ikke svarene p alt!

Men tilbake til contouring. Det er litt som vre tryllekunstner. Eller bare vanlig kunstner egentlig. Er du dyktig kan du omtrent male et vakkert maleri p ditt vanlige ansikt og ingen vil ane at du ikke ble fdt s vakker og definert som du er i dag.

Hater du nesa di? Tegn noen vertikale, brune streker p sidene og blend i vei. Fleskete kinn? Tegn noen brune streker der du burde hatt kinnbein og ta-da! Du har plutselig ftt sylskarpe kinnbein som ville gjort Kate Moss litt misunnelig. S kan du gjre motsatt med en highlighter. Trekk frem det du liker best i ansiktet, slik at resten bare synker bakover og holder seg i bakgrunnen. Er man heldig vil resultatet se cirka slik ut:

yenbryn er ogs veldig viktig. "Brows on fleek" er ikke noe man br ta lett p. Det er mange jenter p Instagram som lever av ha rare bryn. Brynene ser litt ut som de er stjlet fra en drag queen og kommentarene bare raser inn p hvert innlegg. Folk tgger vennene sine i kommentarfeltet og bare, "Hah! Sjekk de bryna der a! LOL." Men snne Instagram-stars driter i de negative kommentarene og kjrer p med enda mrkere brynpudder, s bare LOLer de hele veien til banken. Ka-ching! 

Er du litt lat eller har drlig tid om morgenen fins det et annet alternativ. N kan man tatovere sm, falske hr rett p huden, ogs kalt microblading. Det er best  bestille time hos en "sertifisert behandler", som tte av ti ganger betyr at "artisten" har vrt p et halvt dags microblading-kurs og ftt diplom (gratulerer!), fr hun hakker ls med mikronlene som skal fre pigmenter inn i ansiktshuden din for evig og alltid. 

Skjnnhetsbransjen i 2017 er virkelig noe for seg selv. 

Tips for bli "pen" // Vol. I "Vipper"



Hei, hei, jenter! Jeg er her for dele litt visdom med dere. Du skjnner det at sjansen for at du er bra nok i dagens samfunn er ganske liten. For vre helt rlig vil jeg trre pst at 85% av dere som sitter og leser dette n, er rett og slett ikke bra nok "au naturel". Snn utseendemessig alts, kan jo hende dere har helt supre personligheter og er smarte, men det betyr fint lite nr du skal legge ut en selfie og vil ha et par hundre likes, h? Dagens skjnnhetsidealer har skyhye krav, og det er srdeles f som kommer gjennom det bittelille, trange nlyet (spesielt med de store rumpene, men det er et heeelt annet innlegg).

Men jeg har gode nyheter! Har du penger s kan det meste lses. Denne uken handler det rett og slett om ynene. Eller lettere sagt, yenvipper.

Du trodde at du ble fdt med yenvipper for holde rusk og annet smtt ute av det sarte yeeplet, sant? FEIL! ynene er vinduene til sjelen, og vinduene skal helst dekoreres. Populritet, selvtillit og lykke vil vokse i takt med antall hr som er limt over hvert ye, og det skal helst ligne p en liten feiekost.

Det er ganske sykt tenke p de stakkars menneskene som levde for 30 r siden som ikke engang hadde mulighet til skaffe seg vippe-extensions. At folk i det hele tatt ble forfrt uten en svart, hrete larve hvilende p hvert yelokk er for meg et under. 

Da var frste del i denne skjnnhetsserien ute. Husk, nr det gjelder vipper: More is more!

Greier du balansere en klump med vipper p strrelse med en krkebolle p hvert yelokk kan jeg garantere deg at du vil merke en umiddelbar forandring til det bedre i ditt liv. You go, girl!

Forpliktelser er for tapere



Vet du hva jeg liker? Udefinerte forhold. For hvor fett er det ikke leke kjrester med en man liker skikkelig godt, men ikke f noen av godene som en kjreste fr? Forpliktelser ass, verste jeg vet! Det er S slitsomt ha forpliktelser til noen, for tenk om de skulle finne p forlange noe av lille, frie meg? Nei, nei. Jeg vil vre fri - som en fugl, der jeg flakser med de sm, patetiske vingene mine for ikke styrte i bakken.

Jeg vil helst flakse fra det ene udefinerte forholdet til det andre. Det kaller jeg frihet. Og nr noen begynner forlange noe av meg s er det bare si takk for meg og hadet bra, du fortjener s mye bedre enn meg! Jeg sa jo at vi ikke var p vei til bli kjrester. Haha, hrer du drlig? Det at jeg har ligget med deg, chattet med deg i timesvis flere kvelder i uka, kjrt langt for henge med deg eller kjpt julegave til deg har ingenting si. Dette visste du fra starten, din dumming.



Dette skal vre et enkelt og ukomplisert forhold, det vi har i mellom oss. Vi kan henge og kose oss glgg ihjel i hverandres selskap, men vi er to frie individer som i hvertfall ikke er i et forhold og som lever uten noen forpliktelser overfor hverandre, s hooke opp med andre er ogs helt OK. Vi skylder hverandre ikke en goddamnshit. Serr, jeg blir ikke sjalu engang. Du er den mannen jeg tenker MEST p alts, av alle de andre mennene jeg tenker p, s er du liksom nummer n. La oss si at jeg tenker p Mann 2 og Mann 3 i cirka tjue minutter til sammen per dag, s tenker jeg p deg minst tretti minutter per dag. Og du er jo ikke kjresten min, s dette m du bare akseptere. Vi forlanger ingenting av hverandre liksom. Og det er digg.

Og kanskje det fineste med dette flotte, udefinerte forholdet, vet du hva det er?

Det er s spennende at jeg aldri vet om du hooker opp med andre nr du ikke er sammen med meg i helgene. Jeg liker leve p kanten, vet du. Synes det gir livet litt ekstra fart og spenning. Uvitenhet er gy! Adrenalinkick som treffer rett hjem i mellomgulvet som et trippel karatespark p speed nr det gjres skikkelig riktig. 

S skl til alle dere der ute som er i herlige, udefinerte forhold! Dere er jammen heldige.


 

Unge lovende GIRLS



En av de store snakkisene det siste ret har vrt NRKs nye TV-serie, Unge lovende. Det er snne ting som gjr meg glad. Ekte mennesker, samtaler som jeg selv kunne hatt med mine venner, ingen anstrengte, kleine stirreseanser ut i lse luften, og minimalt med liksom-frigjort, gapskrattende nakenbading i ferskvann. Unge lovende fr det til virke s naturlig enkelt lage bra, troverdig TV - s hvorfor fins det ikke mer av det?

Kall meg en typisk jente av min generasjon. Ja, jeg innrmmer at jeg likte Sex og singelliv, mest fordi det fltes som den lille venninnegjengen som kunne holde meg med selskap, uansett nr p dgnet. Jeg hadde et nrt forhold til Venner for livet, men jeg tror det er den familire, nittitallsnostalgien som kicker inn mest nr jeg flipper innom en re-run p TV n. Jeg digga Dexter, Mad Men og American Horror Story (frste sesong er s klart best), og Six Feet Under, Weeds og Orange is the New Black... 

Og Girls.

Girls er litt elsk eller hat. Jeg forstr komplekset folk har med Lena Dunham, der hun velter sine usympatiske valker og spisse pupper s hemningslst og ugrasist over skjermen. Hun er ikke egentlig spesielt likandes som person, litt for egoistisk og lat til at man tr innrmme at man identifiserer seg med henne. Men likevel s nr det frem til mange. Og jeg tror, i hvert fall nr jeg snakker for meg selv, at mye av grunnen til at jeg liker Girls og Unge lovende, er at det handler om gutter og jenter i en bestemt aldersgruppe som har store ambisjoner om hva de vil her i livet. Du er kreativ, du er hardtarbeidende, du er unik og du skal ikke bare nye deg med et middelmdig yrke... du skal leve ut alle dine drmmer, for faen! 

Helt til du begynner skjnne tegninga.

Som barn trodde jeg virkelig p folk nr de sa at jeg kunne bli akkurat det jeg ville som voksen. Jeg tenkte at hvis jeg bare jobbet hardt nok for noe, s ville jeg greie det. En fin og naiv liten tanke, som for hvert r man lever, falmer og krymper bittelitte granne. For det kommer en tid, der du lrer  kjenne dine begrensninger, og det er ikke alltid s lett svelge den virkelighetspillen. Det at jeg er fdt med retningssans p lik linje med Christopher Colombus sin, for eksempel, har jeg lrt akseptere og leve med s godt jeg kan (og takk og pris for Google Maps p mobilen). 

Jeg husker godt hvor jvlig jeg synes mattetimene p ungdomskolen var, hvordan lreren pinte meg opp p tavla hver eneste time, for s latterliggjre meg foran klassen mens jeg vitset meg frem til et helt usannsynlig svar. Jeg forstr jo n at han sikkert bare ville lre meg at jeg burde gjre matteleksene mine. Men tall var aldri min greie, det beviste jeg heldigvis bde i norsk- og engelsktimene. N fr jeg betalt for skrive morsomme ting for diverse mediehus i landet.

Jeg har ogs en regnskapsfrer som redder livet mitt hver gang selvangivelsen skal leveres. Og det er jeg veldig fornyd med. (Takk, Grete, I lv u!)



Men det er ogs nr man har ndd en viss alder at man begynner forst at drmmen om leve 100% av kreativiteten, ikke er s realistisk alltid. Kanskje man m ha seg en litt uinteressant dagjobb for betale leia hver mned, eller kanskje man m takke ja til litt kjipe, streite oppdrag for ha mat p bordet. Man gjr det man m for leve.

Jeg kjente meg s godt igjen i Nenne (spoiler alert? jeg referer i hvert fall til en scene i Unge lovende!), der hun vrir seg med utlmodighet nr en serveringsjobb drar ut i morgentimene, mens hun helst vil hjem og skrive ferdig boken sin. Det kribler ofte i fingrene etter dra hjem til min lille hule, der jeg kan stenge alle folk ute og bare leve ut de sm, kreative idene mine som skribles raskt ned i en gul Moleskine. Men jeg minner meg selv ogs p en tid hvor jeg kun hadde det kreative, og det aldri f endene til mtes var heller ikke spesielt inspirerende i lengden, uansett hvor kult det hrtes ut i en "bli-kjent-samtale" p fest.



Tiden vi lever i krever litt for mye av unge, ambisise mennesker. Siden alt har blitt s tilgjengelig - bde av musikk, TV og lesestoff, s har vi kanskje ogs blitt litt for utlmodige? Vi trenger ikke lenger vente en uke p neste episode, vi kan bare trykke oss videre til neste med det samme. Vi trenger ikke lenger vente p kjrligheten - vi kan oppske den p Tinder og g p date samme kveld. Vi har rett og slett drlig tid med alt. Vi vil helst ikke vente p suksessen etter mange rs hardt arbeid, vi vil helst ha den N (mens man fortsatt er ung og lovende, selvsagt). Det at vi hele tiden blir pmint om alt det fantastiske andre oppnr daglig via sosiale medier gjr ikke saken noe srlig lettere leve med.



Det er n ting jeg bet meg spesielt merke i under et intervju med de tre hovedrollene i Unge lovende, nemlig det at de ble s skuffa da de skjnte at voksne vet heller ikke hva de driver med.

For meg var det betryggende hre at vi er flere som har kommet til denne konklusjonen.

Men det er kanskje det livet handler om, at vi er alle like "clueless" og prver bare gjre valg som gir mening for oss selv, og som forhpentligvis gjr den lille lommen med tid vi har ftt utdelt her p kloden til en tilvrelse vi kan se tilbake p med et smil om munnen nr tiden er ute.

Husk at Unge lovende sesong 2 har premiere p NRK1 fredag 20. januar!

(Og undertegnede gleder seg masse)

 

 

Nyttrs-FOMO



Man skulle tro at jo eldre man blir, jo klokere blir man. Men det stemmer jo ikke litt engang! Her er beviset. Selv om jeg har resonnert meg frem tidligere til at nyttrsfesten bare er oppskrytt, antiklimaks og som regel ikke s heftig som man skulle tro og hpe, s greier jeg liksom ikke legge det fra meg.

Det er fordi jeg lider av... FOMO!

Eller "Fear Of Missing Out" som det s fint heter. Jeg stritter imot, vil ikke vre en del av hysteriet, planleggingen og forventningspresset. Men likevel har nyttrsplanene mine hoppet rundt som en nervs gresshoppe p amfetamin de siste ukene. Serist, jeg har snart reist rundt hele landet i mine hypotetiske nyttrsplaner som ikke har blitt noe av. Jeg er sliten og kvelden har ikke engang begynt!

Planene har variert p en skala fra 1 til 10.

#1 - ligge i sengen alene i Oslo og grte meg i svn (neida):



#10 - dra til Hemsedal og distrahere meg fra livets harde virkelighet ved ta meg inn p en 18-mannshytte og ha konstant promille i 72 timer i strekk.

S fikk vi plutselig lyst til dra til Sunnmre for kjre snowboard, der skulle snen visstnok vre helt SINNSYK! ...helt til den ikke var det allikevel. (Ikke fikk vi pengene tilbake for hytta vi bestilte heller, s Nyttrsfeiring Volume II skjer en gang i februar...)

Vet ikke hva det er jeg er s innmari redd for g glipp av, vi vet alle at uansett hvor mange mneder i forveien du planlegger den hellige nyttrsfesten, s blir det aldri rets Fest. S la oss legge forventningene noen hakk lavere da, dere. 

Du skal smette inn i den glitrende kjolen (eller dressebuksa, for de som liker det) som har blitt litt trang etter romjulens overdrevne spiseorgie, s skal du drikke deg litt brisen p noe sprudlende, mens du smprater med sidemann om jobb/utdanning/nyttrsforsetter, en samtale mest sannsynelig ingen av dere vil huske om en uke.

S nrmer klokken seg midnatt, du slenger p deg en boblejakke og trkker ned hlene p skoene til en fremmed fr du subber ut med de store skoene p verandaen. Der fr du en liten fruser som knitrer hpefullt i nyaktig 8 sekunder fr den slukner. Tken vil gjre at du ikke ser en dritt av det dyre fyrverkeriet folk har brukt en halv mnedslnn p, s gr du inn og drikker litt mer, mens du tenker p at du m nyte de siste snusene/rykene, for i morgen "skal du slutte".

S vkner du opp med hangover 1. januar og tenker det er litt trist at i tillegg til ta fra oss bde den ene og den andre store musikeren/skuespilleren/kjendisen, s skulle 2016 jammen meg ogs gi deg s f rde dager som overhodet mulig. Bra vi blir kvitt 2016 n gang for alle.

Godt nytt r! 

 

 

Null gaver, null stress

S var det den tiden n igjen, julen nrmer seg med store, bestemte skritt og reklameplakatene skriker etter din oppmerksomhet. "KJP MER!", roper de, mens du stresser avgrde med en lang mental liste over folk du "burde" bruke dine hardttjente penger p. Jeg meldte meg ut av denne kjpefesten for flere r siden. Tanken p skulle bruke flere tusener p kjpe mer rl til folk som ikke trenger (eller nsker seg det) gjr meg litt kvalm. Jeg forventer heller ikke f s mange gaver, bortsett fra et par unntak her og der, som oftest er det et par strikka raggsokker, en krukke med hjemmelaget honning eller et par ferske HB-blyanter. Snne gaver liker jeg, personlige og nyttige.

Jeg vil heller gi deg en pose med favorittkaffen din, en morsom tegning eller en god flaske rdvin, enn bidra til det materialistiske hysteriet julen n har blitt til, selv om det har vel egentlig vrt snn i mange r. Selvsagt, har du barn i familien s forstr jeg at du vil gi dem gaver og opplevelsen du selv hadde i barndommen, men et barn blir ikke gladere av 50 pakker enn 10, eller kanskje 5. Det virker som kvantitet gr over kvalitet, og spesielt n som vi vet at den lille, ste kloden vi okkuperer sliter fordi vi produserer s mye plastdingser og polyesterklr i racerfart, ting som mest sannsynlig ikke vil brytes ned p flere hundre r. 

Nei, sj, la meg slippe.

Jeg trenger ikke flere "ting". Kom p besk og gi meg litt av din tid, det er 100 ganger mer verdt enn gavesett med dusjspe og matchende deodorant, eller enda en "morsom" elektronisk duppetitt jeg m lage plass til i skroteskuffen. 

P julaften skal jeg spise en god middag med far og bror. Min bittelille familie. Minus n hyt savnet mamma, som vi sikkert kommer til grte en skvett over, for det er det julen handler om. Vi kommer til pynte oss litt ekstra og lage maten sammen, eller kjenner jeg pappa rett s kommer han til spille opera p full guffe, mens broren min og jeg regjerer p kjkkenet.

Og det er jo den klisjen julen handler om for meg i hvertfall - familie og venner samles for spise god mat i godt selskap, man fr noen fridager til slappe av og gjre ting man har lyst til. Vi lever i en tid med overflod, vi har alt vi trenger, og har vi lyst p noe s har vi som regel penger til kjpe det selv. kjpe flere ting bare fordi jeg fler jeg m er ikke en del av min julefeiring. 

God jul.

 

Sad but true



Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris p de sm tingene. Er det en tanke som slr meg hver eneste kveld nr jeg legger meg, s er det det at sengen min er hyt oppe p lista over favoritter i livet. Sad, but true. God mandag!

Fkk boligmarkedet



Etter ha tenkt p at jeg sikkert burde prve komme meg inn p boligmarkedet de siste syv rene, har jeg endelig ftt den gyldne gullbilletten, ogs kalt Finansieringsbevis, inn til dette hellige paradiset alle snakker s varmt om. Mtte bare utlevere alt av konomiske hemmeligheter, nringsoppgaver og grumsete pengeinformasjon til banken fr jeg fikk klarsignalet om at jeg kunne begynne se etter leilighet. Hurra!

Jeg begynte frst fantasere om et lite 2-roms krypinn for meg selv, der jeg kunne tilbringe noen minneverdige r av min frie trettirstilvrelse, fr en eventuell mann/hund/katt ramler inn i mitt liv og snur alt p hodet. Men ja, to rom burde jeg jo ha. Kanskje en liten balkong ogs? Ser p bildene at det er mange sm, ste balkonger med oppdekte bord som inneholder bde croissanter og nytrukket kaffe, fotografert med den videste vinkelen du kan tenke deg. Dette s lovende ut, jeg elsker jo  drikke kaffe p balkonger.

Og spise croissant.

S begynte jeg g p visninger. Det har aldri sltt meg fr n, men det g p visning er som ha en ekstra deltidsjobb man ikke fr betalt for. Man m hver dag sjekke finn.no og se om det er noe nytt, og s er utfordringen  faktisk huske mte opp p visningen nr den tid kommer.

Men, uff, s naiv jeg har vrt i hele mitt liv. Det sies at timing er alt her i livet, og da har jeg muligens valgt det verste tidspunktet i historien for kjpe min frste leilighet. Boligmarkedet har bokstavelig talt sprengt foran trynet p meg og jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal f presset meg inn i et marked som ikke nsker meg LITT velkommen en gang. Jeg pleier like en utfordring alts, men akkurat n fler jeg litt maktls og ubrukelig. Senk forventningene, sier de. Jada, svarer jeg, jeg prver!

For det frste m jeg si at jeg er mildt sagt sjokkert over antallet anstendige, voksne mennesker som kryper opp en bratt stige for legge seg i "kyesengen" sin hver kveld, med maks 40 cm pusterom over ansiktet nr de legger seg horisontalt. Dette m da true befolkningen p et vis, for med s mange voksne mennesker som sover i sm kyesenger over sine bittesm Ikea-kjkken, s fatter jeg ikke hvordan noen i det hele tatt "fr" seg noe?

Blir ikke barn av bo p 17 kvadrat p lkka, for si det snn. Og er man singel blir det vel heller ikke spesielt stas med one night stands, der man m ligge side om side og holde hender, eventuelt tafse p hverandre i blinde, fordi alt annet blir vanskelig p grunn av plassmangel. Men noen folk skulle serist hatt en stjerne i boka for hvor mange funksjoner kreativiteten har ftt trykka inn i et sovembel/skap/kommode/kontorplass/kjkkenhjrne/bad. 



Man m ogs kunne forst sprket. Jeg leste om en "spennende 2-roms leilighet med sjarmerende lsninger" her om dagen. Det viste seg vre en gammel kebabsjappe som hadde blitt gjort om til en "leilighet". Tipper det er sykt sjarmerende vkna klokken fire en sndag morgen fordi noen sultne og fulle mennesker str og hamrer p dra og lurer p hvorfor i all verden du har stengt s tidlig.

Denne uken har jeg vrt spent tilskuer p tre budrunder. Alt gikk for ca. 700k over takst. Det er s motiverende for oss enslige frstegangskjpere, alts. S m man liksom g i seg selv og virkelig finne ut hva man vil... Bo p 17 kvm innenfor ring 3 og punge ut over 3 mill., eller bo s langt ute at man mister kontakt med hele sivilisasjonen fordi det er et ork ta banen i n og en halvtime n vei for rekke den kaffeavtalen i byen klokken 18. 

Og jeg er fullt klar over at det ikke er en menneskerett bosette seg i egen leilighet i Oslo sentrum, kjre deg som alltid ppeker dette i kommentarfeltet p en boligmarkedsartikkel p en nettavis.

Det hadde bare vrt jvlig digg ftt muligheten.

It's complicated

Det er ikke mange land i verden som skriver like hyppig om vret i sine strste, nasjonale aviser som Norge. Sommervret (les: solen og 20-plussgradene!) er som den ustabile typen/dama du aldri helt fr taket p - uforutsigbar, dukker opp uanmeldt nr du minst venter det og forteller deg heller aldri hvor lenge besket varer. Du blir selvsagt veldig glad for besket, men det tar alltid s brtt slutt. S blir du sittende der alene med lengtende tanker om den deilige tiden dere fikk sammen, med en rumlende sult som aldri blir helt mettet. Ah, den flelsen av bare nske seg litt til!

Vi har alle et komplisert forhold til den norske sommeren.

"Sommeren gjr et comeback - utrolig, men sant!" kunne jeg lese i VG-feeden for noen dager siden. De brukte den store fonten, du vet den de bruker nr det er skikkelig viktige greier. 


Jeg husker godt hvor rar folk synes jeg var da jeg var p familiebesk i Portugal i tenrene. Bestemor og bestefar hadde en bakgrd med masse trr som ikke slapp inn noe srlig med solstrler, og nr ingen kunne kjre meg til byens badebasseng ble jeg p trass svrt kreativ for oppn den lekre brunfargen som var s viktig for en fjorten r gammel jente. Brunfarge var tross alt levende bevis p en meget vellykket ferie i sydlige strk, og kilden til status-poeng ved skolestart.

Solen har en mektig rolle i en nordmanns liv. Er det ikke nok av den, da srlig om vinteren, blir man litt deprimert. Kommer den uanmeldt, kaster man alt man har i hendene og nrmest lper ut dra for rets frste (eller siste?) utepils, uavhengig av rstid og temperatur.

En selverklrt livsnyter takker aldri nei til utepils i sola!

Fr hpe sommeren kommer snart tilbake bare n gang til fr den stikker for godt da, om s bare for n dag...

 

Angst p en lrdag



S tok meg en tur p byen i gr da. Var p Angst. Bra navn p et utested, for det er liksom den flelsen som slr meg sterkest nr jeg m plye meg gjennom en svett, alkoholisert folkemengde hver gang jeg m p toalettet som er plassert innerst i lokalet. Jeg har jo egentlig sluttet g p byen, orker liksom ikke folk, ser s mange av de hver dag p jobb, vil helst bare vre alene i senga med Macbooken p fritiden min.

Vi satt ute, venninna mi og jeg. Det er hyggelig i ca. ti minutter fr det kommer to kjekkaser og dumper ned i de ledige stolene ved bordet vrt. Jeg er en hflig, konfliktsky people-pleaser, s kunne selvsagt ikke si annet enn "Jada, de stolene er kjempeledige!" Han ene er jvlig pen, men jeg tror jeg har blitt s klok med alderen, at jeg vet altfor godt allerede at snne pene gutter m man holde seg langt unna. Vi prater litt tull, jeg viser han pene de nye bl rulleskytene mine (p et bilde sklart, gr ikke p byen med rullerskyter) og han gr inn p Instagramen min og begynner flge seg selv. Sjarmerende, jeg vet.

Han andre, kameraten til han pene, forteller meg at han er skuespiller, og jeg bare,"Jeg er servitr p Hotell Csar, vet du!" s flte han sikkert at vi bondet p et helt nytt niv. Jeg er ganske flink til f folk til tro at vi har en connection, er egentlig derfor jeg mtte slette Tinder til slutt, alle jeg mtte p trodde vi var sjelevenner og det ble litt slitsomt i lengden. 

Etter en halvtime med samtaler der ingen hrer hva noen sier, s bestemmer de seg for g videre. Like greit, tror de skjnte at det ikke hadde blitt noe p dem allikevel. Jeg puster lettet ut og tar en slurk av len min. Vi fr vel ikke pna kjeften for starte en ny samtale om livets utfordringer engang, fr et nytt radarpar kommer og setter seg ved bordet vrt. 

De er polske, fr ikke med meg navna, han ene snakka s rva engelsk og jeg var vel ikke interessert nok til be han gjenta seg. Det eneste han greide si til meg var "It saaacks, it saaaacks, my english, it saaaacks." Og jeg bare, "Yes, your English sucks." Jeg var ikke spesielt grei mot noen av de, han ene sa jeg mtte smile mer fordi jeg hadde s vakkert smil, og snt gjr meg bare s forbanna. Jeg smiler aldri p kommando.

Men de ble sittende og tok ingen hint, uansett hvor mye vi himlet med ya, s vi bare prvde fortsette jentekvelden vr s godt vi kunne, selv med to kule sidekicks, han ene med drlig nde og han andre med en rumpetaske (!) fylt til randen med polske Marlboro Lights, ved vr side.

Rart med det, polakkene synes tydeligvis at vi var drithyggelige, sikkert p grunn av sprkbarrieren, for de ble sittende hele. jvla. kvelden. Det toppet seg da Rumpetask dro meg i armen og bare "Let's dance! Come aaaaaan!" Jeg var ikke spesielt gira p danse med han. Etter ha takket nei til dansen p ti forskjellige mter velger jeg heller mingle litt med alle de fulle, fremmede folka p dansegulvet p vei til do. Det er klamt og len skvalper ut litt etter litt, men det er 100 ganger bedre enn danse med en fremmed mann som gnir tissen sin mot lret ditt, mens han vever de seige fingrene mellom dine, liksom.

Nr vi endelig reiser oss for g spr han om vi skal kline (!) og jeg bare Nei, n m du gi deg.

S dro jeg hjem alene.

 

 

Tom for tegning



Helt om dagen, helt om fkkings natten.

Serist, skulle realisere seg selv kreativt p siden, samtidig som man har en stabil inntekt p en kontorjobb som forhpentligvis vil overbevise banken til gi deg et boligln en vakker dag, er ikke en dans p roser. Men snn har det n blitt. Jeg har to 100% stillinger, jeg! Disse forbanna ambisjonene, alts.

Noen ganger skulle jeg nske at jeg ikke hadde s store planer for meg selv. Flytt ut til skogen, finn deg en snill mann og lev av hjemmedyrkede poteter og gulrtter, liksom, mens resten av verden sliter seg gamle og stapper lommene fulle av pensjonspoeng i det store, travle bylivet, der man forurenser vr lille klode, ett kaffelatte pappkrus med plastlokk av gangen.

Jeg blir ofte litt sliten av bylivet. Synes alt gr for fort, men likevel for sakte. Ukene spinner forbi, frst er det mandag - og poff! s var det sren meg fredag igjen. Jeg bodde jo tre r p bygda, s det er ganske ironisk at jeg n sitter her og bare drmmer om en hverdag uten e-post og kollektivtrafikk der alle sitter med knekk i nakken, mens de drukner i det virtuelle, selvopptatte 4G-universet. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje minne dere p at jeg er her, selv om det i perioder er langt mellom blogginnleggene. Denne vinteren har jeg vrt produktiv p de kalde vinterkveldene. Jeg skal faktisk vre med gi ut en bok straks! Mange sene, svnlse kvelder med hardt arbeid blir snart levert i mine hender i bokform. Det er ganske sykt. Og veldig, veldig spennende. (Mer om det senere.)

Poenget var bare at selv om jeg har masse tanker og skriver de ned, s er jeg litt tom for tegninger akkurat n.

Men jeg kommer plutselig tilbake. Og da med litt fornyet tegne-energi. Peace out.

Det forbanna hysteriet



Er det bare meg, eller har det rabla for den generelle norske befolkningen? Eier ikke folk litt viljestyrke eller evne til ikke la seg rive med av snne medieskapte hysterier? Jeg snakker selvflgelig om da jeg skulle en tur p Coop i gr, for  handle inn litt snacks og godis til dagens hjemmekontorkt med kollegaer. "Kanskje litt smgodt til kaffen hadde gjort seg?" tenkte jeg, i det jeg slepte den digre handlekurven p strrelse med en liten, rd campingvogn etter meg mellom butikkhyllene.

Men det kunne jeg bare glemme.

For etter ha ftt annonsert i alle riksdekkende medier at smgodtkrigen hadde presset prisen helt ned til latterlige 2,90 kroner per hekto, s kunne jeg vel bare takke meg selv for at jeg ikke hadde tatt meg tid til lpe om kapp med naboen og fylle ryggsekken til randen med salte fisker, lakriskritt og sure hodeskaller i forrige uke. Det var faktisk ikke mer enn et par snne kjipe, hvite og oransje rundinger med myntesjokolade i midten igjen, men hvem er det som liker dem, egentlig? 

Det er vanskelig huske tilbake til tiden fr sosiale medier, jeg har tross alt vrt trofast medlem av Facebook-klubben i ni r. (Herregud.) Men, serist, var det snn fr sosiale medier og? Jeg fler at med jevne mellomrom, s er det et eller annet som gjr at folk gr amok og mister alt som heter fornuft. Og da er spesielt p Fjasboka jeg fr denne masete, og som regel uviktige informasjonen tredd nedover hodet opp til flere ganger daglig, i en ubestemt periode.

I gamle dager var det selvflgelig litt morsomt, da de f nave menneskene som gikk p rets aprilsnarr troppet opp p Rema 1000 med plastbtte, i tro om at de skulle f melke sin egen ku, eller da de (trolig) samme folka kom for fylle en btte med vin p polet, for s stille litt rde i mosen p forsiden av lokalavisa p 2. april, med en god dose selvironi og et skjevt smil om munnen, med ei lita plastbtte dinglende ved sin side.

Fr internett var det rett og slett vanskeligere ta en bakgrunnssjekk fr man dro ut p ekspedisjon, dere er unnskyldt.


N til dags fler jeg at det hele tiden er noe som "tar av" p nettet. Jevnlig blir en og annen artikkel eller video delt som pesten p Facebook. Delt av n venn, s tre, s femten, s tjuefem - som gjr at jeg til slutt m sjekke den ut (mot min vilje), bare for se "what the fuss is all about".

Jeg hater flge strmmen. Jeg kan nesten ikke se p TV-serier lenger, fordi det er s mange som maser daglig om hva jeg burde se/hre/lese p. Game of Thrones. Making a Murderer. Bla, bla, bla. Kanskje nr hypen har lagt seg, s kan jeg se p det jeg vil i fred og ro - i mitt eget tempo. 

Det er kanskje derfor jeg stort sett ikke er tilhenger av hytider, merkedager og medieskapte fenomener. Er det Den Internasjonale Pannekake-dagen, sier du? Da lager jeg hjemmelaget pizza med fetaost og pepperoni p pur faen. Har julemarsipanen meldt sin ankomst i butikken og vi er fortsatt i oktober? S fint, den marsipanen skal ikke bli med MEG hjem med det frste. Det var en dobbel kommersiell hurra da Valentine's Day og morsdag havnet p samme sndag i r, m jeg si. En fin, liten pminnelse om alt jeg ikke har her i verden, takk skal du faen meg ha.

Dere tjente dessverre ikke n krone p meg den dagen.

Og jeg skal ikke engang begynne uttale meg om hva jeg synes om Black Friday. For kjre, lille Norge, du trenger ikke slurpe i deg alle amerikanske komersielle merkedager. Halloween er p en mte mer enn nok, spr du meg.

Jeg synes bare det er s merkelig hvordan folk er s lett pvirkelige og lar seg rive med av den ene kjpefesten etter den andre, bare fordi de leser om det i nettavisa. Kanskje jeg endrer mening en vakker dag, men for n, s er det JEG som bestemmer om jeg har lyst til spise meg kvalm p sjokolade - uavhengig av om den er hjerteformet/eggeformet/nisseformet. Ikke PR- og reklamebyrene. Ikke kapitalistene. Ikke Jesus.
JEG bestemmer.

(God pske.)

Instagram er det nye Tinder

N har jeg vrt singel i nyaktig ett r, dette feiret jeg selvsagt med en stor kake med masse glasur p, for jeg kan melde at det har vrt et helvetes innholdsrikt r! Litt turbulent, det mjeg innrmme, det var jo en utfordring g fra den kjente, trygge samboertilvrelsen til plutselig mtte flytte tilbake p kollektiv og legge seg ut p kjttmarkedet igjen. Men det gr greit, jeg lever jo fortsatt, gjr jeg ikke? Jeg har uansett lrt masse, bde om meg selv og om livet generelt, s jeg tenkte jeg kunne dele litt av min visdom.

Tinder var gy i frsten, men det ble fort gammelt. Det som frst var en fin liten app man kunne trykke seg inn p nr man kjedet seg litt (p do) eller trengte litt bekreftelse, ble for meg en heseblesende, tidskrevende hobby, der jeg flte altfor mange fremmede mennesker ville ha et lite "uforpliktende" jafs av den dyrebare tiden min. Det var liksom frst da jeg forsto hvor kort livet var.

Hver gang jeg ser en fyr p trikken p vei til vorspiel en fredag kveld, der han sitter og flikker uskyldige jentefjes til hyre og venstre, som om han var Gud, med et cocky smil om munnen og et par promille i blodet, da fr jeg litt lyst til spy.Denne kyniske holdningen til dating og menneskerelasjoner har jeg ftt nok av, og det er derfor jeg rett og slett mtte melde meg ut. Stopp karusellen, jeg vil av!

En annen ting som plaget meg med Tinder (og Happn og, forsvidt) var at den kutter vekk den frste biten av et forhold- nemlig det spennende, frste mtet. Vet ikke hvordan det er med dere, men de folka jeg har falt hardest forer de jeg mtte p dajeg minst ventetdet. Det kan vre alt fra han litt rare fyren du gikk p ungdomsskolen ogaldri snakket med, som plutselig dukker opp p reunion og viser seg vre skikkelig kul og interessant i voksen alder. Eller en random slektning av en venninne som du ikke engang visste fantes.

Og uansett, smart som jeg, s er jeg alltid et steg foran nr det gjelder snt. Men jeg deler gjerne hemmeligheten med dere, for s hyggelig er jeg.

Jeg har nemlig oppdaget noe som ikke mange vet. Instagram er jo ti ganger bedre for sjekking! For det frste er det mye enklere finne den typen man liker, gjennom blant annet hashtags. Liker du jenter som ryker weed, driver med yoga og har tribaltatoveringer? #weed #tattoo #yogagirl = tada! Med geotagging kan du til og med se hvor de bor, s spane litt p ditt neste offer fr frste tilnrming er veldig gjennomfrlig. Eller kanskje du er svak for sm, skjeggete menn med srlands-dialekt og katt! Say no more: #kristiansand #quartfestival2015 #catlover #hipster. Vr s god.

Teknologien n til dags er jo ganske utrolig. Tar en tur ut p lkka n, jeg. You know where to find me. #shortgirl #akuaku#ipa#rocknroll

Redd den norske kvinne!

Det er et program som jeg ser p TV iblant... Det handler om to sprudlende, britiske kvinner, som av en eller annen merkelig grunn har forvillet seg inn i en vilkrlig norsk by eller tettsted, forskjellig for hver episode, s klart. P slep har de et kamerateam. De peiler seg inn p slitnekvinner med grilldress, tights og/eller piercing i yenbrynet. Kvinner som har poser under ynene, mens de famler apatisk mellom butikkhyllene og ser ut som de ikke har tatt en dusj p kanskje ett r. Hva er greia?

De henvender seg til Sliten Kvinne,som p gebrokken norwenglish kan fortelle at hun har syvbarn og liksom... har glemt seg selv litt oppi det hele. Sorry, dette fr meg til tenke p alle de gangene damer med nyfdt unge bare, "Har ikke dusja p en uke! Alle klrne mine lukter spy!", s gltter jeg bort p Fotballfrue, som har rukket krlle sine 60 cm lange extensions, sminke seg og lakke neglene, fr hun slenger p seg et par stilettos, knipser et outfitbilde ogsetter seg i bilen med ungen spent i sikkerhet, ifrt en st, liten blondekjole.

Jeg har jo ikke barn, s for meg er dette misvisende og mildt sagt forvirrende. Hva er rett, da? Fr jeg - eller fr jeg IKKE -tid til dusje, kle p meg og se nogenlundefresh ut nr en kid popper ut av meg?! Det er litt viktig at noen svarer meg p dette, det er nemlig ganske avgjrende for om jeg i det hele tatt kan tenke meg reprodusere.

Men tilbake til de britiske damene. Trinny og Susannah heter de visstnok. N har de dratt med seg kvinnen inn i et lokale, som jeg aldri har helt skjnt, for det ser utsom det samme lokalet uansett hvor i landet de befinner seg? Det minner litt om Brdrene Dal, du vet det teltet de harsom er s lite p utsiden, men s kommer du inn og det er p strrelse med en 2-etasjers villa med peis og det hele! Det er jo ganske usannsynlig da. Og litt kult.

Det er mye lre av disse kloke kvinnene.

For det frste, nr du ser en drlig kledd kvinne p gaten, s m du for all del ikke tenke at hun "bare" har drlig smak. Forklaringen er nemlig mye mer kompleks enn det ser ut til ved frste yekast.Den drlige klessmaken er refleksjonen av en dyptliggende, traumatisk hendelse i barndommen, enten det er ha blitt forlatt i matbutikken nr hunvar ute og handlet med mamma i en alder av tre r, eller at familiekatten deres ble pkjrt dade var ute og lekte gjemsel. Grtkvalt forklarer hunat p grunn av denne hendelsen har hunaldri helt mestret matche en bukse meden passende genser, samtidig som hun frp seg litt mascara, foundation og leppestift.

Heldigvis, s er redningen ikke langt unna. Det er bare noen enkle grep som skal til!

Visste du for eksempel at alle kvinner i Norge har en fantastisk midje? Dette har Trinny og Susannah lrt oss. Alt du trenger gjre for fremheve denne midjen er ta et tykt belte og snurpe det inn i livet. Drit i om det tyter noen fettvalker over/under, s lenge denne midjen har fttoppmerksomheten den s srt fortjener, s er man langt p vei til et bedre liv. Bokstavelig talt.

Nestemann som fr hjelpe den triste grmusaav et kvinnfolk er make-up artist og frisr - hurra! Her er det om gjre gi ho mor en skikkelig millenniums-sveis, som jeg liker kalle det. Du vet, snne kvinner som er litt grne og liker oppdatere hrfargen hver sjette uke? En liten lilla stripe her, en liten gradering der. De fleste har ogs godt av fremheve yenfargen sin med en plommefarget yenskygge.Rart hvordan plomme fr frem det beste i ethvert kvinneye.

Det hele avsluttes med en kjempefest, der kvinnen med det nye utseendet fr vakle nedover catwalken for avslre hennes nye og forbedrede ytre for alle venner, familieog sikkert noen statister som er plukket fra gata for fylle lokalet.

Cirka her kommer barna hennes og mumler noe litt smpinlig p norwenglish inn i mikrofonen, mens de trker snrr og trer p skulderen til pappa, somvi ser ogs er relativt blank i ya. At mamma har p seg noe annet enn en sliten, loslitt joggebukse med knr ER for all del noe felle en tre eller to over, skjnner det.

Nei, n m jeg nesten gi meg, blir s rrt av snne livsforandrende programmer... likefr tastaturet drukner i trer her jeg sitter.

Gleder meg til neste episode!

Materialismen lenge leve

Jeg sitter her p det lille rommet mitt p lkka og stirrer ut i luften. Jeg ser p alle tingene som ligger strdd rundt meg. Det er minst syv par sko bare her p gulvet, i en koffert ligger det en haug med klr jeg fortsatt ikke har pakket ut etter siste helgtur. Ting som ble kjpt for glede meg en gang i tiden, n fler jeg bare at de tynger meg ned. Jeg har flyttet seks ganger de siste tolv mnedene, og snart skal jeg flytte atter en gang. Hjem, hvor er egentlig det? Er det der du er fdt? Er det der foreldrene dine bor? Eller der du legger deg akkurat i kveld?

Hvor mange ganger m jeg pakke alt rlet mitt i pappesker og pakke det ut i nok et lite rom leid i et kollektiv i byen? Trenger jeg egentlig tre par Nike joggesko i forskjellige fargekombinasjoner? Eller seks svarte olabukser? Eller 20 forskjellige shades av rosa leppestift?

Jeg har tenkt litt p dette med kjpe. Man lrer tidlig at kjpe noe er en belnning, man fortjener det, det er litt ekstra "kos" kjpe noe til seg selv. Hvorfor er det slik? Det hender jeg ser meg rundt, alle tingene jeg har akkumulert opp gjennom livet mitt, og hvor mye av det jeg faktisk trenger eller bruker.

Det siste ret har jeg greid meg fint med innholdet av to fullpakkede kofferter. I en bod p vestlandet et sted er omtrent 80 % av det jeg eier pakket pent ned i pappesker, stablet i hyden. Hva er det jeg egentlig eier igjen? De kassene er fulle av ting jeg mener betyr noe for meg, og dermed har vanskelig for gi bort, men jeg m innrmme at jeg i skrivende stund ikke kan huske engang hva som er oppi halvparten av de.

Bombardert av reklame. Hvor enn jeg ser er det noen som prver f meg til fle at jeg trenger noe. "Kjp dette og bli lykkeligere!" Ikke engang Instagram-feeden min fr vre i fred lenger. Jeg blir sliten. Kan vi ikke fokusere p ting som gir litt mer mening, liksom?

N vil jeg leve et enklere liv. Gi bort, sortere, ta noen valg. Gadgets, vekk med det meste. Jeg blir oppriktig frustrert hver gang jeg ser stabler med kakaomaskiner, plsevarmere og andre tullete oppfinnelser som kun har en liten oppgave. Tenk ha et kjkken fullt av maskiner som kun kan brukes til lage en bestemt matrett? (og hva dette vil si for miljet fremover om vi fortsetter i dette tempoet er et helt eget innlegg som ligger og ulmer...)

Disse er kun designet for at ensomme kvinner (og menn forsvidt) med litt for mye fritid til surfe nettet med Dr. Phil surrende p TV-skjermen i bakgrunnen, skal fylle sin elektroniske handlekurv med dritt som vil gi dem et lite drypp med endorfiner som igjen vil forsvinne fr neste reklamepause.

Det er vel kanskje derfor jeg rmmer hver gang julen nrmer seg, for jeg har verken gitt eller kjpt julegaver i form av materielle ting de siste seks rene, og jeg synes det er helt OK. Er det noe jeg ikke trenger s er det enda en funksjonsls duppeditt med "Made in China" stemplet p undersiden, som samler stv p hylla. Folk er tomme p innsiden, men denne tomheten kan ikke fylles med mirakulse apparater som slutter funke etter et halvt r. Vi m nok jobbe litt hardere for fylle tomrommet, dessverre. 

S neste gang du er i butikken og er i ferd med sveipe Visa-kortet for betale for den "artige" selvrrende kaffekoppen eller det tiende paret med svarte pumps - still deg selv dette sprsmlet:

Trenger jeg virkelig dette i livet mitt? 

 

 

 

 

P.S. Jeg lever!

Hei bloggen, jeg brakk hndleddetda jeg skulle tffe meg p snowboard for noen uker siden. Kommer noen innlegg snart, m bare f noen til taste for meg.

Mens du venter kan du se p dette helt random bildet om stilen p bloggen og hvordan den har endret seg fra start for snart 4 r (!) siden og til n. Crazy, huh?





Stripete bikini



Ferien er endelig her. Endelig litt tid til lese og tid til tenke. Jeg fryder meg over tanken p ikke jobbe p over en uke. Nsitter jeg p et tettpakket fly fra Amsterdam. En slank og elegant flyvertinne i 50-rene sprader opp og ned midtgangen som om det var hennes private, teppekledde catwalk. Den tunge parfymen, som hun sikkert har kjpt p taxfree'n mellom arbeidsktene, henger igjen bak henne. Noen rustne, skjrende babystemmer uler lenger fremme, og jeg er bare s takknemmelig for at jeg slapp dele rad med en av dem.

Jeg angrer allerede p klrne jeg pakket i den halvtomme kofferten kvelden i forveien. Med en mrk fortid som ivrig overpakker har jeg prvd jobbe imot meg selv og mine drlige vaner. Det ble likevel til at jeg tok noen drlige valg, dessverre.

Jeg ser helt jo klart n at skinnjakka som henger hjemme i gangen ville kommet mer i bruk enn den stripete bikinien jeg av en eller annen merkelig grunn presterte rivemed meg fem minutter fr avreise.

Jaja, det fins vel sikkert et svmmebasseng jeg kan beske hvis jeg finner ut at jeg p dd og liv m badep min lille juleferie her i Aix-en-Provence.

Den kjipe sannheten

Dette er til dere som ikke skjnner en goddamnshit, derdere sitter og tenker p en spesiell person dagen lang, sjekker mobilen hvert tiendeminutt for se om de har sett din siste Facebook-melding, eller lurer phvorfor de mistet interessen i dine daglige gjreml p My Story helt uten forvarsel. Har du gjort noe galt, tenker du, mens du gr gjennom gamle chatsamtalerog tekstmeldinger,og prver analysere hver setning til en dypere, underliggende betydning.

Crushing er s kjedelig nr man ikke vet om det er gjensidig.

Jeg tenker p alle de millionene med sangtekster som handler om kjrlighet, og sitter igjen medat det er fryktelig mange mennesker som har kastet bort altfor mye tid og energip denne gten. Vet du hvorfor? Fordi det ikke finss mange nyanser som man s hardt prver tro at det er.

Det er faktisk ganske svart og hvitt. Og littkjipt.

Eller:

Disse lgnene forteller vi oss selv og alle vre venninner nr vi prver lse denne mystiske gten. Men vet du hva? Nr jeg liker noen skikkelig godt s kan jeg vre midt i et svalestup ut fra 10-meter'n p Frognerbadet, jeg kan ha akkurat blitt bsjet p midt i trynet av en hensynsls mke eller ha 1005 e-poster som jeg m besvare innen de neste totimene- men jeg finner da fortsatt tid til svare p n tekstmelding! Det tar deg hva, maks ti sekunder skrive et par ord og et lite blunkefjes? Kanskje til og med en liten smiley med et slengkysshvis du virkelig mener alvor.


S, lurer du p om han/hun liker deg, snn helt serist? Det er mange mter oppdage om noen egentlig liker deg p. Her er noen eksempler.

Dere mtes, kanskje p en fest eller i en eller annen hip, sosial setting, og fyrer i gang et nytt og glohettforhold. Du vet, der man sliter med holde hendene vekk fra hverandre,og det bruser som en ristet colaboks i rene hver gang mankysser. Man kan ligge og kline til den samme Spotifylista med fjortismusikkp repeat i timesvis, og svn blir plutselig ikke s viktig, selv om man skal opp tidlig dagen etter.

Ukene gr, den staselige ny-fasen er i ferd med sakte, men sikkert ebbe ut til null - dette er det kritiske "make-or-break" punktet, forresten. Blir det et forhold ut av denne hete flingen, s er det ca.n du vil f dette bekreftet.

Men ofte s blir det til at man plutseligikketreffes hver eneste kveld, men kanskje hver tredje, s hver femte, s plutselig har det gtt to uker siden dere hang sist. Du spr om dere skal finne p noe over en tekstmelding. "Jada! Vi kan finne p noe en dag, vettu!:)" er svaret du fr. Du blir glad og litt hpefull, dumme meg, tenker du, alt skjedde jo i hodet mitt. Trikset er nemlig spille med og sija, men aldri tidsfeste et mte. P denne mten slipper man konfrontere personen, og lar de heller lure seg i hjel i noen ukerfr de forhpentligvis skjnner tegninga selv. Det kalles "fase noen ut".

Man kan ofte sitte og lure lenger enn man burde, spesielt fordi det bli avvist eller ikke f oppmerksomhet fra noenman liker, bare forsterker de flelsene man allerede har. Lemmy fra Motrhead hadde helt rett da han sang "The chase is better than the catch", og ofte er jaktens lang og kampen s hard, at man aldri kommer helt over det. Serist, det er folk som jeg ikke fikk for 11 r siden som fortsatt gir meg sommerfugler nr vimtes tilfeldigvis p butikken. Latterlig, jeg vet. De "uoppnelige" fr en slags heltestatus i hodet ditt og det er ganske kjedelig leve med noen ganger.

Det er jo ganske trist tenke p at de fleste kjrlighetssanger er skrevet av en stakkarstaper som sitterog griner over gitaren sin, mens personen han synger om knapt vet at han eksisterer. Er det s romantisk digge noen som gir fullstendig faen i deg? Jeg synes ikke det.

Det rare er at med en gang noen ikke viser den interessen de en gang viste, s blir du plutseligs mye mer interessert i fange den p nytt. Her kommer jaktinstinktet frem igjen. Akkurat idt personen er i ferd med komme over deg m du huke tak i de p nytt, rive hjertet deres i filler, tygge litt p det akkurat nok til at det blir godt og seigt, s spytter man det ut p det harde, vte fortauet og lar det st til. P' n igjen. Iskaldt, jeg vet. Men er det ikke litt tilfredstillende ha en liten fanklubb etter seg til enhver tid?

S, det jeg egentlig prver si er at hvis du virkelig liker noen, s er det beste du kan gjre for f deinteressert, bare ignorere de totalt.Digger de deg, s ignorererde deg tilbake... Er det "meant to be" s kommer skjebnen oggjr sin greie uansett... tror jeg?

Nr jeg tenker etter er det nesten litt utrolig at det blir noe av forhold og ekteskap i disse dager, med s mange spill, kyniske apps og vanskelige regler som det er i ntidens berkompleksedating game.

Lykke til, da. Alt ordner seg vel til slutt...

Jeg, Superoptimisten



Ah, du deilige, etterlengtede sommer. Som vi har ventet p deg. Hver vintermorgen tenkte jeg p deg, da jeg mot min vilje sto oppi mrket og dro p jobb (i mrket), mens jeghakketulykkeligetenner og prvde tenke at vinterenegentlig ikke var s verst. Det var en mrk tid i mitt liv (bokstavelig talt). Men som vintre flest gjr, s tok den heldigvis slutt. Og med en diffus og litt udefinerbar vr i mellom, s var det plutselig juni.

Denne sommeren har jeg jobbet hver bidige dag, fra 9:00 til 17:00, innesperret p et kontor, limt foran en skjerm, og vet du hva? Det er HELT greit. Ingen ferie p meg, liksom. Men det er greit, sier jeg jo. Vet du hvorfor? Det er fordi jeg er s forbanna positiv. Jeg velger se det positive i enhver situasjon og det gjr meg til Superoptimisten.

Vret. Alle elsker snakke om vret. Ja, det plaska ned som bare deti gr kveld. Asfaltensom heller nedover i en slakk bakke utenfor soveromsvinduet mitt lignet en ivrig miniatyrelv, og lystrakten som flommet ut franrmeste gatelys kunne fortelle at det rett og slett btta ned. De fleste satt sikkert med en stor klump i halsen og trer i ynene mens de oppdaterte Facebook-statusen sin atter en gang: "Et-eller-annet skikkelig surt om drittvret i Norge om sommeren". I mens sattjeg her og bare gledet meg vilt over dette. For jeg har nemlig....

Kollektivtransporten. Den ene dagen hvor det ikke regner, men luftfuktigheten minner litt om g rundt i et tyrkisk bad. En mann med armhuler i min nesehyde insisterer p presse seg langt inn i min intimsone p veien hjem fra jobb p 54-bussen. Vi str tett og det er bare s mange sekunder jeg greier holde pusten fr jeg m ta et nytt drag av den stramme, svetteinfesterte luften foran mitt ansikt.

Selvflgelig er ikke dette en situasjon jeg nsker vre i, men hva kan jeg gjre? St der og mpe og synes synd p meg selv? Nei, jeg tar saken i egne hender.Jeg gr s langt som si at dette er min store sjans til gjre dagens gode gjerning!

Effektivitet. Det er mange av dere, kjre Facebookvenner, som har behov for poste bilder av de deformerte trne deres p en strand i Hellas, halvveis dyppet nedi et turkist badebasseng i LA eller med nye skinnsandaler p et-eller-annet brosteinbelagt fortau i Sr-Europa. Jeg skjnner at fttene dine har det fint p ferie. Selvflgelig hadde jeg ikke takket nei til en uke p Manhattan hvor jeg kunne spradet rundt i 10 cm hler, mens jeg supet i meg en iskald Frappucino og rocka nye solbriller med utsltt hr.

Men mens fttene dine (og resten av kroppen din forhpentligvis) er ute og soler seg, bruker penger og nyter livets glade dager, er mine ftter pakket pent inni et par rde Converse p et kontor i Oslo sentrum. Der er de med p tjene penger til livets opphold, ogbidrar til en god konomi og stabilt dgnrytme til undertegnede. Og DET er undervurdert. Nr helgen kommer er de ogs ekstraglade for tre p seg noen stilettos og ta seg en l p lkka.

S, sommeren var vel kanskje ikke akkurat slik jeg hadde drmt om, barbeint med stekende sol, sommerflrter, bading, strandliv og ferie.

Men det er jo ikke verdens undergang. Det er alltid noe positivt hvis man leter litt.







Sosiale greier

Hei, people. En liten melding fra meg til deg. Frst vil jeg takke alle mine lesere, gamle og nye, som titter innom her iblant, det gjr meg s glad!Vrt litt stille herden siste tiden. Det er vel en blanding av sommermoro pluss at jeg jobber med nytt materiale.Men skulle du f lyst til se hva jeg driver med ellers s kan du flge meg p diverse sosiale medier. Vi snakkes plutselig.

God helg!

FACEBOOK


INSTAGRAM


TWITTER