Norsk

01.03.2013 - 10:15 3 kommentarer

 

Jeg skal si deg et par ting om språk. Som barn ble jeg lurt med til Norge på ferie.. en ferie som nå har vart i 20 år. (Men det er vel egentlig en helt annen historie!) Norsk var da altså mitt tredje språk som jeg lærte i løpet av mitt korte liv.

Det var relativt fjernt for meg å lære om fylker når jeg ikke engang visste hva et fylke var. Jeg var 9 år og ny i Norge. De første månedene gikk jeg stille i dørene, overhørte samtaler og lagde mentale notater. Plukket opp noen ord her og der, la de i arkivet. I min første geografi-time ble det skrevet "Østfold" på tavla. Jeg førte dette like godt opp på forsiden av kladdeboka mi med en gang - i god tro om at det var navnet på faget.

Det muntlige norske språket er ikke det enkleste å henge seg på. Mange ord ligner på hverandre, noen blir sagt kun i forbindelse med andre ord, hver dialekt har sin lille særegne vri. På hytta på Hvaler lekte vi søskenbarna mye sammen om sommeren. Det var et lite paradis, et stort stykke land ved havet, med skog og hager fylt med bær og frukttrær.

Dagene gikk med til bading, fotball, spikking på verkstedet til bestefar og å spise rips og bringebær. "Skal vi plukke bær??" spurte kusina mi. "Okei, da" sa jeg. "Hvor skal dere?" spurte mamma. "Vi skal plukke bær!" svarte de.

Da er det vel ikke rart at da bestemor spurte meg hva vi hadde gjort idag svarte jeg stolt "Vi har plukket plukkebær!" Preposisjoner var et kapittel for seg selv, og det ble mye fnising og klapp på hodet når jeg først tørte å tale. På stupebrettet ropte jeg til de som ventet bak meg "Jeg tør ikke stupe altså, jeg kan jo se gulvet!"

Stolt leverte jeg min første gloseprøve med alle Aer og Oer streket over som Åer og Øer. Det var jo litt stas å pynte bokstavene med ny drakt. En strek her, en sirkel der. Dette var jo moro! Jeg følte jeg hadde virkelig scora og at jeg viste hvor observant jeg var som utlending. Det var en stor skuffelse å bli fortalt at æ, ø, å var kun for visse anledninger.

20 år senere og jeg føler meg mer norsk enn noe annet. Men jeg innrømmer at det fortsatt er ord jeg ikke får helt til.

Hver gang jeg sier "Engelsviken" er det noen som retter på meg, "Åja, du mener Engelsviken?"

"Ja, jeg gjør vel det da." svarer jeg.

3 kommentarer

Ida Sundae

07.03.2013 kl.13:35

Haha, så morsomt! Du var nok en klok liten 9-åring. Så heldig du er a, som har fått tre språk rett inn i blodet.

motionocean

10.03.2013 kl.21:23

Jeg hadde aldri gjetta på annet enn at du hadde bodd i Norge hele tida, jeg, om jeg ikke hadde visst bedre!

Inky

10.03.2013 kl.21:28

Jeg snakker jo helt perfekt norsk altså, var heldigvis ung nok til at jeg ikke fikk "varige mén" med aksent og sånn. Men det hender jeg klinker til med noen rare uttrykk som oversetter seg inni hjernen min av seg selv.. Noe ala "Don't sell the fur before the bear is shot!"

Skriv en ny kommentar

hits