Frilanslivets utfordringer

08.03.2013 - 10:00 3 kommentarer

Dette er ikke noe jeg planla grundig eller har drømt om siden jeg var barn. Det bare ble sånn på en måte. Plutselig var jeg selvstendig næringsdrivende. Kan vi ta to skritt tilbake? Hvordan ble det sånn? Siden livet ikke kommer med fasit, så må jeg jo nesten bare se om jeg greier å leve av dette da. Men det har sine utfordringer.

For ja, jeg er faktisk en av dem som får litt angst av tanken på å føre mitt eget regnskap. Med mine matematikkferdigheter er det rart jeg i det hele tatt greide å regne meg gjennom videregående og få bestått.

 

 

Jeg er vel som en dyslektiker, bare med tall...Nummerektiker kanskje? Men det gjør ikke noe, jeg skal jo tjene til livets opphold ved å tegne, ikke regne algebra. Jeg husker jeg var ekstremt entusiastisk på første skoledag på moteskolen Esmod...

 

 

..inntil jeg fikk vite at vi måtte konstruere mønster som vi brukte formeler for å beregne. Det ble med det ene året på motedesign. Men da ble en ting bare enda mer sikkert- tegning var mitt kall. Så ferden gikk videre til Kingston University, der jeg endelig fikk drive med det jeg likte best. Tegne, dikte opp historier og dra på temafest. Spol fremover noen år så sitter denne selvstendige næringsdrivende bloggeren og skriver om det hun syns kan være kinkig når man er en frilanser. La oss gå gjennom lista.

 

UTFORDRINGENE

 

1. Å stå opp selv om man ikke har noen avtaler eller bestemte steder å dra

 

 

2.  Å tørre å si NEI

 

 

3. Å ta ansvar for sitt eget regnskap

 

 

5. "Venne"tjenester

 

6. Å alltid være parat

3 kommentarer

Ida Sundae

10.03.2013 kl.13:00

Jeg er ogsaa dysleksiker med tall! Booyah. Tror jeg fikk en 2-er, muligens en svak 3-er i matte. Kult at du har klart aa leve av tegningen, men saa er du jo dyktig au!

motionocean

10.03.2013 kl.21:27

(Tror det heter kalkuli, eller noe i den duren iallfall! Rådgiveren snakka om det til stadighet.) Jeg kjenner ei som går Esmod nå!

Inky

10.03.2013 kl.23:40

Ja, jeg tror jeg fikk noe sånt i matte jeg og, men da var jeg faktisk superstolt og. Det var bare en stor lettelse å fullføre videregående og vite at jeg aldri måtte gjøre det igjen.

Skriv en ny kommentar

hits