hits

Sorg og kjærlighet

14.03.2013 - 14:00 8 kommentarer

 

Det var en gang i tenårene, en deilig sommerdag i juni. Min store kjærlighet gjorde det like godt slutt over en sms og slo av telefonen. Classy. Spørsmålene stilte seg i kø, den ene etter den andre, de var utålmodige og hjernen prøvde så godt den kunne å besvare dem selv. Det ene øyeblikket var jeg rasende. Hvem er det han trodde han var? Hvorfor fikk han bestemme om vi skulle være sammen eller ikke??

 

 

I en 3-ukers periode var jeg full av faen og levde helt på kanten. Jeg kjørte rundt uten bilbelte og tenkte "Hvem faen bryr seg egentlig om jeg lever eller dør?"

Dagene gikk og jeg begynte å drømme frem potensielle scenarioer. En dag så jeg for meg en forferdelig bilulykke, der jeg ligger slengt på asfalten, skrubbsår på kinnet og med en voksende blodpøl under hodet. Mr. X kommer løpende mot meg, knekker sammen foran min veltrente, lidende kropp. Jeg gløtter bort på han. Hånden hans griper min, tårene triller nedover ansiktet hans mens han vugger engstelig frem og tilbake. "....Ja, nå kan du angre... nå..." hvisker jeg hest i det jeg tar et siste åndedrag og blikket stivner. Underleppen hans skjelver, han kaster hendene i været og hulker. Så siger han sammen over meg og angrer så bittert på det som han nå forstår vil være den største feilen han begår i sitt liv.

 

 

Nettene var de verste, da jeg og tankene gikk og la oss og fikk litt for mye uforstyrret tid sammen. I et desperat forsøk på å kvele den endeløse tenkingen en gang for alle gikk jeg inn i baderomsskapet. Jeg slukte i meg alle pillene jeg kom over uten å engang vite hva jeg fikk i meg. Jeg ville bare vekk, få litt fri fra det hele...

 

 

Men jeg var tapper, og kom gjennom den fasen levende også. Det var et lite lysglimt den dagen jeg fikk høre at den nye dama hans var både stygg og feit. Da tenkte jeg at det kanskje var like greit at det gikk som det gikk.

8 kommentarer

Luisa Fernanda del Mar

15.03.2013 kl.14:12

Kjenner meg igjen haha

Inky

15.03.2013 kl.16:50

Haha, så bra at det ikke bare er meg da:)

Zentia

16.03.2013 kl.20:44

Alt var jo så forbanna intenst i tenårene.. hjernen er jo fullstendig tatt til fange av alle hormonene!

Inky

17.03.2013 kl.10:49

Hehe, ja, kan ikke si jeg savner å være tenåring!

Henriette Kj

18.03.2013 kl.19:26

Har ikke sett denne bloggen før nå! Haha, digger den :)

Inky

19.03.2013 kl.09:23

Takk :)

victoriawee

18.04.2013 kl.09:35

fantastisk! jeg sluttet å spise på 6mnd, så ut som en kvist, hhaaha, menmen det gikk bedre;D

Inky

18.04.2013 kl.13:11

Kjærlighetssorg er jo den beste slankekuren!

Skriv en ny kommentar