Oppdagelsen

19.03.2013 - 09:31 5 kommentarer

Tydeligvis, så var ikke foreldrene mine så veldig opptatt av den tradisjonelle oppdragelsen av et barn, der man fra tidlig av har en liten pekebok av papp med dyra på bondegården og den slags. For jeg, i en alder av 5 år, ble vitne til noe av det rareste jeg hadde sett i desember 1989.

Det var vår første jul i California. Huset vi bodde i var stort og fortsatt ganske tomt for møbler...men kremfargede vegg-til-vegg-tepper hadde vi masse av. I mangel på leker lærte jeg meg å stå på hodet og gjorde dette i mange timer hver dag.

 

Da jeg hadde opparbeidet meg en liten måne på grunn av all gnissingen mot teppet fikk jeg ikke lov til det lenger. Det var trist. Heldigvis var det jul og det var massevis av interessante pakker under treet. Målet var å finne ut av innholdet ved å klemme og riste på presangene.

Men så kom mamma kom inn med den største og mest interessante esken av dem alle. Den var på størrelse med et lite hus. Hun smilte bredt og la den fra seg foran juletreet. Jeg gikk undrende bort til den store esken og tok en titt.

 

 

"En katt, vel!" svarte hun. Men det sa meg liksom ingenting. For hva i all verden var "en katt"? Vi møttes på stuegulvet, "en katt" og jeg. Jeg målte han med blikket, tok inn synet av den bittelille pelskledde raringen som satt foran meg..

 

Og med det ble jeg et selverklært kattemenneske for livet.

5 kommentarer

Luisa Fernanda del Mar

21.03.2013 kl.09:58

Hehe så søtt!

Siv

21.03.2013 kl.13:59

Nawwwiiii! Så søøøøtt, tihi!

Inky

21.03.2013 kl.14:15

:)

Maren

22.03.2013 kl.16:40

Elsker katter jeg og :) Mye bedre enn hund any day!

Karianne

03.04.2013 kl.18:56

Tommel opp! :)

Skriv en ny kommentar

hits