hits

Herregud, takk skal du ha!

26.03.2013 - 17:52 4 kommentarer

Det var noen år i ungdomstiden da jeg var over gjennomsnittlig tøff. Jeg var en av de som følte at jeg måtte skille meg ut, dette gjorde jeg med noen få (men svært effektive) virkemidler.

 

Men ikke tenk at jeg var en pøbel av den grunn. Det er jo der jeg lurte alle. Jeg var pliktoppfyllende, skulka aldri skolen og gjorde alle lekser i tide. Får i ulveklær, liksom. Det var bare at jeg var så innmari kreativ på innsiden at det var veldig viktig at dette også boblet ut på utsiden.

Mamma, som jeg bodde med, var egentlig ganske grei. Hun kritiserte aldri at jeg gikk rundt med hundehalsbånd av svart lakk rundt halsen eller t-skjorter med demoner og dødningshoder. Jeg tror nemlig at punk-fasen min også dro noen gode ting inn i livet vårt.

Det var en deilig solskinnsdag, skoleåret var i ferd med å ta slutt og vi ble sparka ut av den fine leiligheten vi hadde leid i alle år. Det ble bestemt at vi da likegodt kunne kjøpe vårt første hus. I ukene som fulgte dro vi på visning, snuste litt rundt og fant alltid en feil som var en dealbreaker. Det hjalp ikke at noen folk hadde hele stua full av akvarier eller bodde like ved en fabrikk som produserte tranlukt.

Siste dag før sommerferien kom mamma og henta meg på skolen. I det jeg satte meg inn i bilen så hun ned på de hullete strømpene mine og dødningshodet på brystet mitt og rynket på nesa.

Eieren av huset vi skulle se på var kristen. Mannen som også bodde der var en spretten mann, som var over middels begeistret over å få besøk på en helt vanlig tirsdag. Han likte meg visstnok. Og det var jo litt festlig når han dukket opp bak meg når jeg minst ventet det..

 

 

Men uansett, det var et veldig fint hus. Vi la inn bud og vi ventet spent på en telefon fra eiendomsmegleren.

Da hun endelig tok kontakt fikk vi vite at det var kommet inn ett bud til på huset. Hun fortalte at eieren av huset var opptatt av å selge til den som trengte det mest, ikke den som hadde høyeste bud, for hun brydde seg ikke om penger og den slags.

"Altså, den andre personen som har budt er en nyskilt alenemor med 3 barn som bor i campingvogn.. og som akkurat har mistet jobben," advarte hun før det ble stille. "Jeg sier ifra når det er avgjort...Eh, lykke til.."

Og vet du hva?

Hun valgte oss. Tydeligvis var ikke en stakkars arbeidsløs mor til 3 den som trengte å bli reddet mest?

 

 

Når tiden var inne for å overta vårt nye hjem fikk vi en liten gjennomgang av alt det praktiske vi burde vite om huset.

 

4 kommentarer

motionocean

27.03.2013 kl.09:23

Wiiiii for ei historie! Du kan det å fortelle!!

Inky

27.03.2013 kl.11:38

Takk ;)

Lammelåret

30.03.2013 kl.18:35

Ikke så verst å bli reddet en gang i blant!

Inky

01.04.2013 kl.13:08

Morsomt hva folk kan anse som "redningsmateriale" :)

Skriv en ny kommentar