hits

Tilbakeblikk p den bittelille tilvrelsen

Jada, du er ikke s stor n heller du, haha (!), tenker de som kjenner meg i det virkelige liv n. Men jeg har faktisk vrt enda mindre enn jeg er idag, og det er det jeg vil reflektere litt over her. Jeg tror jeg hadde en ganske ok barndom, selv om jeg er skilsmissebarn og mtte flytte rundt en del.

Jeg liker egentlig ikke bli eldre, og kvier meg litt for bikke over p den andre siden av 30-tallet. Det er rart hvordan man i mange r gr og gleder seg til bli strre. N blir jeg s smigret hver gang noen spr meg om legitimasjon p Vinmonopolet.

Jeg husker det var utrolig stas fylle 10 r, da hadde man en to-sifret alder og greier. S var 13 artig, fordi da var man tenring. 15 var digg, for da flte man plutselig at det var helt uhrt bli kalt fjortis. Med 16 kom mopedlappen, og 17 var bare litt kjedelig venting fr man ble 18 og legal.

Men p vei til 13, 14 og 18 m man ogs innom 6-rsalderen. Det morsomme med det er at vel 20 r senere, kan jeg fortsatt huske hvordan jeg var og tenkte som et menneske som kun hadde levd i en hndfull r.

vre voksen virket s spennende og uoppnelig, s jeg prvde s godt jeg kunne tilvenne meg voksenegenskaper. Som f.eks det g med veske.

Problemet var bare at nr man verken har egne nkler, lommebok, leppestift eller andre voksenting mammaer har i veska, m man vre litt kreativ.

En annen ting jeg husker var litt kjipt, var nr voksne ikke orka forklare meg noe jeg lurte p.

Et stort mysterie som mtte oppklares raskt var hvordan man blir til. Jeg kan ikke huske nyaktig nr jeg forsto hva menn og kvinner gjorde for f barn, men jeg trodde lenge at navelen ikke spilte en helt ubetydelig rolle i fdselsprosessen...

Det som kanskje er rarest med leve er at man er seg selv hele tiden. Jeg s alltid for meg at det bli voksen var som en magisk tunnel, hvor du gr inn den ene enden, og vips! s er du voksen nr du kommer ut igjen. Snn er det jo ikke.

Man er jo den samme man var den dagen man begynte p skolen eller mistet sin frste tann. Herregud, hadde det vrt opp til meg s hadde jeg jo fortsatt lekt med Barbie! Men, det kan jeg jo ikke. Jeg er jo godt voksen.

3 kommentarer

Vi skal vrra oss sjl nr vi blir 80 og! Sjukt!

Vet! Det er s rart tenke p....

Ja, tror nok jeg kjenner meg igjen, jeg...!

Skriv en ny kommentar