hits

Stilsikker

Det trenger ikke g mer enn et par-tre r fr man kan se et bilde av seg selv og tenke "Dust! Hva var det jeg tenkte da jeg tok p meg dette antrekket?!" Nittitallet var en stor tid for slike yeblikk (jeg tror jeg kan tale for mange her). Mesteparten av barndomsrene mine foregikk da, og det kan familiealbumet vrt virkelig bekrefte.

Jeg husker sommerferien var alltid en kritisk periode for selvfornyelse. Feriene mine ble tilbrakt for det meste hos pappa i California, og nr skolestart nrmet seg begynte jeg planlegge mitt nye image for skoleret som var i ferd med starte i Norge. Blanke ark liksom. Den store entren etter ha vrt vekk i 2 mneder. Hvilken stil skulle jeg satse p denne sesongen?

Det ene ret, la oss si det var 1996, handlet alt om sggebukser og FILA-sko. Det var kun en modell som gjaldt og de kunne ikke vre annet enn de slvfarga. Jeg ser ogs at spile-bh begynte snike seg inn i garderoben, selv om behovet for den egentlig ikke var der riktig enn.

ret etter var rene det som fikk mest oppmerksomhet. Jeg oppdaget en butikk som solgte reringer i alle former og fasonger i USA. Det var da jeg bestemte meg.

Og jammen skjedde det ogs.

Det er kanskje undvendig legge til at denne stilen ble fort litt for slitsom opprettholde.

Det var ogs flere r jeg prvde gjre det g med hodeplagg en naturlig ting. Men det fltes vel aldri helt naturlig.

(Det gjr det fortsatt ikke.)

S var det fjortisperioden. Langt hr var ikke lenger s artig. Dette var det virkelige lavpunktet i mitt 90-talls moteslaveri. Jeg klipte ut et bilde av Drew Barrymore fra TOPP-skoledagboka mi og gikk til frisren. "SNN vil jeg ha det," sa jeg og pekte. Omtrent slik s jeg ut da jeg kom ut.

Som en pskekylling i motvind. Denne sveisen var forresten overraskende populr blant venninnegjengen ogs. Oppskriften var alts at du bleka/farget hret til det ble s sprtt og porst at den bare sugde til seg hrvoksen som en svamp. Foran skulle det helst ligge klistret mot hodebunnen, mens bakhodet fikk utagere, jo mer vannrett hret sto, jo bedre. Bare lukten av Ren og Klar flytende hrvoks den dag idag gir meg fortsatt gsehud. *Sukk*

Men det er mer enn bare klr og hr som kan avslre hvilket tir du hrer til. yenbryn f.eks. Da vi var 13 r, fant vi ut at barbere yenbrynene og tegne de opp tynne som spaghetti var egentlig ganske fint. Man s litt overrasket ut til alle tider.N til dags har jeg merket at 13-ringer liker den mer fyldige looken. Gjerne litt firkanta i midten, slik at man ser litt bekymret ut hele tiden.

Men alle trendene kommer og gr, r etter r, og det er vel bare et tidssprsml fr alle ser ned p de usedvanlig rart formede Jeffrey Campbell-skoa sine og olashortsene som dekker bare en kvart av rumpebolla og bare...

9 kommentarer

Hahah! Those days!

Haha! Good times.

Jeppjepp.... Den siste her, den traff du p hodet (... eller rvva)
Selv har jeg brukt bandana en gang. Rockin' look!

Bandana, haha! Ja, kan se for meg at man i et yeblikk kan fle at det er ganske kult.. tror jeg kanskje ogs syns det en gang :)

Hahahah! Denimtrusa, ingenting er kulere enn det!!
Oyenbryn er forresten en utfordring i livet. Naar jeg var type fjorten saa skjaerte jeg vekk oyenbryna til jeg fikk den formen jeg foretrakk, det var ikke den formen som naturlig er min og jeg saa rimelig heilooooka ut, men Hey, akkurat in the moment er man jo som oftest fornoyd.

Haha! Ja, jeg kjenner meg desverre igjen :-p
Lurer p om vi kommer til le like mye av hvordan vi ser ut n om 15 r..

Det tror jeg nok vi gjr... men hva det er vi kommer til le av, det fr tiden vise!

Ja, yenbryn er et srt tema for en stakkars tenring. Jeg s helt jvlig ut selv, men det hjalp liksom ikke at pappa kritiserte, jeg sto p mitt og skulle ha de stgge bryna uansett liksom.. Haha.

Skriv en ny kommentar