hits

Karpe diem, baby!

KD1

Er det en ting som fr huden min til krype litt, s er det snne "inspirerende" bildersom det tyter over av her p internettet for tiden. Fler de kom omtrent samtidig som Tumblr meldte sin ankomst. Du vet, bilder fulle av rosa skyer, stjernestvfilter, lettkledde hipsterjenter med blomsterkrans og olashorts, solnedganger... s,et eller annet sitat om tid og kjrlighet, og topp gjerne det hele med en enhjrning eller regnbue, snn for sikkerhets skyld.

Helt serist, vil du virkelig leve hver dag som det var den siste? Er du klar over hvor stressende det hadde vrt? Jeg hadde jo bare gtt rundt hele dagenog grint, kanskje maksa ut MasterCarden p noen sinnsyke designerplagg jeg ikke har rd til (siden det ikke blir mitt problem f.o.m.i morgen uansett), for s trykke trynet fullt av taco, kaffe og sjokoladekake,mens jeg imellom slafsende munnfull tok avskjed med alle mine beste venner og familie. S hadde jeg blitt s deprimert over den lange listen med ting jeg ikke fikk gjort at jeg hadde gtt og lagt meg i ren protest. Vkne neste morgen og gjenta- for et fantastisk liv. Not.

KD2

Jeg synes heller vi skal begynne fokusere p det som er viktig.Nemlig gi litt faen. Drit i "Dream big", ta heller og nyt at du vknet i dag og IKKE var forkjla for eksempel... For den dagen du vkner og er s tett i nesa at du bare kan puste med munnen, og alt du spiser smaker luft- ja, da kan du baredrmmeomhvor fint det var vre frisk.

Jeg leser hver dag om hvordan ungdommer blir syke av prestasjonsangst. De skal vre flinke i alle fag p skolen, se bra ut, ha masse venner, generere hundrevis av "likes" p Instagram, vite hva de skal gjre nr de blir store, og rett og slettbare vre supermlrettet i livet i en alder av 14 r. Er det ikke p tide med en revolusjon? G og smugryk bak hjrnet p skolebygget n, liksom! Do it!S blir du forhpentligvis s kvalm at du aldri begynner ryke. Det er jo snt man skallre av i tenrene. Prve, feile og lre noe.

Da jeg satt og stressa over jobbrelaterteting her om dagen, var det en venn som huka tak i meg og sa: "Du, husk at bare eren jobb." Og vet du hva? Han hadde s rett. Greit at man skal ha ambisjoner, men nr du blir deppa fordi du fler at du aldri strekker til eller gjr det bra nok, s er det noe galt med hvordan du tenker. Nyt heller at sola skinner for frste gang p 5 uker nr du sklir til jobb en morgen (for det is-teppet i Oslo den siste mneden har mildt sagt vrt et lite helvete) eller at du endelig tok deg tid til sy noen ekstrasting p den dinglende knappen p ytterjakken, etter ha blitt pmint om at den var ls og snart vil falle av hver gang du tar jakken pfor g ut et sted. De sm gledene i livet...

Istedet for hele tiden ha blikket festet s langt frem i tiden og tenke at du alltid kunne jobbet hardere, vrt litt bedre, ndd litt hyere opp, at du glemmer den dagen du er i akkurat n. Grip heller dagen i dag, for det er den eneste dagen du kan gjre noe med. Resten kommer jo uansett senere. Ok, greit, jeg gir meg over og kan innrmme at noen sitater kanskje har litt sannhet i seg.

S da avslutter jeg bare ved si:

KDB

8 kommentarer

Dette er et av de beste innleggene jeg har lest p lenge! Og det er s sant! Har tenkt over alle disse sitat-oppleggene jeg ogs, og alt har veldig mye yolo-faktor. Man er jo ikke yolo hele tiden, i alle fall ikke jeg. Presset p alle omrder er jo stort nok fra fr, om vi ikke ogs skal ha et press p tenke "dream big, yolo" og alt det der i tillegg. (Og n ting til: jeg misliker ogs det Buddha-sitatet. Jeg hadde nok ganske sikkert falt i en depressiv dal og grint meg i hjel tror jeg)..

Hehe, jeg vet faktisk ikke om Buddha har skrevet det sitatet. Men ja, det er grenser for hvor mange snne sitater man kan ta innover seg daglig. Det har motsatt virkning p meg i hvertfall!

Ja! Jeg er s enig! Er s lei av at man alltid skal makse p absolutt alt. Jeg orker knapt g ut dra om dagene, og jeg blir ikke akkurat bedre i hodet av lese hvor jvlig mye jeg burde og m f gjort. Nei, idag er jeg glad for at jeg i det hele tatt klarer jobbe med studiene mine og at jeg har planlagt en treningskt. Fr jeg gjennomfrt den og gjort ferdig det jeg holder p med n, s er jeg fornyd.

Ja, det har liksom eskalert i takt med sosiale medier, fler jeg. Lurer p hvor det hele ender? Folk sliter seg i hjel for finne lykken, men ingen er spesielt lykkelige. Weird.

Sosiale medier er bde en fin og en helt forjvlig ting. Tror folk glemmer at vi alle har forskjellige utgangspunkt og s tror de at de m oppn og ville alt det andre oppnr og vil. Jeg ble med ett mye roligere da jeg begynte tenke p hva jeg faktisk ville og ikke tenkte p hva alle andre vil at jeg skal gjre. Sier ikke at presset har forsvunnet helt, men det fles mye lettere ikke skulle hige snn etter hva alle andre gjr og oppnr i stedet for tenke p hva som gjr meg glad og fornyd. Og det gjelder sette pris p og vre fornyd med de sm tingene i livet ogs.

Ja, det hender man begynner sammenligne seg med andre, spesielt nr man ser hvor "gy" og "suksessfull" en persons liv kan se ut gjennom Instagram og FB. Prver drukne ut styen fra snt, for det er jo bare forstyrrende og ikke konstruktivt p noen mte. Men innrmmer at det ikke alltid er lett overse det, spesielt p en drlig dag nr man ikke fler livet gr den veien man vil.

For en herlig sak begnne en helt vanlig tirsdag med. Jeg er s glad for at jeg leste dette frst i dag :D

S hyggelig hre! :)

Skriv en ny kommentar