hits

Den nye folkesykdommen

06.05.2015 - 07:05 14 kommentarer



Hei dere, vi har et problem. Eller, kanskje ikke alle har kommet seg så langt som det første steget- nemlig å erkjenne at man har et alvorlig problem, men jeg føler vi er mange nå og blir bare fler for hver dag som går. Jeg føler det er min plikt i samfunnet å ta opp slike vanskelige temaer som ingen andre tør snakke høyt om.

Men først, tilbakeblikk på en kveld på byen for noen uker tilbake.

Det var konsert, et såkalt "Hip Hop-event" faktisk, og nå som jeg bor i storbyen og ikke på bygda, så tenkte jeg at det ville være festlig å delta. Et par venninner og jeg dro ut etter noen glass hjemme, og ble skikkelig glade da vi fant ut at de hadde droppa garderoben, som betydde at vi måtte slepe rundt på vinterjakkene våre på dansegulvet hele kvelden. Bare dét var en skikkelig pangstart på kvelden, må jeg si!


Vi presset oss frem gjennom et hav som bestod av 50/50 mennesker og boblejakker. Det var trangt, men plutselig var vi helt foran- og det var jo ganske ålreit. Gutta kom på scenen og starta showet. Men jeg så jo nesten ingenting, fordi det var en VEGG med snapchats som blokkerte utsikten.

Det så circa sånn ut:


Det var da det slo meg hvordan ting har forandret siden første gang jeg var på denne typen konsert (Eminem, Oslo Spektrum, 2001- hvis du lurte.)

Mine tanker går til alle de stakkars uskyldige, edrue snapchatvennene til disse menneskene, som på ingen måte har bedt om å få en 15 sekunders drittsnutt med trommehinneknasende volum og null kontekst bankende inn på mobilskjermen klokka 2:13 en tidlig søndag morgen. Men fordi jeg påpeker dette betyr det på ingen måte at jeg er bedre selv!

I det siste har jeg tatt meg selv i å gripe etter telefonen hver gang jeg gjør noe som føles minneverdig... og det er ganske kjipt å innrømme. Det er ikke noe jeg er stolt av. Hva skjedde meg å leve i øyeblikket liksom, uten å ta et bilde og dele det med noen andre enn deg selv?

Her har du en burger du ikke får spise eller lukte i virkeligheten:



Eller hva med denne fabelaktige tidstyven, her er 7 snikskrytesekunder av ditt liv du aldri får tilbake, kompis!


En til. Dette vil virkelig berike livet ditt. Jeg lover.



Neida!

Men jeg tar det opp fordi jeg er klar over situasjonen og føler det er rom for forbedring. Jeg føler det er en sykdom som kan sikkert kureres med litt soulsearching. Skulle man hatt en mental sjekkliste før man trykket send? Still deg selv noen kritiske spørsmål før du sender dritten din til snap-publikumet.

-Er dette egentlig morsomt for noen andre enn meg selv?

-Hadde jeg blitt glad hvis jeg fikk denne snappen?

-Kan jeg stå for dette når jeg våkner i morgen og ikke husker hva jeg sendte?

-Kan denne My Storyen sees av både Tante Gro, den 7 år gamle kusina og den nye crushen uten at noen blir skikkelig skremt?


Jeg har også utviklet denne tabellen som en slags retningslinje.


Og hvis du tror du kan imponere meg med snaps fra det überspennende livet ditt så bevis det:




 

14 kommentarer

Charlie

06.05.2015 kl.11:02

Uh-Oh! The pressure of sending meaningfull snaps is on! =P

Hehehe, følte meg smålig truffet på noen av tingene du nevner, men hei- det er det nok en god del andre som også gjør, hehe!

Men er enig i det du skriver og den oversikten på slutten der var genial og måtte deles på facebook ;) hehe

Ha en flott dag videre!

Rudolf

06.05.2015 kl.11:07

Enig med den med pikken og ungene, men resten var bullshit.

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.11:07

Charlie: Jeg tror vi alle er skyldige i en eller flere av de, dessverre :)

Julianne

06.05.2015 kl.13:39

Hehe, morsomt. Er nok i samme bås selv, selv om jeg prøver å være bevisst på mobilbruk. Jeg har også vært på konsert og irritert meg over de 40 telefonene jeg ser foran scenen. Men det er fordi de er i veien for min telefon ;)

Anita..

06.05.2015 kl.13:59

Så bra!! Så fantastisk bra ;)

Hieras

06.05.2015 kl.20:13

"Det var trangt, men plutselig var vi helt foran"

Hvordan klarer da en VEGG med snapchats blokkere utsikten ?

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.20:15

Hieras: Er du også 158 cm høy så forstår du nok at utsikt ikke er noen selvfølge når man står i en folkemengde...

Hieras

06.05.2015 kl.20:33

Jo, hvis man står helt foran i en folkemengde.

Med mindre du står med ryggen til en evt scene, og sikter øynene mot baren.

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.20:35

Hieras: Jeg skrev jo "helt foran" så jeg ser den. "Nesten helt foran" da :)

Hieras

06.05.2015 kl.20:44

Bare troller..

For retningslinjene dine er noe jeg er helt enig med.

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.20:45

Hieras: Null stress, kan aldri vite med kommentarfelt vet du :D

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.21:58

Anita..: Takk :)

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.21:59

Julianne: Gjort det sjæl! Man blir liksom litt revet med når man først står der da.

Ingrid dos Santos

06.05.2015 kl.21:59

Charlie: Kult at du deler, det liker jeg! :D

Skriv en ny kommentar