hits

Jeg, Superoptimisten



Ah, du deilige, etterlengtede sommer. Som vi har ventet p deg. Hver vintermorgen tenkte jeg p deg, da jeg mot min vilje sto oppi mrket og dro p jobb (i mrket), mens jeghakketulykkeligetenner og prvde tenke at vinterenegentlig ikke var s verst. Det var en mrk tid i mitt liv (bokstavelig talt). Men som vintre flest gjr, s tok den heldigvis slutt. Og med en diffus og litt udefinerbar vr i mellom, s var det plutselig juni.

Denne sommeren har jeg jobbet hver bidige dag, fra 9:00 til 17:00, innesperret p et kontor, limt foran en skjerm, og vet du hva? Det er HELT greit. Ingen ferie p meg, liksom. Men det er greit, sier jeg jo. Vet du hvorfor? Det er fordi jeg er s forbanna positiv. Jeg velger se det positive i enhver situasjon og det gjr meg til Superoptimisten.

Vret. Alle elsker snakke om vret. Ja, det plaska ned som bare deti gr kveld. Asfaltensom heller nedover i en slakk bakke utenfor soveromsvinduet mitt lignet en ivrig miniatyrelv, og lystrakten som flommet ut franrmeste gatelys kunne fortelle at det rett og slett btta ned. De fleste satt sikkert med en stor klump i halsen og trer i ynene mens de oppdaterte Facebook-statusen sin atter en gang: "Et-eller-annet skikkelig surt om drittvret i Norge om sommeren". I mens sattjeg her og bare gledet meg vilt over dette. For jeg har nemlig....

Kollektivtransporten. Den ene dagen hvor det ikke regner, men luftfuktigheten minner litt om g rundt i et tyrkisk bad. En mann med armhuler i min nesehyde insisterer p presse seg langt inn i min intimsone p veien hjem fra jobb p 54-bussen. Vi str tett og det er bare s mange sekunder jeg greier holde pusten fr jeg m ta et nytt drag av den stramme, svetteinfesterte luften foran mitt ansikt.

Selvflgelig er ikke dette en situasjon jeg nsker vre i, men hva kan jeg gjre? St der og mpe og synes synd p meg selv? Nei, jeg tar saken i egne hender.Jeg gr s langt som si at dette er min store sjans til gjre dagens gode gjerning!

Effektivitet. Det er mange av dere, kjre Facebookvenner, som har behov for poste bilder av de deformerte trne deres p en strand i Hellas, halvveis dyppet nedi et turkist badebasseng i LA eller med nye skinnsandaler p et-eller-annet brosteinbelagt fortau i Sr-Europa. Jeg skjnner at fttene dine har det fint p ferie. Selvflgelig hadde jeg ikke takket nei til en uke p Manhattan hvor jeg kunne spradet rundt i 10 cm hler, mens jeg supet i meg en iskald Frappucino og rocka nye solbriller med utsltt hr.

Men mens fttene dine (og resten av kroppen din forhpentligvis) er ute og soler seg, bruker penger og nyter livets glade dager, er mine ftter pakket pent inni et par rde Converse p et kontor i Oslo sentrum. Der er de med p tjene penger til livets opphold, ogbidrar til en god konomi og stabilt dgnrytme til undertegnede. Og DET er undervurdert. Nr helgen kommer er de ogs ekstraglade for tre p seg noen stilettos og ta seg en l p lkka.

S, sommeren var vel kanskje ikke akkurat slik jeg hadde drmt om, barbeint med stekende sol, sommerflrter, bading, strandliv og ferie.

Men det er jo ikke verdens undergang. Det er alltid noe positivt hvis man leter litt.







Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar