hits

Materialismen lenge leve

Jeg sitter her p det lille rommet mitt p lkka og stirrer ut i luften. Jeg ser p alle tingene som ligger strdd rundt meg. Det er minst syv par sko bare her p gulvet, i en koffert ligger det en haug med klr jeg fortsatt ikke har pakket ut etter siste helgtur. Ting som ble kjpt for glede meg en gang i tiden, n fler jeg bare at de tynger meg ned. Jeg har flyttet seks ganger de siste tolv mnedene, og snart skal jeg flytte atter en gang. Hjem, hvor er egentlig det? Er det der du er fdt? Er det der foreldrene dine bor? Eller der du legger deg akkurat i kveld?

Hvor mange ganger m jeg pakke alt rlet mitt i pappesker og pakke det ut i nok et lite rom leid i et kollektiv i byen? Trenger jeg egentlig tre par Nike joggesko i forskjellige fargekombinasjoner? Eller seks svarte olabukser? Eller 20 forskjellige shades av rosa leppestift?

Jeg har tenkt litt p dette med kjpe. Man lrer tidlig at kjpe noe er en belnning, man fortjener det, det er litt ekstra "kos" kjpe noe til seg selv. Hvorfor er det slik? Det hender jeg ser meg rundt, alle tingene jeg har akkumulert opp gjennom livet mitt, og hvor mye av det jeg faktisk trenger eller bruker.

Det siste ret har jeg greid meg fint med innholdet av to fullpakkede kofferter. I en bod p vestlandet et sted er omtrent 80 % av det jeg eier pakket pent ned i pappesker, stablet i hyden. Hva er det jeg egentlig eier igjen? De kassene er fulle av ting jeg mener betyr noe for meg, og dermed har vanskelig for gi bort, men jeg m innrmme at jeg i skrivende stund ikke kan huske engang hva som er oppi halvparten av de.

Bombardert av reklame. Hvor enn jeg ser er det noen som prver f meg til fle at jeg trenger noe. "Kjp dette og bli lykkeligere!" Ikke engang Instagram-feeden min fr vre i fred lenger. Jeg blir sliten. Kan vi ikke fokusere p ting som gir litt mer mening, liksom?

N vil jeg leve et enklere liv. Gi bort, sortere, ta noen valg. Gadgets, vekk med det meste. Jeg blir oppriktig frustrert hver gang jeg ser stabler med kakaomaskiner, plsevarmere og andre tullete oppfinnelser som kun har en liten oppgave. Tenk ha et kjkken fullt av maskiner som kun kan brukes til lage en bestemt matrett? (og hva dette vil si for miljet fremover om vi fortsetter i dette tempoet er et helt eget innlegg som ligger og ulmer...)

Disse er kun designet for at ensomme kvinner (og menn forsvidt) med litt for mye fritid til surfe nettet med Dr. Phil surrende p TV-skjermen i bakgrunnen, skal fylle sin elektroniske handlekurv med dritt som vil gi dem et lite drypp med endorfiner som igjen vil forsvinne fr neste reklamepause.

Det er vel kanskje derfor jeg rmmer hver gang julen nrmer seg, for jeg har verken gitt eller kjpt julegaver i form av materielle ting de siste seks rene, og jeg synes det er helt OK. Er det noe jeg ikke trenger s er det enda en funksjonsls duppeditt med "Made in China" stemplet p undersiden, som samler stv p hylla. Folk er tomme p innsiden, men denne tomheten kan ikke fylles med mirakulse apparater som slutter funke etter et halvt r. Vi m nok jobbe litt hardere for fylle tomrommet, dessverre. 

S neste gang du er i butikken og er i ferd med sveipe Visa-kortet for betale for den "artige" selvrrende kaffekoppen eller det tiende paret med svarte pumps - still deg selv dette sprsmlet:

Trenger jeg virkelig dette i livet mitt? 

 

 

 

 

3 kommentarer

Fler det p akkurat samme mte!

Vi kommer til drukne i plastikk er svaret!

Konge blogg forresten!

Nytt triks jeg har lrt: Se for meg den fine kjolen/sminken/duppeditten i skapet hjemme isteden for i p et stativ / en hylle i en fancy butikk. Plutselig blir gjenstanden langt mindre spennende.

Gitte: Haha, ja, det var et fint triks! Skal jeg prve neste gang jeg blir fristet.

Skriv en ny kommentar