Føkk boligmarkedet

14.10.2016 - 07:15 5 kommentarer



Etter å ha tenkt på at jeg sikkert burde prøve å komme meg inn på boligmarkedet de siste syv årene, har jeg endelig fått den gyldne gullbilletten, også kalt Finansieringsbevis, inn til dette hellige paradiset alle snakker så varmt om. Måtte bare utlevere alt av økonomiske hemmeligheter, næringsoppgaver og grumsete pengeinformasjon til banken før jeg fikk klarsignalet om at jeg kunne begynne å se etter leilighet. Hurra!

Jeg begynte først å fantasere om et lite 2-roms krypinn for meg selv, der jeg kunne tilbringe noen minneverdige år av min frie trettiårstilværelse, før en eventuell mann/hund/katt ramler inn i mitt liv og snur alt på hodet. Men ja, to rom burde jeg jo ha. Kanskje en liten balkong også? Ser på bildene at det er mange små, søte balkonger med oppdekte bord som inneholder både croissanter og nytrukket kaffe, fotografert med den videste vinkelen du kan tenke deg. Dette så lovende ut, jeg elsker jo å drikke kaffe på balkonger.

Og spise croissant.

Så begynte jeg å gå på visninger. Det har aldri slått meg før nå, men det å gå på visning er som å ha en ekstra deltidsjobb man ikke får betalt for. Man må hver dag sjekke finn.no og se om det er noe nytt, og så er utfordringen å faktisk huske å møte opp på visningen når den tid kommer.

Men, uff, så naiv jeg har vært i hele mitt liv. Det sies at timing er alt her i livet, og da har jeg muligens valgt det verste tidspunktet i historien for å kjøpe min første leilighet. Boligmarkedet har bokstavelig talt sprengt foran trynet på meg og jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal få presset meg inn i et marked som ikke ønsker meg LITT velkommen en gang. Jeg pleier å like en utfordring altså, men akkurat nå føler jeg litt maktløs og ubrukelig. Senk forventningene, sier de. Jada, svarer jeg, jeg prøver!

For det første må jeg si at jeg er mildt sagt sjokkert over antallet anstendige, voksne mennesker som kryper opp en bratt stige for å legge seg i "køyesengen" sin hver kveld, med maks 40 cm pusterom over ansiktet når de legger seg horisontalt. Dette må da true befolkningen på et vis, for med så mange voksne mennesker som sover i små køyesenger over sine bittesmå Ikea-kjøkken, så fatter jeg ikke hvordan noen i det hele tatt "får" seg noe?

Blir ikke barn av å bo på 17 kvadrat på løkka, for å si det sånn. Og er man singel blir det vel heller ikke spesielt stas med one night stands, der man må ligge side om side og holde hender, eventuelt tafse på hverandre i blinde, fordi alt annet blir vanskelig på grunn av plassmangel. Men noen folk skulle seriøst hatt en stjerne i boka for hvor mange funksjoner kreativiteten har fått trykka inn i et sovemøbel/skap/kommode/kontorplass/kjøkkenhjørne/bad. 



Man må også kunne forstå språket. Jeg leste om en "spennende 2-roms leilighet med sjarmerende løsninger" her om dagen. Det viste seg å være en gammel kebabsjappe som hadde blitt gjort om til en "leilighet". Tipper det er sykt sjarmerende å våkna klokken fire en søndag morgen fordi noen sultne og fulle mennesker står og hamrer på døra og lurer på hvorfor i all verden du har stengt så tidlig.

Denne uken har jeg vært spent tilskuer på tre budrunder. Alt gikk for ca. 700k over takst. Det er så motiverende for oss enslige førstegangskjøpere, altså. Så må man liksom gå i seg selv og virkelig finne ut hva man vil... Bo på 17 kvm innenfor ring 3 og punge ut over 3 mill., eller bo så langt ute at man mister kontakt med hele sivilisasjonen fordi det er et ork å ta banen i én og en halvtime én vei for å rekke den kaffeavtalen i byen klokken 18. 

Og jeg er fullt klar over at det ikke er en menneskerett å bosette seg i egen leilighet i Oslo sentrum, kjære deg som alltid påpeker dette i kommentarfeltet på en boligmarkedsartikkel på en nettavis.

Det hadde bare vært jævlig digg å fått muligheten.

5 kommentarer

sofie

14.10.2016 kl.22:43

Det er håpløst og trist, tror aldri jeg hadde fått kjøpt i oslo om jeg ikke gjorde det før sommeren, helt vilt å følge med å på visninger og budrunder for tiden.. blir helst trist.

Nina

15.10.2016 kl.00:17

Kjipt for deg. Jeg kom meg heldigvis inn i tide og håper det bare vil stige og stige, siden jeg vet jeg skal flytte ut av byen om to år. Vil ha bodd her i fire år da og da vil prisen på leiligheten ha doblet seg.

Kjersti

16.10.2016 kl.14:54

Lykke til med boligjakten :-)

http://dris.nu

16.10.2016 kl.20:50

Jeg må innrømme at jeg er nok en av de som alltid vil på peke dette med at man ikke kan forvente å få bo i sentrum, og grunnen er at jeg for et par år siden var i samme situasjon. For meg ble valget heller å få 40 kvadrat på Oslos østkant en å bli evig gjeldsslave med 20 m2 i byen. Ok det tar lenger tid å komme seg til jobb og besøke bekjente, men til gjengjeld så har jeg plass til å ha venner på besøk og en fest i ny og ne. En kan dessverre ikke få alt man ønsker og må gjøre det beste ut av det.

Lykke til med bolig jakt.

15kvm

17.10.2016 kl.11:50

Dette er akkurat mitt liv! Bor på 15kvm med hems :D har ikke sjans til å komme meg inn på boligmarkedet i Oslo sentrum fordi jeg er enslig og ikke har nok egenkapital. Jippii.

Skriv en ny kommentar

hits