hits

Aktuelt

Hva drmmer du om?

Jeg satt p YouTube her om dagen, som jeg ofte gjr nr jeg ikke er p jobb eller er ute og har det moro. Idet jeg klikker meg inn p en kul video om noe jeg liker, fr jeg en reklamefilm slengt i trynet.

En du m faktisk se p og ikke kan skippe. Den s snn ut:

Jeg lente meg tilbake og fikk en drmmeboble over hodet, snn som du bare ser p tegneserier. 

 

TING JEG STADIG DRMMER OM...

klare ting jeg er redd for p sykkelen (og f en sinnsyk mestringsflelse!)

Campingtur til et de sted med flott natur.

Fred p jord.

Reise og oppdage nye steder.

Gjre morsomme ting med gode venner.

Plastforbud.

 

 

TING JEG IKKE DRMMER OM I DET HELETATT

Glattbarberte legger.

Skjerp deg, Gillette. Vi kvinner har faktisk mer interessante ting  glede oss over her i livet enn kroppsdeler uten hr.

 

Tips for bli "pen" // Vol. II "Sminke"

Da flger jeg opp forrige ukes innlegg med et nytt et. I dag skal vi snakke litt om hvordan du kan ommblere hele ansiktet med hjelp av litt kosmetikk. H? Jo, hr n. Contouring hadde vel sitt store gjennombrudd for oss "sivile" rundt 2009, dette husker jeg fordi jeg ble sugd inn i sminkeguruenes verden p YouTube, der jeg ble sittende apatisk foran skjermen og se p sminketutorial etter sminketutorial uten blunke, fr jeg plutselig spacet ut og vknet til bevissthet ved kassa p MAC og hadde nettopp trukket kortet p et firesifret belp for noen veldig dyre produkter jeg egentlig ikke trengte.

Vi har alle vrt der. Det er lett la seg pvirke av slik propaganda, det er tross alt skapt for treffe oss der vi er litt ekstra myke. Ser man plutselig at folk som har peiling bruker en liten, transparent silikonklump til blende ut foundation med, s blir man jo nysgjerrig. Er dette noe for meg? Kanskje dette er lsningen p alle mine problemer? Vil jeg hate meg selv litt mindre og fle meg vakker (p inn- og utsiden) hvis jeg begynner gni inn sminken min med denne hver morgen fr jeg drar p jobb? Det var forresten et retorisk sprsml, jeg har ikke svarene p alt!

Men tilbake til contouring. Det er litt som vre tryllekunstner. Eller bare vanlig kunstner egentlig. Er du dyktig kan du omtrent male et vakkert maleri p ditt vanlige ansikt og ingen vil ane at du ikke ble fdt s vakker og definert som du er i dag.

Hater du nesa di? Tegn noen vertikale, brune streker p sidene og blend i vei. Fleskete kinn? Tegn noen brune streker der du burde hatt kinnbein og ta-da! Du har plutselig ftt sylskarpe kinnbein som ville gjort Kate Moss litt misunnelig. S kan du gjre motsatt med en highlighter. Trekk frem det du liker best i ansiktet, slik at resten bare synker bakover og holder seg i bakgrunnen. Er man heldig vil resultatet se cirka slik ut:

yenbryn er ogs veldig viktig. "Brows on fleek" er ikke noe man br ta lett p. Det er mange jenter p Instagram som lever av ha rare bryn. Brynene ser litt ut som de er stjlet fra en drag queen og kommentarene bare raser inn p hvert innlegg. Folk tgger vennene sine i kommentarfeltet og bare, "Hah! Sjekk de bryna der a! LOL." Men snne Instagram-stars driter i de negative kommentarene og kjrer p med enda mrkere brynpudder, s bare LOLer de hele veien til banken. Ka-ching! 

Er du litt lat eller har drlig tid om morgenen fins det et annet alternativ. N kan man tatovere sm, falske hr rett p huden, ogs kalt microblading. Det er best  bestille time hos en "sertifisert behandler", som tte av ti ganger betyr at "artisten" har vrt p et halvt dags microblading-kurs og ftt diplom (gratulerer!), fr hun hakker ls med mikronlene som skal fre pigmenter inn i ansiktshuden din for evig og alltid. 

Skjnnhetsbransjen i 2017 er virkelig noe for seg selv. 

Tips for bli "pen" // Vol. I "Vipper"



Hei, hei, jenter! Jeg er her for dele litt visdom med dere. Du skjnner det at sjansen for at du er bra nok i dagens samfunn er ganske liten. For vre helt rlig vil jeg trre pst at 85% av dere som sitter og leser dette n, er rett og slett ikke bra nok "au naturel". Snn utseendemessig alts, kan jo hende dere har helt supre personligheter og er smarte, men det betyr fint lite nr du skal legge ut en selfie og vil ha et par hundre likes, h? Dagens skjnnhetsidealer har skyhye krav, og det er srdeles f som kommer gjennom det bittelille, trange nlyet (spesielt med de store rumpene, men det er et heeelt annet innlegg).

Men jeg har gode nyheter! Har du penger s kan det meste lses. Denne uken handler det rett og slett om ynene. Eller lettere sagt, yenvipper.

Du trodde at du ble fdt med yenvipper for holde rusk og annet smtt ute av det sarte yeeplet, sant? FEIL! ynene er vinduene til sjelen, og vinduene skal helst dekoreres. Populritet, selvtillit og lykke vil vokse i takt med antall hr som er limt over hvert ye, og det skal helst ligne p en liten feiekost.

Det er ganske sykt tenke p de stakkars menneskene som levde for 30 r siden som ikke engang hadde mulighet til skaffe seg vippe-extensions. At folk i det hele tatt ble forfrt uten en svart, hrete larve hvilende p hvert yelokk er for meg et under. 

Da var frste del i denne skjnnhetsserien ute. Husk, nr det gjelder vipper: More is more!

Greier du balansere en klump med vipper p strrelse med en krkebolle p hvert yelokk kan jeg garantere deg at du vil merke en umiddelbar forandring til det bedre i ditt liv. You go, girl!

Nyttrs-FOMO



Man skulle tro at jo eldre man blir, jo klokere blir man. Men det stemmer jo ikke litt engang! Her er beviset. Selv om jeg har resonnert meg frem tidligere til at nyttrsfesten bare er oppskrytt, antiklimaks og som regel ikke s heftig som man skulle tro og hpe, s greier jeg liksom ikke legge det fra meg.

Det er fordi jeg lider av... FOMO!

Eller "Fear Of Missing Out" som det s fint heter. Jeg stritter imot, vil ikke vre en del av hysteriet, planleggingen og forventningspresset. Men likevel har nyttrsplanene mine hoppet rundt som en nervs gresshoppe p amfetamin de siste ukene. Serist, jeg har snart reist rundt hele landet i mine hypotetiske nyttrsplaner som ikke har blitt noe av. Jeg er sliten og kvelden har ikke engang begynt!

Planene har variert p en skala fra 1 til 10.

#1 - ligge i sengen alene i Oslo og grte meg i svn (neida):



#10 - dra til Hemsedal og distrahere meg fra livets harde virkelighet ved ta meg inn p en 18-mannshytte og ha konstant promille i 72 timer i strekk.

S fikk vi plutselig lyst til dra til Sunnmre for kjre snowboard, der skulle snen visstnok vre helt SINNSYK! ...helt til den ikke var det allikevel. (Ikke fikk vi pengene tilbake for hytta vi bestilte heller, s Nyttrsfeiring Volume II skjer en gang i februar...)

Vet ikke hva det er jeg er s innmari redd for g glipp av, vi vet alle at uansett hvor mange mneder i forveien du planlegger den hellige nyttrsfesten, s blir det aldri rets Fest. S la oss legge forventningene noen hakk lavere da, dere. 

Du skal smette inn i den glitrende kjolen (eller dressebuksa, for de som liker det) som har blitt litt trang etter romjulens overdrevne spiseorgie, s skal du drikke deg litt brisen p noe sprudlende, mens du smprater med sidemann om jobb/utdanning/nyttrsforsetter, en samtale mest sannsynelig ingen av dere vil huske om en uke.

S nrmer klokken seg midnatt, du slenger p deg en boblejakke og trkker ned hlene p skoene til en fremmed fr du subber ut med de store skoene p verandaen. Der fr du en liten fruser som knitrer hpefullt i nyaktig 8 sekunder fr den slukner. Tken vil gjre at du ikke ser en dritt av det dyre fyrverkeriet folk har brukt en halv mnedslnn p, s gr du inn og drikker litt mer, mens du tenker p at du m nyte de siste snusene/rykene, for i morgen "skal du slutte".

S vkner du opp med hangover 1. januar og tenker det er litt trist at i tillegg til ta fra oss bde den ene og den andre store musikeren/skuespilleren/kjendisen, s skulle 2016 jammen meg ogs gi deg s f rde dager som overhodet mulig. Bra vi blir kvitt 2016 n gang for alle.

Godt nytt r! 

 

 

Null gaver, null stress

S var det den tiden n igjen, julen nrmer seg med store, bestemte skritt og reklameplakatene skriker etter din oppmerksomhet. "KJP MER!", roper de, mens du stresser avgrde med en lang mental liste over folk du "burde" bruke dine hardttjente penger p. Jeg meldte meg ut av denne kjpefesten for flere r siden. Tanken p skulle bruke flere tusener p kjpe mer rl til folk som ikke trenger (eller nsker seg det) gjr meg litt kvalm. Jeg forventer heller ikke f s mange gaver, bortsett fra et par unntak her og der, som oftest er det et par strikka raggsokker, en krukke med hjemmelaget honning eller et par ferske HB-blyanter. Snne gaver liker jeg, personlige og nyttige.

Jeg vil heller gi deg en pose med favorittkaffen din, en morsom tegning eller en god flaske rdvin, enn bidra til det materialistiske hysteriet julen n har blitt til, selv om det har vel egentlig vrt snn i mange r. Selvsagt, har du barn i familien s forstr jeg at du vil gi dem gaver og opplevelsen du selv hadde i barndommen, men et barn blir ikke gladere av 50 pakker enn 10, eller kanskje 5. Det virker som kvantitet gr over kvalitet, og spesielt n som vi vet at den lille, ste kloden vi okkuperer sliter fordi vi produserer s mye plastdingser og polyesterklr i racerfart, ting som mest sannsynlig ikke vil brytes ned p flere hundre r. 

Nei, sj, la meg slippe.

Jeg trenger ikke flere "ting". Kom p besk og gi meg litt av din tid, det er 100 ganger mer verdt enn gavesett med dusjspe og matchende deodorant, eller enda en "morsom" elektronisk duppetitt jeg m lage plass til i skroteskuffen. 

P julaften skal jeg spise en god middag med far og bror. Min bittelille familie. Minus n hyt savnet mamma, som vi sikkert kommer til grte en skvett over, for det er det julen handler om. Vi kommer til pynte oss litt ekstra og lage maten sammen, eller kjenner jeg pappa rett s kommer han til spille opera p full guffe, mens broren min og jeg regjerer p kjkkenet.

Og det er jo den klisjen julen handler om for meg i hvertfall - familie og venner samles for spise god mat i godt selskap, man fr noen fridager til slappe av og gjre ting man har lyst til. Vi lever i en tid med overflod, vi har alt vi trenger, og har vi lyst p noe s har vi som regel penger til kjpe det selv. kjpe flere ting bare fordi jeg fler jeg m er ikke en del av min julefeiring. 

God jul.

 

Fkk boligmarkedet



Etter ha tenkt p at jeg sikkert burde prve komme meg inn p boligmarkedet de siste syv rene, har jeg endelig ftt den gyldne gullbilletten, ogs kalt Finansieringsbevis, inn til dette hellige paradiset alle snakker s varmt om. Mtte bare utlevere alt av konomiske hemmeligheter, nringsoppgaver og grumsete pengeinformasjon til banken fr jeg fikk klarsignalet om at jeg kunne begynne se etter leilighet. Hurra!

Jeg begynte frst fantasere om et lite 2-roms krypinn for meg selv, der jeg kunne tilbringe noen minneverdige r av min frie trettirstilvrelse, fr en eventuell mann/hund/katt ramler inn i mitt liv og snur alt p hodet. Men ja, to rom burde jeg jo ha. Kanskje en liten balkong ogs? Ser p bildene at det er mange sm, ste balkonger med oppdekte bord som inneholder bde croissanter og nytrukket kaffe, fotografert med den videste vinkelen du kan tenke deg. Dette s lovende ut, jeg elsker jo  drikke kaffe p balkonger.

Og spise croissant.

S begynte jeg g p visninger. Det har aldri sltt meg fr n, men det g p visning er som ha en ekstra deltidsjobb man ikke fr betalt for. Man m hver dag sjekke finn.no og se om det er noe nytt, og s er utfordringen  faktisk huske mte opp p visningen nr den tid kommer.

Men, uff, s naiv jeg har vrt i hele mitt liv. Det sies at timing er alt her i livet, og da har jeg muligens valgt det verste tidspunktet i historien for kjpe min frste leilighet. Boligmarkedet har bokstavelig talt sprengt foran trynet p meg og jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal f presset meg inn i et marked som ikke nsker meg LITT velkommen en gang. Jeg pleier like en utfordring alts, men akkurat n fler jeg litt maktls og ubrukelig. Senk forventningene, sier de. Jada, svarer jeg, jeg prver!

For det frste m jeg si at jeg er mildt sagt sjokkert over antallet anstendige, voksne mennesker som kryper opp en bratt stige for legge seg i "kyesengen" sin hver kveld, med maks 40 cm pusterom over ansiktet nr de legger seg horisontalt. Dette m da true befolkningen p et vis, for med s mange voksne mennesker som sover i sm kyesenger over sine bittesm Ikea-kjkken, s fatter jeg ikke hvordan noen i det hele tatt "fr" seg noe?

Blir ikke barn av bo p 17 kvadrat p lkka, for si det snn. Og er man singel blir det vel heller ikke spesielt stas med one night stands, der man m ligge side om side og holde hender, eventuelt tafse p hverandre i blinde, fordi alt annet blir vanskelig p grunn av plassmangel. Men noen folk skulle serist hatt en stjerne i boka for hvor mange funksjoner kreativiteten har ftt trykka inn i et sovembel/skap/kommode/kontorplass/kjkkenhjrne/bad. 



Man m ogs kunne forst sprket. Jeg leste om en "spennende 2-roms leilighet med sjarmerende lsninger" her om dagen. Det viste seg vre en gammel kebabsjappe som hadde blitt gjort om til en "leilighet". Tipper det er sykt sjarmerende vkna klokken fire en sndag morgen fordi noen sultne og fulle mennesker str og hamrer p dra og lurer p hvorfor i all verden du har stengt s tidlig.

Denne uken har jeg vrt spent tilskuer p tre budrunder. Alt gikk for ca. 700k over takst. Det er s motiverende for oss enslige frstegangskjpere, alts. S m man liksom g i seg selv og virkelig finne ut hva man vil... Bo p 17 kvm innenfor ring 3 og punge ut over 3 mill., eller bo s langt ute at man mister kontakt med hele sivilisasjonen fordi det er et ork ta banen i n og en halvtime n vei for rekke den kaffeavtalen i byen klokken 18. 

Og jeg er fullt klar over at det ikke er en menneskerett bosette seg i egen leilighet i Oslo sentrum, kjre deg som alltid ppeker dette i kommentarfeltet p en boligmarkedsartikkel p en nettavis.

Det hadde bare vrt jvlig digg ftt muligheten.

It's complicated

Det er ikke mange land i verden som skriver like hyppig om vret i sine strste, nasjonale aviser som Norge. Sommervret (les: solen og 20-plussgradene!) er som den ustabile typen/dama du aldri helt fr taket p - uforutsigbar, dukker opp uanmeldt nr du minst venter det og forteller deg heller aldri hvor lenge besket varer. Du blir selvsagt veldig glad for besket, men det tar alltid s brtt slutt. S blir du sittende der alene med lengtende tanker om den deilige tiden dere fikk sammen, med en rumlende sult som aldri blir helt mettet. Ah, den flelsen av bare nske seg litt til!

Vi har alle et komplisert forhold til den norske sommeren.

"Sommeren gjr et comeback - utrolig, men sant!" kunne jeg lese i VG-feeden for noen dager siden. De brukte den store fonten, du vet den de bruker nr det er skikkelig viktige greier. 


Jeg husker godt hvor rar folk synes jeg var da jeg var p familiebesk i Portugal i tenrene. Bestemor og bestefar hadde en bakgrd med masse trr som ikke slapp inn noe srlig med solstrler, og nr ingen kunne kjre meg til byens badebasseng ble jeg p trass svrt kreativ for oppn den lekre brunfargen som var s viktig for en fjorten r gammel jente. Brunfarge var tross alt levende bevis p en meget vellykket ferie i sydlige strk, og kilden til status-poeng ved skolestart.

Solen har en mektig rolle i en nordmanns liv. Er det ikke nok av den, da srlig om vinteren, blir man litt deprimert. Kommer den uanmeldt, kaster man alt man har i hendene og nrmest lper ut dra for rets frste (eller siste?) utepils, uavhengig av rstid og temperatur.

En selverklrt livsnyter takker aldri nei til utepils i sola!

Fr hpe sommeren kommer snart tilbake bare n gang til fr den stikker for godt da, om s bare for n dag...

 

Angst p en lrdag



S tok meg en tur p byen i gr da. Var p Angst. Bra navn p et utested, for det er liksom den flelsen som slr meg sterkest nr jeg m plye meg gjennom en svett, alkoholisert folkemengde hver gang jeg m p toalettet som er plassert innerst i lokalet. Jeg har jo egentlig sluttet g p byen, orker liksom ikke folk, ser s mange av de hver dag p jobb, vil helst bare vre alene i senga med Macbooken p fritiden min.

Vi satt ute, venninna mi og jeg. Det er hyggelig i ca. ti minutter fr det kommer to kjekkaser og dumper ned i de ledige stolene ved bordet vrt. Jeg er en hflig, konfliktsky people-pleaser, s kunne selvsagt ikke si annet enn "Jada, de stolene er kjempeledige!" Han ene er jvlig pen, men jeg tror jeg har blitt s klok med alderen, at jeg vet altfor godt allerede at snne pene gutter m man holde seg langt unna. Vi prater litt tull, jeg viser han pene de nye bl rulleskytene mine (p et bilde sklart, gr ikke p byen med rullerskyter) og han gr inn p Instagramen min og begynner flge seg selv. Sjarmerende, jeg vet.

Han andre, kameraten til han pene, forteller meg at han er skuespiller, og jeg bare,"Jeg er servitr p Hotell Csar, vet du!" s flte han sikkert at vi bondet p et helt nytt niv. Jeg er ganske flink til f folk til tro at vi har en connection, er egentlig derfor jeg mtte slette Tinder til slutt, alle jeg mtte p trodde vi var sjelevenner og det ble litt slitsomt i lengden. 

Etter en halvtime med samtaler der ingen hrer hva noen sier, s bestemmer de seg for g videre. Like greit, tror de skjnte at det ikke hadde blitt noe p dem allikevel. Jeg puster lettet ut og tar en slurk av len min. Vi fr vel ikke pna kjeften for starte en ny samtale om livets utfordringer engang, fr et nytt radarpar kommer og setter seg ved bordet vrt. 

De er polske, fr ikke med meg navna, han ene snakka s rva engelsk og jeg var vel ikke interessert nok til be han gjenta seg. Det eneste han greide si til meg var "It saaacks, it saaaacks, my english, it saaaacks." Og jeg bare, "Yes, your English sucks." Jeg var ikke spesielt grei mot noen av de, han ene sa jeg mtte smile mer fordi jeg hadde s vakkert smil, og snt gjr meg bare s forbanna. Jeg smiler aldri p kommando.

Men de ble sittende og tok ingen hint, uansett hvor mye vi himlet med ya, s vi bare prvde fortsette jentekvelden vr s godt vi kunne, selv med to kule sidekicks, han ene med drlig nde og han andre med en rumpetaske (!) fylt til randen med polske Marlboro Lights, ved vr side.

Rart med det, polakkene synes tydeligvis at vi var drithyggelige, sikkert p grunn av sprkbarrieren, for de ble sittende hele. jvla. kvelden. Det toppet seg da Rumpetask dro meg i armen og bare "Let's dance! Come aaaaaan!" Jeg var ikke spesielt gira p danse med han. Etter ha takket nei til dansen p ti forskjellige mter velger jeg heller mingle litt med alle de fulle, fremmede folka p dansegulvet p vei til do. Det er klamt og len skvalper ut litt etter litt, men det er 100 ganger bedre enn danse med en fremmed mann som gnir tissen sin mot lret ditt, mens han vever de seige fingrene mellom dine, liksom.

Nr vi endelig reiser oss for g spr han om vi skal kline (!) og jeg bare Nei, n m du gi deg.

S dro jeg hjem alene.

 

 

Det forbanna hysteriet



Er det bare meg, eller har det rabla for den generelle norske befolkningen? Eier ikke folk litt viljestyrke eller evne til ikke la seg rive med av snne medieskapte hysterier? Jeg snakker selvflgelig om da jeg skulle en tur p Coop i gr, for  handle inn litt snacks og godis til dagens hjemmekontorkt med kollegaer. "Kanskje litt smgodt til kaffen hadde gjort seg?" tenkte jeg, i det jeg slepte den digre handlekurven p strrelse med en liten, rd campingvogn etter meg mellom butikkhyllene.

Men det kunne jeg bare glemme.

For etter ha ftt annonsert i alle riksdekkende medier at smgodtkrigen hadde presset prisen helt ned til latterlige 2,90 kroner per hekto, s kunne jeg vel bare takke meg selv for at jeg ikke hadde tatt meg tid til lpe om kapp med naboen og fylle ryggsekken til randen med salte fisker, lakriskritt og sure hodeskaller i forrige uke. Det var faktisk ikke mer enn et par snne kjipe, hvite og oransje rundinger med myntesjokolade i midten igjen, men hvem er det som liker dem, egentlig? 

Det er vanskelig huske tilbake til tiden fr sosiale medier, jeg har tross alt vrt trofast medlem av Facebook-klubben i ni r. (Herregud.) Men, serist, var det snn fr sosiale medier og? Jeg fler at med jevne mellomrom, s er det et eller annet som gjr at folk gr amok og mister alt som heter fornuft. Og da er spesielt p Fjasboka jeg fr denne masete, og som regel uviktige informasjonen tredd nedover hodet opp til flere ganger daglig, i en ubestemt periode.

I gamle dager var det selvflgelig litt morsomt, da de f nave menneskene som gikk p rets aprilsnarr troppet opp p Rema 1000 med plastbtte, i tro om at de skulle f melke sin egen ku, eller da de (trolig) samme folka kom for fylle en btte med vin p polet, for s stille litt rde i mosen p forsiden av lokalavisa p 2. april, med en god dose selvironi og et skjevt smil om munnen, med ei lita plastbtte dinglende ved sin side.

Fr internett var det rett og slett vanskeligere ta en bakgrunnssjekk fr man dro ut p ekspedisjon, dere er unnskyldt.


N til dags fler jeg at det hele tiden er noe som "tar av" p nettet. Jevnlig blir en og annen artikkel eller video delt som pesten p Facebook. Delt av n venn, s tre, s femten, s tjuefem - som gjr at jeg til slutt m sjekke den ut (mot min vilje), bare for se "what the fuss is all about".

Jeg hater flge strmmen. Jeg kan nesten ikke se p TV-serier lenger, fordi det er s mange som maser daglig om hva jeg burde se/hre/lese p. Game of Thrones. Making a Murderer. Bla, bla, bla. Kanskje nr hypen har lagt seg, s kan jeg se p det jeg vil i fred og ro - i mitt eget tempo. 

Det er kanskje derfor jeg stort sett ikke er tilhenger av hytider, merkedager og medieskapte fenomener. Er det Den Internasjonale Pannekake-dagen, sier du? Da lager jeg hjemmelaget pizza med fetaost og pepperoni p pur faen. Har julemarsipanen meldt sin ankomst i butikken og vi er fortsatt i oktober? S fint, den marsipanen skal ikke bli med MEG hjem med det frste. Det var en dobbel kommersiell hurra da Valentine's Day og morsdag havnet p samme sndag i r, m jeg si. En fin, liten pminnelse om alt jeg ikke har her i verden, takk skal du faen meg ha.

Dere tjente dessverre ikke n krone p meg den dagen.

Og jeg skal ikke engang begynne uttale meg om hva jeg synes om Black Friday. For kjre, lille Norge, du trenger ikke slurpe i deg alle amerikanske komersielle merkedager. Halloween er p en mte mer enn nok, spr du meg.

Jeg synes bare det er s merkelig hvordan folk er s lett pvirkelige og lar seg rive med av den ene kjpefesten etter den andre, bare fordi de leser om det i nettavisa. Kanskje jeg endrer mening en vakker dag, men for n, s er det JEG som bestemmer om jeg har lyst til spise meg kvalm p sjokolade - uavhengig av om den er hjerteformet/eggeformet/nisseformet. Ikke PR- og reklamebyrene. Ikke kapitalistene. Ikke Jesus.
JEG bestemmer.

(God pske.)

Materialismen lenge leve

Jeg sitter her p det lille rommet mitt p lkka og stirrer ut i luften. Jeg ser p alle tingene som ligger strdd rundt meg. Det er minst syv par sko bare her p gulvet, i en koffert ligger det en haug med klr jeg fortsatt ikke har pakket ut etter siste helgtur. Ting som ble kjpt for glede meg en gang i tiden, n fler jeg bare at de tynger meg ned. Jeg har flyttet seks ganger de siste tolv mnedene, og snart skal jeg flytte atter en gang. Hjem, hvor er egentlig det? Er det der du er fdt? Er det der foreldrene dine bor? Eller der du legger deg akkurat i kveld?

Hvor mange ganger m jeg pakke alt rlet mitt i pappesker og pakke det ut i nok et lite rom leid i et kollektiv i byen? Trenger jeg egentlig tre par Nike joggesko i forskjellige fargekombinasjoner? Eller seks svarte olabukser? Eller 20 forskjellige shades av rosa leppestift?

Jeg har tenkt litt p dette med kjpe. Man lrer tidlig at kjpe noe er en belnning, man fortjener det, det er litt ekstra "kos" kjpe noe til seg selv. Hvorfor er det slik? Det hender jeg ser meg rundt, alle tingene jeg har akkumulert opp gjennom livet mitt, og hvor mye av det jeg faktisk trenger eller bruker.

Det siste ret har jeg greid meg fint med innholdet av to fullpakkede kofferter. I en bod p vestlandet et sted er omtrent 80 % av det jeg eier pakket pent ned i pappesker, stablet i hyden. Hva er det jeg egentlig eier igjen? De kassene er fulle av ting jeg mener betyr noe for meg, og dermed har vanskelig for gi bort, men jeg m innrmme at jeg i skrivende stund ikke kan huske engang hva som er oppi halvparten av de.

Bombardert av reklame. Hvor enn jeg ser er det noen som prver f meg til fle at jeg trenger noe. "Kjp dette og bli lykkeligere!" Ikke engang Instagram-feeden min fr vre i fred lenger. Jeg blir sliten. Kan vi ikke fokusere p ting som gir litt mer mening, liksom?

N vil jeg leve et enklere liv. Gi bort, sortere, ta noen valg. Gadgets, vekk med det meste. Jeg blir oppriktig frustrert hver gang jeg ser stabler med kakaomaskiner, plsevarmere og andre tullete oppfinnelser som kun har en liten oppgave. Tenk ha et kjkken fullt av maskiner som kun kan brukes til lage en bestemt matrett? (og hva dette vil si for miljet fremover om vi fortsetter i dette tempoet er et helt eget innlegg som ligger og ulmer...)

Disse er kun designet for at ensomme kvinner (og menn forsvidt) med litt for mye fritid til surfe nettet med Dr. Phil surrende p TV-skjermen i bakgrunnen, skal fylle sin elektroniske handlekurv med dritt som vil gi dem et lite drypp med endorfiner som igjen vil forsvinne fr neste reklamepause.

Det er vel kanskje derfor jeg rmmer hver gang julen nrmer seg, for jeg har verken gitt eller kjpt julegaver i form av materielle ting de siste seks rene, og jeg synes det er helt OK. Er det noe jeg ikke trenger s er det enda en funksjonsls duppeditt med "Made in China" stemplet p undersiden, som samler stv p hylla. Folk er tomme p innsiden, men denne tomheten kan ikke fylles med mirakulse apparater som slutter funke etter et halvt r. Vi m nok jobbe litt hardere for fylle tomrommet, dessverre. 

S neste gang du er i butikken og er i ferd med sveipe Visa-kortet for betale for den "artige" selvrrende kaffekoppen eller det tiende paret med svarte pumps - still deg selv dette sprsmlet:

Trenger jeg virkelig dette i livet mitt? 

 

 

 

 

GOD HELG

N som det er helg fr vi alle enda mertid til utforske den nye, superkule Snapchat-oppdateringen!

Jeg, Superoptimisten



Ah, du deilige, etterlengtede sommer. Som vi har ventet p deg. Hver vintermorgen tenkte jeg p deg, da jeg mot min vilje sto oppi mrket og dro p jobb (i mrket), mens jeghakketulykkeligetenner og prvde tenke at vinterenegentlig ikke var s verst. Det var en mrk tid i mitt liv (bokstavelig talt). Men som vintre flest gjr, s tok den heldigvis slutt. Og med en diffus og litt udefinerbar vr i mellom, s var det plutselig juni.

Denne sommeren har jeg jobbet hver bidige dag, fra 9:00 til 17:00, innesperret p et kontor, limt foran en skjerm, og vet du hva? Det er HELT greit. Ingen ferie p meg, liksom. Men det er greit, sier jeg jo. Vet du hvorfor? Det er fordi jeg er s forbanna positiv. Jeg velger se det positive i enhver situasjon og det gjr meg til Superoptimisten.

Vret. Alle elsker snakke om vret. Ja, det plaska ned som bare deti gr kveld. Asfaltensom heller nedover i en slakk bakke utenfor soveromsvinduet mitt lignet en ivrig miniatyrelv, og lystrakten som flommet ut franrmeste gatelys kunne fortelle at det rett og slett btta ned. De fleste satt sikkert med en stor klump i halsen og trer i ynene mens de oppdaterte Facebook-statusen sin atter en gang: "Et-eller-annet skikkelig surt om drittvret i Norge om sommeren". I mens sattjeg her og bare gledet meg vilt over dette. For jeg har nemlig....

Kollektivtransporten. Den ene dagen hvor det ikke regner, men luftfuktigheten minner litt om g rundt i et tyrkisk bad. En mann med armhuler i min nesehyde insisterer p presse seg langt inn i min intimsone p veien hjem fra jobb p 54-bussen. Vi str tett og det er bare s mange sekunder jeg greier holde pusten fr jeg m ta et nytt drag av den stramme, svetteinfesterte luften foran mitt ansikt.

Selvflgelig er ikke dette en situasjon jeg nsker vre i, men hva kan jeg gjre? St der og mpe og synes synd p meg selv? Nei, jeg tar saken i egne hender.Jeg gr s langt som si at dette er min store sjans til gjre dagens gode gjerning!

Effektivitet. Det er mange av dere, kjre Facebookvenner, som har behov for poste bilder av de deformerte trne deres p en strand i Hellas, halvveis dyppet nedi et turkist badebasseng i LA eller med nye skinnsandaler p et-eller-annet brosteinbelagt fortau i Sr-Europa. Jeg skjnner at fttene dine har det fint p ferie. Selvflgelig hadde jeg ikke takket nei til en uke p Manhattan hvor jeg kunne spradet rundt i 10 cm hler, mens jeg supet i meg en iskald Frappucino og rocka nye solbriller med utsltt hr.

Men mens fttene dine (og resten av kroppen din forhpentligvis) er ute og soler seg, bruker penger og nyter livets glade dager, er mine ftter pakket pent inni et par rde Converse p et kontor i Oslo sentrum. Der er de med p tjene penger til livets opphold, ogbidrar til en god konomi og stabilt dgnrytme til undertegnede. Og DET er undervurdert. Nr helgen kommer er de ogs ekstraglade for tre p seg noen stilettos og ta seg en l p lkka.

S, sommeren var vel kanskje ikke akkurat slik jeg hadde drmt om, barbeint med stekende sol, sommerflrter, bading, strandliv og ferie.

Men det er jo ikke verdens undergang. Det er alltid noe positivt hvis man leter litt.







Sosiale greier

Hei, people. En liten melding fra meg til deg. Frst vil jeg takke alle mine lesere, gamle og nye, som titter innom her iblant, det gjr meg s glad!Vrt litt stille herden siste tiden. Det er vel en blanding av sommermoro pluss at jeg jobber med nytt materiale.Men skulle du f lyst til se hva jeg driver med ellers s kan du flge meg p diverse sosiale medier. Vi snakkes plutselig.

God helg!

FACEBOOK


INSTAGRAM


TWITTER



Mitt (hypotetiske) utdrikningslag



Utdrikningslag er jo et merkelig fenomen. N som vi er i sommermnedene,gr det ikke mange helger uten at jeg fr ye p en kommende brud med sine beste venner (og noen random kollegaer og, sikkert) p slep.

Rebuslp. Bli kledd ut som en dust. Sprrekonkurranser som gjr at man m snakke foran mange folk alene. Stolleken. Gjettekonkurranser hvor man m ha psyko-hukommelse hvis man skal huske hver eneste lille anekdote med hver av sine 18 venninner, for s gjette hvem som har laget den personlige gaven som skal minne om denne lille anekdoten. Jeg tenker at det er da det virkelig kommer frem hvem som er ens ekte venner.

Her er en liten pekepinn til dere der ute, hvis dere skulle plutselig finne dere i en situasjon hvor jeg mtte drikkes ut snarest.

Ja takk: Tusenfryd, gjerne p en solskinnsdag i juli, etterfulgt av en hagefest med masse prosecco, margaritas og whiskey sours. Og mat. Masse god mat.

Nei takk: Hoppe ut av fly med en fallskjerm som fr plass i en liten ryggsekk som eneste sikring til livet videre, etterfulgt av 50-sprsmlsquiz som innebrer masse historiske milepler i form av rstall og konger med masse Xer og Ver etter navnet sitt.

Ja takk: En spontantur til New York med hotell booket i SoHo, spise p masse sm, rare restauranter som rommer maks 15 personer av gangen, shopping i vintage-butikker. Kanskje en konsert medEagles of Death Metal medbackstage pass s jeg kan g og ta en selfie p fanget til Josh Homme? Innafor.

Nei takk: Fjelltur hvor man m g i 3 timer i oppoverbakke i 10 minus, gjerne uten forvarsel om kleskode, s derfor dukker jeg opp uvitende i grsdagens antrekk som inkluderer 10 cm stilettohl av det dyreste slaget, for s knekke frem et ekkelt fruktfat som alle slurper og smatter i seg, etterfulgt av stafett hvor man m bytte p lpe tur med et egg som balanserer p en spiseskje. For toppe det hele m vi ligge i et lite telt, gjerne 5 og 5, og vkner p morgenen med morrande i form av frostryk fordi det ersnstorm. Yay!

Jeg hres kanskje litt kjip ut, men n har jeg levd med meg selv i mange nok r at jeg har sluttet late som nr jeg ikke liker noe som alle andre elsker. Kortspill. Brettspill.Selskapsleker. Smalltalk. Brune klr. Aldri vrt noen fan, dessverre.

Det samme gjelder quiz. Selvflgelig er det gy nr man vinner, men jeg fler meg alltid litt ekstra dum etter en quiz. Jeg er ikke velsignet med god hukommelse nr det gjelder rstall - SORRY. Tall har aldri vrt min sterke side. (Ord, derimot?)

Men aller frst, s br kanskje noen fri til meg.Bare en tanke...

IKKE ROSA

Det erfortsattlitt komisk for meg bli definert som en blogger, nettopp fordi dette er et ekstremt ladet ord i vr tid. N om dagen gr det sjelden en fest uten at en av mine venninner m introdusere bloggen i samme setning som meg.Det er litt snn her:

Og jeg bare:







Og at folk kaster penger etter meg mens jegblir sponset i "hue og rva"av alle mulige firmaer...

Livet mitt er morsommere enn ditt



Det slo meg plutselig her en dag, at iflge Instagram s lever alle vennene mine s fantastiske, interessante liv. De reiser til palmer og kritthvite strender, drikker fargerike cocktails med sm papirparasoller i storbyer og klatrer snkledde fjell med rosenrde kinn og Fjellrven-sekker p ryggen. De drar p byen med alle de vakre vennene de har og danser under glitrende discokuler, smiler og ler, tar selfies p jentedoen med andenebb-lepper og tar hoppebilder i parken. De er disiplinerte og trener 6 dager i uken, ret rundt. Og s leser de hardt til eksamen i ukesvis, for s unne seg et stilig velfotografert mltid p den lokale sushibaren.

Et image skapes av dele bilder fra livet sitt. H, visste du ikke det? Mener du helt rlig at du bare deler tilfeldige bilder fra hverdagen din, mens det ikke slr deg at livet ditt kan virke imponerende innholdsrikt, over gjennomsnittet interessant, sporty og kultivert? Og ikke minst SUNT?? Ok, greit. Men siden vi frst er i gang, her er noen bilder fra en HELT VANLIG dag i min Instagram-feed, da.

Til frokost spiste jeg en skive hjemmelaget grovbrd (Mormors oppskrift, forresten) med mager leverpostei og et glass skummet melk.

#cleaneating #suntoggodt #sommerkroppen2015


...s tok jeg en entur p treningssenteret for ta den daglige treningskten, tok bare 2 timer i dag, pleier bruke 3, men jeg var litt stl. "Persa" p alle velser, da.

Fy faen, jeg er god. #nopain #nogain #fitforlife

Men da jeg var ferdig s hadde jeg s mye energi at jeg dro likegodt ut og gikk en lang tur (5 mil!) for trekke litt frisk fjelluft og lagre noen gode minner av fjord og furuskog p minnebrikka (ogs p min egen minnebrikke, nemlig hjernen).

#utpturaldrisur #norsk #friluftsliv #fitgirl #lovelife









I'm lovin' it

Det hender jeg drar og besker venner fra gamle dager, folk jeg hang sammen med da jeg gikk p videregende. Folk som fant den store kjrligheten fr de fylte 25. Som gjerne er gift, har 2-3 barn og voksent hus. Stasjonsvogn. Kanskje en hund eller en liten hamster som jogger forvirret rundt i hjulet sitt. Glinsende lyskroner i taket og helvetes inspirerende sitater p pynteputene i sofaen. Alt er skikkelig p stell. S kommer jeg, da. Uten mann. Uten barn. Frilanseren. Bor i kollektiv. Eier ikke nla i veggen. Har ikke katt engang, selv om jeg har sykt lyst p. "Det ordner seg for deg og, skal du se!" sier de. "Den rette finnes der ute, kommer nr du minst venter det!" sier andre.

Men jeg bare:

Folk i forhold har en id om at alle single er ulykkelige. At de mangler noen, sin bedre halvdel. Sjelesvennen. At alt vil ordne segnr de finner denne personen som skal fylle et kolossalt hull i livet til den single stakkaren. Herregud, for et ansvar denne uvitende, fremtidige livspartneren skal f dumpet i fanget, tenker jeg da.

Men i motsetning til dette har jeg ogs mtt et annet menneskeslag. Single, desperate mennesker som stresser noe helt vannvittig med sin solostatus. Som m poengtere dette titt og ofte, helst helt p eget initiativ. Og med en unaturlig, nrmest hysterisk dose selvironi.



Eller:



Og:


Andre bruker singelstatusen som et taktisk sjekketriks.

Andre er bare ikke klare for skumle forpliktelser.



Men, segentlig...



Eller?

Perks med en tegneblogg

Alts, frst:



Endelig noen fordeler rosabloggerne aldri vil ha over snne som meg (tegnebloggeren, vet du).

Jeg kan bli hyere nr jeg fler for det.




Og tynnere...




Og f meg masse tatoveringer jeg aldri vil angre p.

Ri p en enhjrning til jobb hver dag.






Bli verdensmester i hva som helst uten ve noe srlig.




Hva mer kan jeg gjre som en vanlig "toppblogger" ikke kan, tro?Legg igjen en kommentar.

Jeg tegner de beste forslagene!

5 i Oslo

Etter 3 r p bygda var det flytte tilbake til Oslo igjen en liten fest i seg selv. Tenk kunne velge fra flere enn 2 restauranter, 1 bar og 3 kafer! Her har du en slags anmeldelse fra de stedene det hender jeg bruker fredagskvelden p. Rekkeflgen er helt tilfeldig. Jeg er heller ikke sponset p noen som helst mte. Drikk med mte, folkens, det fins tross alt en dag i morgen.

God helg!


1. Torggata Botaniske

Adresse: Torggata 17B, 0183 Oslo

Her kan du drikke skummelt-gode cocktails i jungelen og fle deg frem i mrket til toalettet. Som juice med en dsj sprit oppi.



2. Angst

Adresse: Torggata 11, 0181 Oslo

Hipster hangout. Kul kunst p veggen. Mye skjegg. Blomster i taket. Hippe DJs.




3. Kniven

Adresse: Bernt Ankers gate 5, 0183 Oslo

Som ramle inn i en Nemi-stripe. For de som setter pris p det. Jeg har forsvidt bare ramlet inn her en gang, snn for nostalgiens skyld. (Har en mrk ungdomstid som wannabe rockchick, skjnner du)






4. Syng

Adresse: Nedre gate 7, inngang fra Akerselva

Nesten litt redd for dra hit etter ha drukket noe som helst. Serist, drvaktene gr rundt og kaster ut alle som ser ut til ha det litt gy/har litt promille. Men havner ofte her uten at jeg helt kan forklare hvorfor, s det er nok fordi det egentlig er ganske hyggelig her allikevel.

5. Champagneria

Adresse: Frognerveien 2, 0257 Oslo

Masse bobler (duh) og digg mat. Hvis du er lei av IPA og skjeggete menn p lkka, s drar du hit.





Utradisjonell



Gratulerer med dagen, folkens! M si jeg er litt misunnelig p alle dere som har superfine bunader ha p i dag. Familien min var dessverre aldri opptatt av slike tradisjoner, s her m jeg improvisere litt (kjrer bare den lille sorte, den slr aldri feil). Og nr vi frst er i gang med det utradisjonelle, slr roomien og jeg likegodt til med amerikanske pannekaker og alt som hrer med til frokost. Hper dere fr en fin dag. Krysser fingrene for sol. Hurra!

Den usminkede sannheten



Med andre ord, fint at dere kjrer sminke-og-retusjeringslse bilder, Det Nye. Det er et kult tiltak jeg kan sttte. Men jeg personlig fler meg fortsatt mer medgjrlig med en dsj concealer og litt maskara. Vi kan ikke alle vkne opp og se ut som Jenny Skavlan, liksom.

Den nye folkesykdommen



Hei dere, vi har et problem. Eller, kanskje ikke alle har kommet seg s langt som detfrste steget- nemlig erkjenne at man har et alvorlig problem, men jeg fler vi er mange n og blir bare fler for hver dag som gr. Jegfler det er min plikt i samfunnet ta opp slike vanskelige temaer som ingen andre tr snakke hyt om.

Men frst, tilbakeblikk p en kveld p byen for noen uker tilbake.

Det var konsert, et skalt "Hip Hop-event" faktisk, og n som jeg bor i storbyen og ikke p bygda, s tenkte jeg at det ville vre festlig delta. Et par venninner og jeg dro utetter noen glass hjemme, og ble skikkelig glade da vi fant ut at de hadde droppa garderoben, som betyddeat vi mtte slepe rundt p vinterjakkene vre p dansegulvet hele kvelden. Bare dt var en skikkelig pangstart p kvelden, m jeg si!


Vi presset oss frem gjennom et hav som bestod av 50/50 mennesker og boblejakker. Det var trangt, men plutselig var vi helt foran- og det var jo ganske lreit. Gutta kom p scenen og starta showet. Men jeg s jo nesten ingenting, fordi det varen VEGG med snapchatssom blokkerte utsikten.

Det s circa snn ut:


Det var da det slo meg hvordan ting har forandret siden frste gangjeg var p denne typen konsert (Eminem, Oslo Spektrum, 2001- hvis du lurte.)

Mine tanker gr tilalle de stakkars uskyldige, edrue snapchatvennene til disse menneskene, som p ingen mte har bedt om f en 15 sekunders drittsnutt med trommehinneknasendevolum og null kontekst bankende inn p mobilskjermen klokka 2:13 en tidlig sndag morgen. Men fordi jeg ppeker dette betyr det p ingen mte at jeg er bedre selv!

I det siste har jeg tatt meg selv i gripe etter telefonen hver gang jeg gjr noe som fles minneverdig... og det er ganske kjipt innrmme. Det er ikke noe jeg er stolt av. Hva skjedde meg leve i yeblikket liksom, uten ta et bilde og dele det med noen andre enn deg selv?

Her har du en burger du ikke fr spise eller lukte i virkeligheten:



Eller hva med denne fabelaktige tidstyven, her er 7 snikskrytesekunder av ditt liv du aldri fr tilbake, kompis!


En til. Dette vil virkelig berike livet ditt. Jeg lover.



Neida!

Men jeg tar det opp fordi jeg er klar over situasjonen og fler det er rom for forbedring. Jeg fler det er en sykdom som kan sikkert kureres med litt soulsearching. Skulle man hatt en mental sjekkliste fr man trykket send? Still deg selv noen kritiske sprsmlfr du sender dritten din tilsnap-publikumet.

-Er dette egentlig morsomt for noen andre enn meg selv?

-Hadde jeg blitt glad hvis jeg fikk denne snappen?

-Kan jeg st for dette nr jeg vkner i morgen og ikke husker hva jeg sendte?

-Kan denne My Storyen sees av bde Tante Gro, den 7 r gamle kusina og den nye crushen uten at noen blir skikkelig skremt?


Jeg har ogs utviklet denne tabellen som en slags retningslinje.


Og hvis du tror du kan imponere meg med snaps fra det berspennende livet ditt s bevis det:




Meningen med Liker



Kanskje jeg br satse p en karriere somden nye SoMe-eksperten? For jeg har, som jeg ser nr jeg blar meg bakover i arkivet, mange sterke meninger om livet p sosiale medier. I dag f.eks. har jeg reflektert litt p hva enLikekan bety. For du er vel ikke s naiv at du tror at folk bare ser noe du har delt eller skrevet og virkeligliktden, og dermed trykket p tommel-opp-knappen? I s fall m du tro om igjen, for det ligger mange skjulte budskap i dette fenomenet.

Det fins mange grunner til like ting p Facebook. Jeg har delt det inn i 5 hovedkategorier. Husk at dette er kun en teori, og er p ingen mte vitenskapelig bevist (enn!).

1. Jeg er hypp p deg-like

Lurer du p hvem eksen holder p med? Du kan jo selvsagt bare sprre direkte, men det er jo mye bedre gjre litt sneaky research p egenhnd. Er det ett navn som liker alt han/hun gjr p nett? Da er det garantert noe p gang. Eller det er like fr.

2. Sympati-like

Om det er den gamle tanta som nettopp har kava seg baklengs i blinde inn p Facer'n med sine 11 venner, og ved et uhell skriver en lang (og kanskje litt for personlig) julehilsen til en venninne psin egen vegg, eller den littrareklassekompisen fra barneskolen som bare legger ut konspirasjonsteorierog "legaliser cannabis i Norge" artikler om hverandre, s kan det faktisk vre hyggelig klemme til med en liten like.Du liker ndvendigvis ikke ryke pot selv eller fler at den lange skildringen om hennes 6 barnebarn og siste fastlegebesktil tante Maggie angr deg, men med dette sier du "JEG SER DEG!" og kanskje akkurat det lille klikket med pekefinger'n dinhar gjort dagen deres litt bedre. En god gjerning, med andre ord.

3. Beundrings-like

Innrm det, noen folk du er venner med er du litt stolt av kjenne. Om det er favorittforfatteren din som du mtte p en boklansering og manna deg opp til "legge til som venn" (og hoppa i taket med glede da de faktisk takket JA), eller om det bare er den kule jentamed det pene smilet og den sinnsykt gode musikksmaken som du mtte p bursdagsfest i helgen... Du vil jo at de skal fle at du deltar, n som du er en del av livet deres, du ogs. Her er jeg, liksom!Jeg er helt enig med deg nr det gjelder den Brennpunkt-episoden om matproduksjon! Jeg liker ogs kattunger som ramler baklengs inn i en joggesko! Jeg liker at du sto p langrenn i helgen!S lik den siste oppdateringeneller det nye profilbildet, s er du garantert innafor. Kanskje de tilogmed husker hva du heter neste gang dere mtes tilfeldig p fest?

4. Imagebyggende-like

Vil du at folk skal synes du er spesielt opptatt av miljet eller kanskje at du er en skikkelig hardbarka feminist? Da er et liteLikep de riktige statuser, artikler og sider, med p bygge opp dette imaget. Genialt, ikke sant?

5. Oppriktig-like

Her er det ingen skjulte agendaer eller taktiske spill. Du liker rett og slett det som ble lagt ut. Hurra!

Forspranget

Yes, endelig. N er den her. Viktig Hytid Vol. II, ogs kalt Pske. Jeg har ikke et sekund miste. N som dere drar ut p hytta/fjellet, hjem til familien eller til syden, skal jeg bruke tiden min godt. Dere kan bare sitte der i Kari Traa superullundertyet deres foran den knitrende peisen, mens dere propper i dere palmeoljemarinerte sjokoladeegg fra Freia, fylt av kvalmende seig krem som dere graver ut med en skitten pekefinger med litt for lang negl.

Jeg skal utnytte dette lille forspranget, mens resten av samfunnet str p pause. Jeg har nyaktig 6 dager p meg til komme ovenp igjen. Planen er slik:

Hver morgen skal jeg trene styrke i 1 time, etterfulgt av 1 time med kondisjonstrening, kanskje lpe litt p mlla eller rundt Sognsvann (kommer litt an p vret). Dette er for f et lite forsprang p #sommerkroppen selvflgelig. Og s skal jeg gjre vanndrikking til en ekstremt hyppig vane, f i meg rundt 5 liter om dagen. En liten detox kan man vel kalle det. Alt jeg putter i munnen skal vre ber-kologisk, alts ikke bare litt kologisk, men s sunt at du blir nesten 3 r yngre bare av se p den lille agurkskiven som hviler fredelig p knekkebrdet. S kan alle de taperne som legger ut bilder av overfylte pskeegg bare g og legge seg egentlig, du er en godt voksen person, spis marsipan og smgodt nr du vil for faen, og ikke la en godt markedsfrt hytid tvinge deg til gjre ting fordi du fler at du m for bli godtatt av samfunnet. Jesus. (Pun intended!)

S skal jeg g p visning og finne de fineste leilighetene i Oslo by, der jeg kan vinne budrunden i fred og ro uten noe konkurranse, mens dere stropper p dere skiene og pakker enda flere kalorier i form av Kvikk lunsj og kakao inn i Fjellrven-sekkene, fr dere kaster dere i en klynge foran iPhonen og tar 14 selfies med solbriller p. Ut p tur, aldri sur!

Mens dere om kveldene samler dere for lse pskenttene p TV, ja, da skal jeg begynne skrive p den romanen jeg har planlagt det siste halvret. Den er s si ferdig, i hodet mitt vel merke, m bare f den ut p skjermen. Nr den er ferdig nedtastet, dvs. kanskje rundt kl 13 p Pskeaften, da skal jeg endelig designe nye visittkort. M smi mens jernet er varmt, vet du. Ny hjemmeside, nytt image. Skal ogs lage meg en fet ny logo. Uke 15 skal starte med et brak, det skal jeg love deg.

S, nr alle de 16 familiemedlemmene dine samles rundt middagsbordet for spise lammestek eller hva det n er dere spiser, dere med store, happy og ukompliserte kjernefamilier, da tenker jeg at jeg skriver et par blogginnlegg om Tinder og utfordringene singellivet i storbyen byr p. F ut frustrasjonen, vet du. Det er jo da man er mest kreativ!

Men n m jeg nesten avslutte, butikkene stenger visstnok nr man minst venter det i disse dager, og jeg m jo rekke kjpe inn rikelige mengder med proviant til den tilsynelatende mest produktive uken min i hele r.

God pske da, dere. Kos dere glgg i hjel!

Amor, din lille dust!

VD1

 

h, yes, er det Valentine's Day allerede alts? Dagen hvor vi kan hedre den fantastiske, monogame kjrligheten. Denne hytiden kommer som en high five i trynet hver gang, og jeg kan ikke si at verken jeg eller tidligere kjrester har vrt spesielt opptatt av feire med dyre restauranter, blomster og smhorete, rde stringtruser. Det var stt da jeg var 16 liksom, og kom vandrende gjennom kantina med navnet til den nye typen malt inni et hjerte p en t-skjorte (oh, yes I did!).

S ung og naiv savner jeg noen ganger vre... For med rene har ting blitt mer komplisert, og jeg har i skrivende stund veldig liten sans for romantikk og alt det maset om Den Store Kjrligheten. Jeg har nemlig en teori som strider s veldig i mot de som tror at det kun fins Den Rette.

Starten er alltid det beste i verden. Herregud, hvis man kunne holdt p den spenningen nr man ikke vet om crushen din liker deg tilbake engang, da hadde jo alle vrt lykkelig gift, og single mennesker hadde blitt en utryddet art. Det er s morsomt de frste 2-3 ukene, nr man vet s lite om de at man kan sitte i timesvis og tvinne tankene rundt denne nye mystiske personen som plutselig har tatt et skritt inn i livet ditt. Hvem er han? Hva slags familie kommer han fra? Er han flink til kysse? Tenker han like mye p meg som jeg tenker p han?

Det som dessverre ofte skjer nr denne mystiske perioden er over, er at du finner ut at alle de tingene som du spekulerte p var tomme ledetrder. Det blir litt som Don Draper, fler jeg. De har bygd denne sinnsykt komplekse mannen med en mrk fortid som vi aldri fr helt grepet p, men n har vi rast gjennom 7 sesonger og jeg begynner ane at det ikke fins noen god grunn p hvorfor Don oppfrer seg snn mot alle damene sine. Han bare er en douchebag, end of story.

Jeg vil jo selvflgelig gjerne tro p ekte kjrlighet, minst like mye som jeg vil tro p at i r blir det #Sommerkroppen2015. Men overbevist er jeg ikke alts. 3 r er det lengste noen har holdt ut med meg, og det skal vel sies at jeg heller ikke er s begeistret etter ha feiret jul med noen over 3 ganger.

S her er teorien min: Kanskje meningen egentlig er at forhold br foreg i 3-rsintervaller gjennom livet? Mennesker er muligens ikke designet for livslange ekteskap, mener jeg. Alle fordelene med ha barn med 4 forskjellige folk for eksempel (du trenger selvsagt ikke reprodusere med alle du er i forhold med heller, det er helt valgfritt). Barna rullerer, tenk s spennende fle at dere har masse snakke om hver gang man ser dem i 2 dager annenhver uke?!

Det som ogs er veldig fint med 3-rsteorien er at man aldri rekker komme til 3-rskrisa. Man gjr det rett og slett bare slutt nr det blir litt kjedelig og/eller vanskelig! Hvor digg er ikke det? Det betyr et liv med bare oppturer, det! Da snakker vi. Jeg vet at du tenker n "Jammen, hva med nr du blir gammel da? Jeg giftet meg trossalt for sikre fremtiden og ha noen bli gammel sammen!" Slapp av, jeg har tenkt p det ogs.

Nr du blir s gammel og skrukkete at det ikke er bare-bare hooke med en ny, eller at partneren din kanskje bare stryker med fr 3 r er gtt, (det er ogs en realitet!) ja, da flytter vi p kollektiv. Serist, tenk s hyggelig. 80-ra blir de nye 20-ra liksom. Og uansett, let's face it, n som Tinder fins er det jo like lett f seg en date som det er bestille seg en cheeseburger p Maccer'n. Vi lider ingen nd, vi.

S da skler vi ikke for den Store Livslange Kjrligheten, men heller for den korte, lidenskapelige, minneverdige flrten p maks 1095 dager, dere!

Karpe diem, baby!

KD1

Er det en ting som fr huden min til krype litt, s er det snne "inspirerende" bildersom det tyter over av her p internettet for tiden. Fler de kom omtrent samtidig som Tumblr meldte sin ankomst. Du vet, bilder fulle av rosa skyer, stjernestvfilter, lettkledde hipsterjenter med blomsterkrans og olashorts, solnedganger... s,et eller annet sitat om tid og kjrlighet, og topp gjerne det hele med en enhjrning eller regnbue, snn for sikkerhets skyld.

Helt serist, vil du virkelig leve hver dag som det var den siste? Er du klar over hvor stressende det hadde vrt? Jeg hadde jo bare gtt rundt hele dagenog grint, kanskje maksa ut MasterCarden p noen sinnsyke designerplagg jeg ikke har rd til (siden det ikke blir mitt problem f.o.m.i morgen uansett), for s trykke trynet fullt av taco, kaffe og sjokoladekake,mens jeg imellom slafsende munnfull tok avskjed med alle mine beste venner og familie. S hadde jeg blitt s deprimert over den lange listen med ting jeg ikke fikk gjort at jeg hadde gtt og lagt meg i ren protest. Vkne neste morgen og gjenta- for et fantastisk liv. Not.

KD2

Jeg synes heller vi skal begynne fokusere p det som er viktig.Nemlig gi litt faen. Drit i "Dream big", ta heller og nyt at du vknet i dag og IKKE var forkjla for eksempel... For den dagen du vkner og er s tett i nesa at du bare kan puste med munnen, og alt du spiser smaker luft- ja, da kan du baredrmmeomhvor fint det var vre frisk.

Jeg leser hver dag om hvordan ungdommer blir syke av prestasjonsangst. De skal vre flinke i alle fag p skolen, se bra ut, ha masse venner, generere hundrevis av "likes" p Instagram, vite hva de skal gjre nr de blir store, og rett og slettbare vre supermlrettet i livet i en alder av 14 r. Er det ikke p tide med en revolusjon? G og smugryk bak hjrnet p skolebygget n, liksom! Do it!S blir du forhpentligvis s kvalm at du aldri begynner ryke. Det er jo snt man skallre av i tenrene. Prve, feile og lre noe.

Da jeg satt og stressa over jobbrelaterteting her om dagen, var det en venn som huka tak i meg og sa: "Du, husk at bare eren jobb." Og vet du hva? Han hadde s rett. Greit at man skal ha ambisjoner, men nr du blir deppa fordi du fler at du aldri strekker til eller gjr det bra nok, s er det noe galt med hvordan du tenker. Nyt heller at sola skinner for frste gang p 5 uker nr du sklir til jobb en morgen (for det is-teppet i Oslo den siste mneden har mildt sagt vrt et lite helvete) eller at du endelig tok deg tid til sy noen ekstrasting p den dinglende knappen p ytterjakken, etter ha blitt pmint om at den var ls og snart vil falle av hver gang du tar jakken pfor g ut et sted. De sm gledene i livet...

Istedet for hele tiden ha blikket festet s langt frem i tiden og tenke at du alltid kunne jobbet hardere, vrt litt bedre, ndd litt hyere opp, at du glemmer den dagen du er i akkurat n. Grip heller dagen i dag, for det er den eneste dagen du kan gjre noe med. Resten kommer jo uansett senere. Ok, greit, jeg gir meg over og kan innrmme at noen sitater kanskje har litt sannhet i seg.

S da avslutter jeg bare ved si:

KDB

rets siste og kjipeste fest

KF1

Jeg vet ikke hvor dette med at "rets Fest er den siste kvelden i ret" kommer fra, for det legger sykt mye press p et tidsrom p ca. 8 timer. 8 timer, dere! Hva er det man kan utrette p 8 timer som skal mle seg mot resten av de andre 364kveldene som har vrt, liksom?

Som regel starter det med at man stresser med hvor man skal tilbringe denne fabelaktige kvelden. Man vil jo velge de kuleste vennene og helst i et lokale som gjr seg godt p Instagram-feeden. Er du bedt p fest med badebasseng i hagen, s drar du dit! Er du s uheldig at det kun er familien som har lyst til vre sammen med deg, s kan du spille "familiekjr-kortet". Det er ogs ganske populrt. Er det kjipt der du er, s drar du videre... Har du ikke brukt 35 % av kvelden p transportere deg selv fra en fest til en annen, s kan du takke deg sjl hvis du har det kjedelig. Da har du rett og slett ikke prvd hardt nok.

Antrekket er ogs viktig. Drit i skille deg ut p nyttrsaften, alle SKAL ha paljetter i en eller annen form inkludert i antrekket. Helst gull eller slv, men bltt og svart er ogs OK. Rdt hrer ikke hjemme etter 26 desember, sorry. Med mindre du har tenkt forfre en mann, men da m du ogs ha matchende nisselue. Og snne sandaler med rde boadunfjr p. Er du skikkelig oppmerksomhetssyk s anbefaler jeg hvitt, helst litt gjennomsiktig. Slr sjeldent feil.

Drikke er ogs ganske avgjrende. Champagne (sjampanje?) er heltriktig, men har du drlig rd er ogs prosecco og cava akseptabelt. Dropp len hvis du har veldig trang kjole med paljetter p, balloony er ikke en bra look til fotoalbumet. Just sayin'.

Ellers kan jeg melde at fyrverkeri er livsfarlig, derfor nyter jeg synet trygt fra innenfor husets vinduer, men det er selvsagt opp til deg. Vil du risikere bli den blinde, tannlse frstesidenyheten p VG 1. januar fordi du tok imot en kinaputt i god tro om at det var siste trekket p en joint idt den sprengte? Nei, jeg trodde ikke det, alts.

Jeg kan ogs fortelle deg at INGENhar det gy p nyttrsaften, uansett hvor kule bilder med frusere, blinkende lbriller og fancye margaritas de poster. Det hele er et spill for galleriet.

Det beste du kan gjre er se fremover, og bare tenke at dette er ret duskal bli tynn, jogge hver morgen, begynne juice, finne mannen/kvinnen i ditt liv, slutte ryke/snuse, f drmmejobben og i det heletatt bare bli kjempelykkelig. Nyttrsforsetter, hurra!

S ringes vi i mars2015 og ser hvordan det str til...

Godt nytt r!