hits

Fra hverdagen

SPIRITUELL

I det siste har jeg gtt litt dypere i meg selv, rett og slett sonet ut av den sosiale kretsen. Hver dag etter jobb takker jeg nei til det meste av tilbud fra venner og bekjente for dra hjem til min lille hule og fokusere mer p... meg. Jeg har endelig begynt meditere, etter mange r med "jeg burde...", har jeg tatt tak. Det ble appen Headspace i frste omgang. En liten animasjon og en guidet seanse hver kveld. De hyperaktive tankene mine som ofte er roten til bekymring og undvendig tristhet skal vekk! En selvstendig og vakker kvinne (p innsiden) skal frem. Dette har jeg lest masse om p nettet, nemlig. Shit, jeg gleder meg.

Men det er en ting jeg er s utrolig nysgjerrig p. Jeg mtte selvsagt sprre min like spirituelle kusine om dette. Samtalen gikk cirka snn her:

Phew. Heldigvis er det ikke bare jeg som sliter med dette. Denne innebygde kilden til visdom og mange liv som bare ligger gjemt inni meg, det hres rett og slett litt for godt ut til vre sant. Jeg kan stille sprsml INNI hodet mitt og f fornuftige, reflekterte svar? What?! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette fr?

Disse punktene var meget selgende da jeg vurderte denne spirituelle reisen jeg var i ferd med legge ut p. vre "spirituell" har dessverre mange fordommer. Det er jo litt synd at dette for mange forbindes med snne rare veganerhippier med dreads, batikk-klr og oksepiercing i nesa. At man rett og slett er en svevende weirdo fordi man tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte yet. 

Det virker som dette er i gradvis endring. Jeg snakker stadig med venner som har blitt mer opptatt av det spirituelle, folk som driver med yoga, mediterer og tilbringer masse tid i skogen, og jeg mistenker at mye av det er fordi vi lever i en tid med mye ubalanse, bde politisk og ellers i samfunnet. Dt toppet med cirka tusen inntrykk i minuttet hver gang du logger deg p sosiale medier kan bli litt mye i blant. Smarttelefonen er en bunnls kilde til informasjon (og distraksjoner) og jeg tror vi kunne greid oss fint uten alle disse forstyrrelsene som hele tiden krever vr oppmerksomhet. 

Tilbake til meditasjonen. Jeg satte p litt god, gammel Enya og tente et par kubbelys. Ah, dette fltes bra og jeg er helt alvorlig nr jeg sier dette. Noen ganger setter jeg meg p sofaen min med beina i kryss og bare stirrer ut i luften. Trekker inn luft gjennom nesen, puster ut gjennom munnen. Det er en srdeles behagelig aktivitet nr man frst greier riste av seg rastlsheten. Mitt gamle jeg hadde nok bare himlet med ya og sett dumt p meg...

S fr vel bare tiden vise om denne (for yeblikket) litt uoppnelige kvinnen inni der kan komme frem etterhvert og dele litt visdom med lille, fysiske meg. I mellomtiden skal jeg puste inn med nesa og ut gjennom munnen samtidig som jeg tenker svrt positive tanker.

Namaste!

Sad but true



Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris p de sm tingene. Er det en tanke som slr meg hver eneste kveld nr jeg legger meg, s er det det at sengen min er hyt oppe p lista over favoritter i livet. Sad, but true. God mandag!

P.S. Jeg lever!

Hei bloggen, jeg brakk hndleddetda jeg skulle tffe meg p snowboard for noen uker siden. Kommer noen innlegg snart, m bare f noen til taste for meg.

Mens du venter kan du se p dette helt random bildet om stilen p bloggen og hvordan den har endret seg fra start for snart 4 r (!) siden og til n. Crazy, huh?





Stripete bikini



Ferien er endelig her. Endelig litt tid til lese og tid til tenke. Jeg fryder meg over tanken p ikke jobbe p over en uke. Nsitter jeg p et tettpakket fly fra Amsterdam. En slank og elegant flyvertinne i 50-rene sprader opp og ned midtgangen som om det var hennes private, teppekledde catwalk. Den tunge parfymen, som hun sikkert har kjpt p taxfree'n mellom arbeidsktene, henger igjen bak henne. Noen rustne, skjrende babystemmer uler lenger fremme, og jeg er bare s takknemmelig for at jeg slapp dele rad med en av dem.

Jeg angrer allerede p klrne jeg pakket i den halvtomme kofferten kvelden i forveien. Med en mrk fortid som ivrig overpakker har jeg prvd jobbe imot meg selv og mine drlige vaner. Det ble likevel til at jeg tok noen drlige valg, dessverre.

Jeg ser helt jo klart n at skinnjakka som henger hjemme i gangen ville kommet mer i bruk enn den stripete bikinien jeg av en eller annen merkelig grunn presterte rivemed meg fem minutter fr avreise.

Jaja, det fins vel sikkert et svmmebasseng jeg kan beske hvis jeg finner ut at jeg p dd og liv m badep min lille juleferie her i Aix-en-Provence.

Livet mitt som B-menneske


Som en blind, nyfdt fugleunge famler jeg i mrket mot den irriterende pipelyden som ikke tar slutt. Jeg gltter bort p gjenstanden som ligger og maser og dirrer p nattbordet. En gldende skjerm med noe kluss p. Ikke et eneste ord mitt langsynte blikk greier identifisere uten hjelp av kontaktlinser, men noe tilsier at det er visst p tide st opp.

Hver morgen er starten p en liten depresjon som gradvis forsvinner utover dagen ettersom timene gr. Prosessen med lfte morgendepresjonen bestr av ritualer som er avgjrende for at hjulene i mitt lille kroppsmaskineri settes i gang. En kruttsterk espresso er frste steg. Den skal vre svart som natten og helst smake like mrkt som humret. Det er ogs viktig bestemme om det skal lages "god kaffe" eller "drlig kaffe". Her i huset er vi litt snobbete nr det gjelder kaffen, s det gr mest i frstnevnte.


Noen dager duger ogs "drlig kaffe" alts, det avhenger litt av hvor mye tid man har. Etter et kvarters koffeinnytelse er det bare stille seg foran speilet for s stirre p noen som ligner p meg. Men med det bleke trynet og det sorte lange hret er det lett skvette av den forvekslende likheten jeg har til The Ring-jenta.


Heldigvis er det ingenting en dusj og litt kosmetikk ikke kan fikse. Her kan vi bare glemme #usminket-kampanjen fra Det Nye, alts... Bare s det er sagt.

Men jeg tror ikke folk forstr hva det innebrer vre et hardbarka B-menneske i et A-menneskestyrt samfunn. Det er utfordringer man helst ikke snakker hyt om. Og det innebrer mange sm hvite lgner og en del praktiske forhndsregler. Som f.eks nr telefonen ringer og vekker deg.


skaffe en hrfner er ogs essentielt, skal du lykkes som ubemerket B-menneske. Vtt hr i 11-tiden er IKKE populrt, s hvorfor ikke bare ha det som vane alltid fne hret fr man trkker ut dra en sen formiddag? Vtt hr signaliserer nemlig kropssvask som har funnet sted maks for 1 time siden, som igjen assosieres med latskap (med mindre du blir spottet med vtt hr p vei ut av Elixia eller SATS, da gjelder ikke denne regelen- pluss at du fr et disiplinspoeng for aktivitet fr arbeid).


Hvis du mter p bekjente p vei ut en sen formiddag, er det lurt ha forberedt et par hvite lgner p forhnd. Disse fungerer som regel, men hun husk varir, slik at du ikke vekker mistanke. Hovedregelen er at du m gi inntrykk av vre godt inne i dagen din, og ha minst 1-2 aktiviteter bak deg.







Selv om mange B-mennesker fler seg ofte mislykket fordi de ikke greier adaptere til A-livet, klandrer jeg ikke meg selv. Heller tvert imot, jeg er flink til gi meg selv en klapp p skulderen de dagene jegvirkeligutmerker meg. Det er tross alt ikke min feil at jeg ble fdt som nattugle, og ikke morgenfugl.



For alt er relativt, ikke sant?

Nok er nok

BU1

BU2

BU3

BU4

BU5

Kunne serist trengt en mned p wifi-rehab n. Er vi flere som tenker dette eller?

Min frste charterferie

For mange er charter et familirt ord. Noen av dere har kanskje vokst opp med foreldre som mislikte kulde og mrke like sterkt som besteforeldrene mine, som i mange r flyktet til Lanzarote i seks uker fr julesesongen kom og tok Norge med storm. Gran Canaria. Fuerteventura. Mallorca. Siden jeg aldri har vrt der, s har jeg et veldig abstrakt forhold til disse stedene. Jeg vet bare det jeg har sett p TV og lest om i bker. Jeg har blitt fortalt at p en chartertur er det visstnok:

1) Harry. 2) Billig. 3) Masse fulle nordmenn.

For et par r siden fant samboeren og jeg ut at vi ikke orka tanken p feire jul p Sunnmre. Det var november, utenfor regnet det som det ikke var noen dag i morgen. Det blste s mye at strmmen gikk og alle trrne i skogen knakk og internetten ikke funka p flere dager. Uutholdelig med andre ord!

Vi klikket litt rundt p nettet og bestemte at julen skulle tilbringes i Cancun, Mexico. Etter 10 timer p nattbussen til Gardermoen (oh, the joy of living in the middle of nowhere!) var vi spente og glade da vi satt og ventet p at gaten skulle pne og slippe oss inn i flyet som skulle frakte oss til paradiset.

Det frste jeg la merke til var et ektepar som stod foran oss i ken. De s cirka slik ut. Helt serist!



Samboeren og jeg s p hverandre med lure, brede smil, men vi sa ingenting. (Istedet sendte vi en snap til alle bekjente, s de kunne gjre sin egen bedmmelse av radarparet med matchende Marius-gensere og Fjellrvensekker.)

Du skjnner det at nr du skal p chartertur er det en ting du m gjre. Nr du pakker kofferten m du huske pakke bikini/badeshorts, solkrem, sandaler, solbriller og hatt. Det du m legge igjen hjemme derimot er fordommer. Jepp, bare legg de i skuffen til senere bruk, for her gjelder det virkelig ha et pent og ukritisk sinn hvis man vil nyte ferien til det maksimale!

P flyet satt vi ved siden av et hyggelig ektepar i 40-rene. Vi var jo nrmest limt ved hofta de neste 11 timene, s en dyp og utfyllende "bli-kjent-samtale" var ikke til unng. Mannen fortalte meg at han var ufretrygdet og var en skalt "naver". Jeg stusset, for han s jo rimelig frisk og rask ut, der han satt med pilsen i den ene hnda og en knsj ny iPhone i den andre. Han skrt av at de var p sydenreise minst 6 ganger i ret... P Nav sin regning, hah! For en heldiggris.

Som p en organisert skoletur ble vi mtt av smrblide svenske turguider som gjetet oss inn i riktig buss p Cancun flyplass. Vi sa farvel til vre nye, priviligerte venner fr vi steg ombord den klamme bussen.

Den flgende morgenen vknet vi til svaiende palmer i vinduskarmen. En gle viste vei til stranda, der vi tok noen Margaritas servert i myke, rillete plastkrus. Livet er jammen ikke s verst, tenkte jeg da.

Like bortenfor plasket to blondiner i badebassenget og prvde ta bilder til det jeg antok var et blogginnlegg. Men det var ikke s lett. Man har jo bare 10 sekunder p lpe fra selvutlserknappen (uten skli i svingen) og se helt avslappet (og litt sexy) ut i bassenget. Jeg vurderte tilby min assistanse, men synes underholdningen var for god, s jeg lot heller vre.

 



Senere den kvelden oppdaget vi at de to sympatiske blondinene med de hye rstene og korte skjrtene som er en strrelse eller to for sm, bodde p naborommet p hotellet. Kult, tenkte jeg, jeg har alltid lurt p hvordan det er bo p Paradise Hotel!

Hotellsonen er der det skjer, et lite stykke Norge midt i det karibiske hav. Her kan du omgi deg med det du savner mest i Norge i desember- pudderhvite strender, turkise vann og masse billig mat og alkohol. Alt dette uten mtte ta stilling til skumle, uforutsigbare utlendinger som kanskje til og med vil rane deg hvis de fr muligheten til det.

Hvorfor sette livet i fare ved sette seg p en buss full av spansktalende innfdte for oppleve de flotte pyramidene i Chichen Itza, nr du heller kan benke deg med 38 andre hyggelige skandinavere og bli navigert gjennom hele opplevelsen i trygge omgivelser av en blid svenske som har lest seg grundig opp p maya-indianerne og aztekerne?

Ferien kom naturligvis til en ende, slik de fleste ting i livet gjr. Vi pakket den bittelille sombreroen vi hadde kjpt til katten, samt en del andre meksikanske effekter, som vevde tepper og sm skjelettmennesker, i koffertene vre. P hotellets parkeringsplass ventet vi p den lysebl bussen. Der mtte vi p noen kjente fjes fra flyturen nedover. De smilte og bablet i vei om alle de eksotiske ekspedisjonene de hadde vrt p. Turer i jungler, bading i underjordiske huler, kajakkpadling i smale elver og nasjonalparker- alt i regi av den joviale Star Tour-gjengen. "Vi har ikke engang vrt utenfor hotellsonen p egenhnd, Star Tour har s bra srvis alts!" skrt den skrukkete, kopperbrune damen fra Sarpsborg hylytt til sidemann, idet hun stumpet sigaretten og klatret ombord p bussen.

P flyet hjemover traff vi p naverne, de hadde ikke vrt like heldige som oss. De bodde nemlig p sitt eget Paradise Hotel i den andre enden av hotellsonen, men mot sin vilje. "De spilte musikk hver eneste kveld! Vi fikk ikke engang sett p Hotell Csar i fred p laptopen!" sukket mannen oppgitt, mens han tastet seg gjennom et niv p Candy Crush Saga og bestilte seg en gratis pils fra flyvertinnen. Jeg ristet p hodet, det er jo helt forkastelig at noen vil spille hy musikk og danse p et hotellrom i Mexico! De skulle holdt seg hjemme de, de hensynslse beistene. Makan til egoister skal man lete lenge etter! Naveren nikket samtykkende. Han var s enig.

Det var godt komme hjem, med gldende tn, en masse gode minner og et par ekstra guacamole-kilo p hoftene.

Og de hadde jo rett.

Det var harry, det var billig og det var fullt av nordmenn.

Jeg fr ikke sove

Er det en ting jeg virkeligskulle nske var annerledes med meg s er det min innebygde klokke. Du vet, den som avgjr om du er en morgenfugl som begynner kvitre s fort solen har tittet over horisonten, flakser smilende til jobb med rosenrde kinn og en fantastisk glede over en ny dag

-eller-

om du er den som kvikner til i 22-tiden p kvelden, fr endelig slitt deg ls fra koffeinrusen (fra de 15 x kaffekoppene du har fylt den trtte, gjespefylte dagen med) rundt 02-tiden, for s vkne av at vekkerklokken klasker til deg i trynet 07:15 den flgende morgenen. Jeg har skrevet om dette fr og jeg skriver om det igjen, for dette er noe som angr meg i stor grad i visse perioder. Jeg er i en snn periode.

Nr mannen ved min side setter i gang snorkemaskinen circa 30 sekunder etter at samtalen vr er avsluttet og lyset er sltt av, blir min frustrasjon bare bittelittegranne mer virkelig.

Det er stygt si det, men under svnmanglende desperasjon fr en bevisstls mann som regel gjennomg. Det hjelper ikke at han lager lyder som en rusten motorsag. Men han husker jo ingenting av det imorgen uansett.

Snorkingen er ikke den eneste skurken. For det hender at den uteblir og da er det andre faktorer som spiller inn.

Nr jeg ligger i mrket med ynene i taket kommer alle dagens tanker krsjende inni hverandre som en 40-bil-lang-kjedekollisjon. Det begynner gjerne med en sang p radioen der den siste setningen i refrenget blir hengende p repeat. Og s husker jeg ikke hvordan den fortsetter.

Fins det noe mer irriterende enn sangtekster som ikke gir noe mening? Der sangeren slurver med orda s du m gjette til deg resten. Det minner meg om en samtale jeg hadde tidligere idag med min "utenlandske venn", vi s Miley p skjermen, men han skjnte ikke hva regnbuer hadde med saken gjre...

Som et liv som gr i revy nr det nrmer seg slutten, gr dagen som nettopp har vrt i hy fart gjennom hjernen fr jeg kan f tillatelse til sove.

Jeg tenker p Nugattimannen som endelig trte smake p noe annet enn kneipp med Nugatti, hvordan Hellstrm egentlig har et godt lag med mennesker og kanskje burde blitt psykolog. Et klipp fra Bloggerne i reklamepausen fr meg til tenke p hvordan alle med Restylane-nebb ser ut som de er i slekt, og hvorfor i all verden er det forbudt med lreklamer p TV mens rten forskjellige kasino og gamblingsider fr vise seg i beste sendetid?

Jeg ber den lille stemmen i hodet om holde kjeft, men den vil liksom ikke slutte ordlegge seg. Den funderer videre p livets mysterier. Kanskje jeg egentlig burde gi opp det kreative frilanslivet og f meg en vanlig kontorjobb? S kan jeg bare sjekke ut kl 1700, og legge alle arbeidstankene i skuffen p kontoret, istedenfor ha de med meg i butikken, i bilen, i dusjen og i senga. For nr man har den kreative jobben, da jobber man p en mte dgnet rundt uten tenke over det.

Men en ting er sikkert.

Det er jo p natten alle mine beste ider blir fdt. Nr tror du jeg kom p lage denne bloggen liksom?

Det blir som du gjr det til selv

Det er noen av mine venner som synes det er helt fjernt at jeg har valgt bosette meg p ei lita bygd p vestlandet. Spesielt etter ha spandert mesteparten av 20-ra p storbyer som London, L.A. og New York. Hva gjr du der liksom? I frsten spilte jeg turelsker-rollen, mest for "bli med i gjengen". Jeg har aldri vrt spesielt glad i g tur, jeg m innrmme det.Er det varmegrader og strand i bildet er det selvflgelig en helt annen sak, men g tur i surt vr og fryse har jeg aldri sett p som "kos".

Jeg er som en firfisle, i solen bobler blodet i rene og ynene blir smale og myser av lykke. Jeg bare elsker SOL! S hvordan i all verden har jeg havnet p en liten plass i et lite land der solen er s utrolig ekslusiv? Nei, det var et retorisk sprsml, men jeg kan prve fortelle om hvordan jeg dealer med det bo p et lite solfattig sted nr man savner sol, storbyer og alt som hrer med.

Det som er fint med vre kreativ er at man har fantasi, og med litt fantasi blir livet alltid litt lettere leve. Snn som akkurat n. Det er lrdag kveld. P soverommet henger de sm sorte kjolene fra bde Acne og Calvin Klein p rekke og rad og grter. P gulvet under de str centimeter etter centimeter med skyhye hler og sutrer hylytt. Med beina i kryss p en fluffy hvit dyne sitter jeg med min Apple laptop foran meg og skriver. Hret er surret til et lite rede p toppen av hodet, et glass rdvin p bordet ikke s langt unna.

Dven, jeg fler meg akkurat som Carrie Bradshaw. Jeg skal til tenne en sigarett, men kommer p at jeg ikke ryker. Men jeg skriver -ikke om menn, vel merke. For er det noe det visstnok ikke er s mye av her i omrdet s er det MENN. N lider ikke jeg av mannmangel, s det er ikke noe jeg har merket til selv, men ryktene tilsier at det er ganske s fett vre en kjekk, singel kar p Det Grnne Treet* en promilleholdig lrdag kveld. Det blir jo litt som p Manhattan det, da! Var det ikke mangel p gode menn Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda brukte mesteparten av tv-tiden sin p mellom 1998 og 2004?

*Det Grnne Treet er 1 av hele 2 festlige utesteder her i Volda.

Men hva bruker du tiden din p der du bor? spr de. Gr du ut og spiser? Da bare jeg ler jeg. Hah! Restauranter, du liksom! Der halve budsjettet i London gikk til pynte seg for spise overprisede tacos etterfulgt av iskalde margaritas, kan jeg med hnda p hjertet si at alle pengene mine gr til enten Coop Mega, Kiwi, Rimi eller Rema. Det kommer helt an p hva du skal ha. (Visste du at Bremykt koster 3 kr mer p Coop Mega enn p Rema 1000?)

S hva bruker du tiden p hvis du ikke er p restaurant og du ikke er ute og gr tur i regnet? Vel.. Jeg har gjort det til en vane trene regelmessig, s regelmessig at jeg likegodt bare gr med treningsty hele dagen, da slipper jeg "glemme" at jeg m innom for trene. Jeg elsker TRENE! sier jeg til meg selv idet jeg sleper beina opp trappa til senteret. Det som er s fint med bo p et lite sted er at alle samles p treningssenteret. Der du kanskje ville stukket ut p din lokale pub i storbyen i hp om treffe noen bekjente, drar du heller p en spinningtime og mter ALLE du kjenner. Litt snn som p tv-serien Cheers, egentlig.

Og nr vi ikke trener eller mtes mellom hyllene p matbutikken s er vi for det meste hjemme. Jeg elsker ogs vre hjemme. Det er sikkert derfor det er s mange som har snne hvite laserkutta trebokstaver som staver "HOME" og lignende i vinduskarmen. Det er ingen spk. De elsker rett og slett hjemmet sitt.

Men nr alt kommer til alt, s er det dager hvor man bare dr etter en Starbucks Double Caramel Macchiato og en grunn til kle seg ut i minikjole, sminke seg og slenge p et par hler...og da setter man faktisk litt ekstra pris p alle de overfladiske tingene man kan kjpe seg nr man endelig tar seg en tur ut av bygda og inn i storbyen.

Trettitanker

Det er s rart hvordan ting forandrer seg. Jeg husker hvor kjipt det var ikke vre myndig, og alle metodene vi hadde p skrape tallene p bankkortene vre slik at et 4-tall s ut som et 1-tall. Vi vde oss p lyve i tilfelle noen spurte nr vi kjpte en pakke Prince Menthol p deling. "Hvor gammel jeg er? Nh, n er jeg s gammel at jeg nesten ikke greier holde styr p det!" spyttet man ut idet en liten svettedrpe silte nervstnedover pannen, og et spinnende hjul i hodet prvde avgjre hvilket r man var fdt i hvis man skulle vrt 18 r pluss noen ekstra mneder (snn for troverdighetspoeng liksom) akkurat den dagen.

S brtt snur det. Jeg tar meg selv i lyve om at jeg er et par r yngre bare for f ungdomsbillett p bussen. Jeg blir henrykt nr noen gjetter feil p alderen min. Jeg flirer og ler nr dama p polet spr meg om leg.

Men n er tiden inne. Klubben jeg har vrt fast medlem i det siste tiret har plutselig bedt meg om pent forlate rommet. Du er ikke velkommen her lenger. Du m g og bli medlem i den andre klubben, der borte, sier de og peker, dit skal du, og der skal du vre.

Det er som vre p byen etter et glass for mye og drvakten spr om ikke du skal "g deg en liten tur." Du vet at hvis du gr ut den dra slipper de deg aldri inn i varmen igjen. Men du smiler, sier at du ikke er s full som det ser ut og gr ut med hodet hevet.

Jeg ser p de som str og henger p den andre siden. De ser s store og annerledes ut. Det minner meg om den dagen i barnehagen nr du ikke lenger er en av de minste p avdelingen. Sandkassa blir off-limits og du m begynne lre legge sammen 2 + 2. Alt blir mer serist. Folk forventer mer av deg. Du kan ikke lenger bare sl noen i hodet med en lastebil av plast, uten at det fr konsekvenser. Ansvar. Du m selv ta p deg trusa riktig vei om morgenen, ellers blir dagen din noks.. grafsende.

Klisjen om at man ikke kan vre sammen med en mann hvis han ikke vil gifte seg/ha barn har blitt en realitet. Vi har ingen tid miste! Klokka tikker!Jeg burde jo egentlig fle at jeg har oppgradert fra Economy til Business Class, men det fles virkelig ikke snn enn. Jeg hadde vel trodd at ting skulle vre mer p plass innen jeg fylte 30.

Jeg sitter med flelsen av lese en god bok der du blir skikkelig glad i karakterene, du forstr s godt hvordan de tenker, de blir en del av livet ditt og du ser p de som gode (fiktive) venner . Brtt er du p siste side, selv om du helst skulle hatt 100 til, og du sitter der og glaner i veggen. Alene. 20-rsboken er over, det var en lang og innholdsrik historie. Men det fins ingen flere kapitler n og det m jeg bare akseptere. P tide finne en ny bok. Forhpentligvis, blir 30-boka enda bedre enn den forrige.

PS. Jeg ser at denne historien ble bde lengre og mer alvorlig enn jeg hadde tenkt. Jeg skylder p alderen.

Nyter

Ser det er flere som titter innom her og ser om det har skjedd noe, s n er det snart dags for litt blogging igjen. Jeg er endelig tilbake i Norge og ferien min er egentlig over. Snart klar.Snart.

Boobs

Mitt frste (bevisste) mte med pupper var p en Barbie-dukke. Jeg samlet p de da jeg var liten, og de ligger fortsatt i en massegrav av plastikk i boden, alle 80 stykker. Kort tid etter ble jeg introdusert for Baywatch. Jeg visste ikke om silikon p denne tiden, men jeg husker jeg tenkte "Jeez, s kult at nr man blir voksen s blir puppene s store at de str rett ut!" ...og med det begynte jeg glede meg litt ekstra til bli voksen.

Etterhvert som tiden gikk og det ikke skjedde like dramatiske ting p brystkassefronten som jeg hadde hpet p, s begynte jeg stille sprsml ved det hele. Hvordan f den ideale kvinnekroppen samfunnet har hinta at jeg burde ha- og hva skjer hvis jeg ikke fr den? Det stoppet ikke der.

Ikke lenge etter oppdaget jeg at leggene gjerne kunne gro to til tre hr ut av en pore, mens p hodet var det alltid bare ett- ett veldig tynt hr, i hver pore, som igjen stridet mot det som var forventet av meg som ung kvinne.

Her sprada Pantene Pro-V damene rundt, med det som tilsvarte ca 15 hoder med hr for meg, p tv som om ingenting var skjedd. Hallo? Er dere klar over at dere satte meg opp for et uoppnelig, livslangt nske om urealistisk tjukt og skinnende hr? Takk skal dere ha!

Det hjalp ikke at jentebladene sendte regelmessige blanda signaler. Her snakker vi "du er perfekt som du er" artikler etterfulgt av annonser fra plastisk kirurgi klinikker og Grete Roede-kurs. komme i bikiniform er noe jeg har prvd p i revis- jeg har enn ikke ftt det til.

Jeg kan ikke g s langt som si at jeg har utviklet spiseforstyrrelser av all denne utseendesfikseringen, men det er selvflgelig veldig kjedelig nr man ikke er spesielt "Large" i det virkelige liv, og m kjpe den strrelsen til tider for at det skal passe. Men n til dags holder det ikke vre tynn- man skal helst ikke eldes heller.

Det toppa seg da jeg var i et parfymeri her forleden. En skrukkete og noks innpsliten ekspeditr skulle p dd og liv selge meg en anti-rynkekrem som kosta mer enn en flybillett med Widere. Det fins vel ikke noe verre enn bli prakka p ting man ikke vil ha, nr man egentlig bare har lyst til titte litt i butikken alene i fred og ro.

Sl den du.

Kjre (facebook) venn

Jeg s du hadde lest mailen jeg skrev til deg klokka 13:47, men du svarte ikke. Du er jo s opptatt, det har jeg jo forsttt. S du hadde vrt p Ayia Napa i psken, mora di hadde ftt seg en veldig fin bikini. Men er det s lurt av henne bade s fort etter ansiktslftningen hun tok i mars? Det bildet av stingene hennes s ikke s godt ut, det er s kjipt med infeksjoner alts. Jeg hper det gr bra med henne. Her om dagen vettu, s var jeg p kino og s den filmen du var og s forrige onsdag. Sprtt at vi begge liker Tarantino! Ser at vi har mye felles, du og jeg.

S forresten at eldstedattera di mista en tann p mandag, s stor hun har blitt! Jeg syns det virker som det bare var igr at du la ut det bildet av det nyfdte nurket, men det er jo serist 5 r siden allerede. Som tida flyr. Hun gleder seg vel til f seg en lillebror, kan jeg tenke meg... nr har du termin igjen? Holdt p le meg ihjel av den barten du hadde tegna p ultralyden, du har s bra humor ass!

Herregud, jeg begynner stresse skikkelig med #sommerkroppen, jeg. Det er jo bare 2 mneder til sommeren, hjelp! Du la jo om hele dietten som nyttrsforsett.. kan jeg f sprre deg om hvordan det gr? S fr-bildet ditt p Instagram, blir spennende se etter-bildet om noen uker. Og bare drit i de kommentarene du fikk om strekkmerkene, de er bare misunnelige. Har vurdert begynne p lavkarbo selv, og jeg ser jo at du er veldig dedikert. (Den baconsausen du la ut bilde av m jeg bare ha oppskriften p, det s digg ut!) Hadde virkelig satt pris p om du delte noen tips med meg. Virker som du har peiling.

Jaja, jeg m nesten p jobb n. Ta en kaffe en dag? Fler at vi har s mye ta igjen. Tenk at vi ikke har sett hverandre p 20 r!? Som tida flyr. Sjukt.

Pskegrinchen

De siste ukene har jeg blitt spurt opptil 10 ganger "Hva skal du i pska da?" Og jeg bare..

Du skjnner at nr man er herre over sitt eget frie arbeidsliv er det mange ting som gr en hus forbi. En hytid som bytter dato hvert eneste r f.eks, orker jeg bare ikke forholde meg til. Altfor uforutsigbart, spr du meg. Og der folk vanligvis misunner min frihet til komme og g ut av kontoret alt ettersom- vel, da er det kanskje en trst at det gr begge veier. En deadline er en deadline, pske eller ei.

S da satt jeg her p kontoret da, med en voksende blemme p hyre ringfinger, fordi ingen korrigerte meg da jeg lrte holde en blyant for frste gang i 1987. For hver produktive halvtime belnner jeg meg selv med 5-minutters pauser. Fingrene mine kan taste "f-a-c" fortere enn du trodde var mulig, fr Safari gjetter til seg resten og vipper opp newsfeeden.

Men hva er det jeg ser? Jo, masse slitsomme folk som gr p ski, mens de trykker kvikklunsjer og kaffekopper inn i de brede, smilende gapene sine. Jeg er tydeligvis alene om ikke vre ute og nyte det fine vret. Den eneste sola jeg har sett idag var i de 6 minuttene det tok kjre hjemmefra og til kontoret.

Frilanslivet kan vre litt uregelmessig. Man gr i ukesvis uten s mye gjre, der man endelig fr tid til organisere bokhylla i alfabetisk rekkeflge, vaske innsiden av alle kjkkenskapene og pnske ut morsomme blogginnlegg (hoho!)- til plutselig skulle gjre et 3-mneders prosjekt p litt over en uke. Brtt gr man fra en 4-dagers arbeidsuke med regelmessige kaffe/sosiale pauser til et 10-dagers endelst helvete der dgnet bestr av 85 % dataskjermstirring, 10 % soving og 5 % spising ... og man kan bare glemme drikke seg full for Jesus sin skyld nr dagen er omme, for hjernen fungerer kreativt drlig i bakrus.

N lurer jeg bare p nr de kirkebjellene skal slutte ringe etter hva fles som en halv evighet, slik at jeg kan finne konsentrasjonen igjen. Om 2 timer fr jeg lov til dra hjem og da skal jeg hvertfall ikke sette meg p Facebook og se p dere g p ski!

Snn, det var deilig f det ut.God pske, dere! Nyt.

Sorg og kjrlighet

 

Det var en gang i tenrene, en deilig sommerdag i juni. Min store kjrlighet gjorde det like godt slutt over en sms og slo av telefonen. Classy. Sprsmlene stilte seg i k, den ene etter den andre, de var utlmodige og hjernen prvde s godt den kunne besvare dem selv. Det ene yeblikket var jeg rasende. Hvem er det han trodde han var? Hvorfor fikk han bestemme om vi skulle vre sammen eller ikke??

 

 

I en 3-ukers periode var jeg full av faen og levde helt p kanten. Jeg kjrte rundt uten bilbelte og tenkte "Hvem faen bryr seg egentlig om jeg lever eller dr?"

Dagene gikk og jeg begynte drmme frem potensielle scenarioer. En dag s jeg for meg en forferdelig bilulykke, der jeg ligger slengt p asfalten, skrubbsr p kinnet og med en voksende blodpl under hodet. Mr. X kommer lpende mot meg, knekker sammen foran min veltrente, lidende kropp. Jeg gltter bort p han. Hnden hans griper min, trene triller nedover ansiktet hans mens han vugger engstelig frem og tilbake. "....Ja, n kan du angre... n..." hvisker jeg hest i det jeg tar et siste ndedrag og blikket stivner. Underleppen hans skjelver, han kaster hendene i vret og hulker. S siger han sammen over meg og angrer s bittert p det som han n forstr vil vre den strste feilen han begr i sitt liv.

 

 

Nettene var de verste, da jeg og tankene gikk og la oss og fikk litt for mye uforstyrret tid sammen. I et desperat forsk p kvele den endelse tenkingen en gang for alle gikk jeg inn i baderomsskapet. Jeg slukte i meg alle pillene jeg kom over uten engang vite hva jeg fikk i meg. Jeg ville bare vekk, f litt fri fra det hele...

 

 

Men jeg var tapper, og kom gjennom den fasen levende ogs. Det var et lite lysglimt den dagen jeg fikk hre at den nye dama hans var bde stygg og feit. Da tenkte jeg at det kanskje var like greit at det gikk som det gikk.

Ungdommen n til dags

Jeg har vrt en ivrig bloggleser i mange r n. Jeg tror jammen det er godt over 10 r siden jeg startet min frste blogg. Jeg husker at den gang var det vanskelig for meg utlevere meg selv p Internett... Det var jo snt vi hadde lrt at vi aldri mtte finne p.

Dagen en venninne av meg fortalte meg om Facebook var min frste tanke "H, legge ut bilder av meg selv? S utrolig narsissistisk ting gjre!" Men tidene forandrer seg, og fr vi visste ordet av det l det strdd bilder av oss med nyfdte barn p magen, med morkaka fortsatt dinglende i den andre enden, og fester hvor man blacka ut fr midnatt og de eneste bevisene for at du i det hele tatt var der er fotografiske.

Ogs har vi disse ungdommene da. Kostholdsekspertene, moteekspertene, de over-gjennomsnitts-ekshibisjonistiske. Jeg har latt meg forfre av mange av de. Deres vakre ytre, motiverende ord og glamorse liv gir oss vanlige mennesker en 5-minutters flukt fra hverdagslivet.

Ofte kan kommentarfeltene vre mer underholdende enn selve teksten, for man m minne seg selv p at ofte er blogglesere endel yngre (og mindre intelligente!) enn man selv er. Hva folk fr seg til faktisk skrive er jo underbart, spesielt nr de skriver forbi hverandre og mistolker den mest penbare ironien. Men det er ogs et par ting jeg har observert som jeg ikke er fullt s begeistret over med denne bloggverdenen og jeg tenker jeg er heldig som er gammel nok til se p det gjennom kritiske yne.

Jeg syns det er s sprtt hvor akseptert det er blitt vandre rundt med en 22 000 kroners Chanel veske slengt over armen. Jeg husker jeg svidt turte g ut om kvelden den gangen jeg joina den ekslusive Mulberry-klubben med min eneste merkeveske (og den er langt mindre verdt enn denne overhypa klassikeren av en skinnpose.)

Materialismen lever godt i bloggindustrien, men jeg er litt lei n. N har jeg begynt se meg om etter andre type blogger, blogger der folk ikke slipper unna med poste et bilde av sitt nyeste innkjp fr de flagrer avgrde p alle sine spennende og hemmelige mter de "ikke kan rpe enn." Fr man ikke litt kreds for virkelig sette hjernen i drift og kverne ut noe uten vre motivert av kjping og sponsorer?

Og hvorfor det bare er lavkarbo-bloggere som ikke kjenner den iskalde ettersmaken til Sukrin fortsetter for meg vre et mysterie...

Frilanslivets utfordringer

Dette er ikke noe jeg planla grundig eller har drmt om siden jeg var barn. Det bare ble snn p en mte. Plutselig var jeg selvstendig nringsdrivende. Kan vi ta to skritt tilbake? Hvordan ble det snn? Siden livet ikke kommer med fasit, s m jeg jo nesten bare se om jeg greier leve av dette da. Men det har sine utfordringer.

For ja, jeg er faktisk en av dem som fr litt angst av tanken p fre mitt eget regnskap. Med mine matematikkferdigheter er det rart jeg i det hele tatt greide regne meg gjennom videregende og f besttt.

 

 

Jeg er vel som en dyslektiker, bare med tall...Nummerektiker kanskje? Men det gjr ikke noe, jeg skal jo tjene til livets opphold ved tegne, ikke regne algebra. Jeg husker jeg var ekstremt entusiastisk p frste skoledag p moteskolen Esmod...

 

 

..inntil jeg fikk vite at vi mtte konstruere mnster som vi brukte formeler for beregne. Det ble med det ene ret p motedesign. Men da ble en ting bare enda mer sikkert- tegning var mitt kall. S ferden gikk videre til Kingston University, der jeg endelig fikk drive med det jeg likte best. Tegne, dikte opp historier og dra p temafest. Spol fremover noen r s sitter denne selvstendige nringsdrivende bloggeren og skriver om det hun syns kan vre kinkig nr man er en frilanser. La oss g gjennom lista.

 

UTFORDRINGENE

 

1. st opp selv om man ikke har noen avtaler eller bestemte steder dra

 

 

2.   trre si NEI

 

 

3. ta ansvar for sitt eget regnskap

 

 

5. "Venne"tjenester

 

6. alltid vre parat

Rosabloggeren

Hei bloggen! Jeg er bare S sliten.. Kom nettopp fra salongen, takk til Frisr Frisr for det nye fine hret! (reklame)

S var jeg og ste Molly ute og spiste sushi p Sushi Sushi, og det var bare fantastisk! Jeg er avhengig av California rolls, kunne spist det hver dag.

S var jeg p trening med Miabestis og Jannebestis.. jeg lp 20 km idag! Rekord! Tok meg bare 4 timer. Neste ml er 35 km. Ps. Ja, jeg VET jeg har lagt p meg, dere trenger ikke ppeke det! Jeg rakk ikke trene mer enn 6 dager denne uka, men neste uke er det tilbake til den vanlige rutinen!

Ikveld skal vi p fest og dette skal jeg ha p meg...SNEAK PEAK!

Sko // PRADA, Ring // YSL, T-shirt // Acne

(For jeg kan tenke meg at dere kommer til sjekke denne bloggen hver time til jeg legger ut HELE bildet av meg med antrekket p, ikke sant?)

Forresten, jeg anbefaler denne brusen:

Den er kjempegod. (adlink)

Kisses!

(fra photoshooten i helgen!)

Imorgen kommer det et skikkelig langt innlegg om selvtillit etter s mange lesere har nsket det. Girl power!

Selskapsleker

Er det en ting jeg hater s er det selskapsleker. h. Nr noen foreslr en runde med stolleken eller et eller annet ballspill som jeg ikke kan reglene til, slr jeg meg vrang som en 13 r gammel jente som nekter ha gym fordi hun fikk mensen for frste gang.

Selv om jeg innimellom trr til med en dans p fest, s er jeg nok en av de som trives best sittende ved et bord, med folk som bidrar til interessante samtaler. Vi kom jo for snakke. Og drikke.

Det kan delvis ha med valg av fotty gjre og selvflgelig:

..men jeg tror det ligger mer bak.

P videregende hadde vi gym med mekken. Det var en sr blanding av norsk ungdom, i ett rom samlet vi kvisete gutter med fett hr i midtskill som likte biler og l, og et flertall jenter som hadde ambisjoner om bli alt fra frisrer til arkitekter til tenrige alenemdre (jada, du finner dem ogs p Tegning, Form og Farge skjnner du!)

Det er en gymtime jeg husker spesielt godt.Vi skulle sitte i ring p gulvet, mens lreren forklarte reglene til en eller annen lek jeg ikke husker navnet p. I hnden hadde han en sammenrullet avis og plutselig slo han meg i bakhodet med den.

Jeg, som ikke hadde skjnt hva leken gikk ut p, reiste meg forsiktig opp og skte etter svar i blikket til han Reidar.

Blankt. Her mtte jeg bare gjette meg frem.

Med en bestemt bevegelse snudde jeg mot min hyre og marsjerte langs ryggene til mine medelever som satt der som idioter p linoliumet. Alle var overbevist om at jeg visste hva jeg drev med.

De skulle bare visst.

For gjre en lang historie kort, jeg slo feil person i hodet og satte meg. Det var siste gang gymlreren spurte meg om starte opp en lek.

For er det en ting jeg mangler s m det vre det genet som gjr at man husker spill og regler. Dmmer du meg hvis jeg forteller deg at jeg ikke husker reglene til et eneste kortspill? At jeg m bli opplrt til spille Gris og Vritter som om hver gang var den frste?

Det er sant. Det hrer hjemme i den samme skuffen som at jeg ikke har retningssans nok til finne veien til ml i et 3d dataspill p Playstation. Jeg begynte en gang spille Silent Hill 4 og ga opp etter ha gtt i ring i 4 uker i strekk. Jeg fant aldri ut hvordan det endte. Jeg vet det forsatt ikke.