februar 2014

Det blir som du gjør det til selv

Det er noen av mine venner som synes det er helt fjernt at jeg har valgt å bosette meg på ei lita bygd på vestlandet. Spesielt etter å ha spandert mesteparten av 20-åra på storbyer som London, L.A. og New York. Hva gjør du der liksom? I førsten spilte jeg turelsker-rollen, mest for å "bli med i gjengen". Jeg har aldri vært spesielt glad i å gå tur, jeg må innrømme det. Er det varmegrader og strand i bildet er det selvfølgelig en helt annen sak, men å gå tur i surt vær og fryse har jeg aldri sett på som "kos".

 

 

Jeg er som en firfisle, i solen bobler blodet i årene og øynene blir smale og myser av lykke. Jeg bare elsker SOL! Så hvordan i all verden har jeg havnet på en liten plass i et lite land der solen er så utrolig ekslusiv? Nei, det var et retorisk spørsmål, men jeg kan prøve å fortelle om hvordan jeg dealer med det å bo på et lite solfattig sted når man savner sol, storbyer og alt som hører med.

Det som er fint med å være kreativ er at man har fantasi, og med litt fantasi blir livet alltid litt lettere å leve. Sånn som akkurat nå. Det er lørdag kveld. På soverommet henger de små sorte kjolene fra både Acne og Calvin Klein på rekke og rad og gråter. På gulvet under de står centimeter etter centimeter med skyhøye hæler og sutrer høylytt. Med beina i kryss på en fluffy hvit dyne sitter jeg med min Apple laptop foran meg og skriver. Håret er surret til et lite rede på toppen av hodet, et glass rødvin på bordet ikke så langt unna.

 

 

Dæven, jeg føler meg akkurat som Carrie Bradshaw. Jeg skal til å tenne en sigarett, men kommer på at jeg ikke røyker. Men jeg skriver -ikke om menn, vel å merke. For er det noe det visstnok ikke er så mye av her i området så er det MENN. Nå lider ikke jeg av mannmangel, så det er ikke noe jeg har merket til selv, men ryktene tilsier at det er ganske så fett å være en kjekk, singel kar på Det Grønne Treet* en promilleholdig lørdag kveld. Det blir jo litt som på Manhattan det, da! Var det ikke mangel på gode menn Carrie, Samantha, Charlotte og Miranda brukte mesteparten av tv-tiden sin på mellom 1998 og 2004?

*Det Grønne Treet er 1 av hele 2 festlige utesteder her i Volda.

Men hva bruker du tiden din på der du bor? spør de. Går du ut og spiser? Da bare jeg ler jeg. Hah! Restauranter, du liksom! Der halve budsjettet i London gikk til å pynte seg for å spise overprisede tacos etterfulgt av iskalde margaritas, kan jeg med hånda på hjertet si at alle pengene mine går til enten Coop Mega, Kiwi, Rimi eller Rema. Det kommer helt an på hva du skal ha. (Visste du at Bremykt koster 3 kr mer på Coop Mega enn på Rema 1000?)

 

 

Så hva bruker du tiden på hvis du ikke er på restaurant og du ikke er ute og går tur i regnet? Vel.. Jeg har gjort det til en vane å trene regelmessig, så regelmessig at jeg likegodt bare går med treningstøy hele dagen, da slipper jeg å "glemme" at jeg må innom for å trene. Jeg elsker å TRENE! sier jeg til meg selv idet jeg sleper beina opp trappa til senteret. Det som er så fint med å bo på et lite sted er at alle samles på treningssenteret. Der du kanskje ville stukket ut på din lokale pub i storbyen i håp om å treffe noen bekjente, drar du heller på en spinningtime og møter ALLE du kjenner. Litt sånn som på tv-serien Cheers, egentlig.

 

 

Og når vi ikke trener eller møtes mellom hyllene på matbutikken så er vi for det meste hjemme. Jeg elsker også å være hjemme. Det er sikkert derfor det er så mange som har sånne hvite laserkutta trebokstaver som staver "HOME" og lignende i vinduskarmen. Det er ingen spøk. De elsker rett og slett hjemmet sitt.

 

 

Men når alt kommer til alt, så er det dager hvor man bare dør etter en Starbucks Double Caramel Macchiato og en grunn til å kle seg ut i minikjole, sminke seg og slenge på et par hæler...og da setter man faktisk litt ekstra pris på alle de overfladiske tingene man kan kjøpe seg når man endelig tar seg en tur ut av bygda og inn i storbyen.

 

hits