hits

februar 2018

SPIRITUELL

I det siste har jeg gått litt dypere i meg selv, rett og slett sonet ut av den sosiale kretsen. Hver dag etter jobb takker jeg nei til det meste av tilbud fra venner og bekjente for å dra hjem til min lille hule og fokusere mer på... meg. Jeg har endelig begynt å meditere, etter mange år med "jeg burde...", har jeg tatt tak. Det ble appen Headspace i første omgang. En liten animasjon og en guidet seanse hver kveld. De hyperaktive tankene mine som ofte er roten til bekymring og unødvendig tristhet skal vekk! En selvstendig og vakker kvinne (på innsiden) skal frem. Dette har jeg lest masse om på nettet, nemlig. Shit, jeg gleder meg.

Men det er en ting jeg er så utrolig nysgjerrig på. Jeg måtte selvsagt spørre min like spirituelle kusine om dette. Samtalen gikk cirka sånn her:

Phew. Heldigvis er det ikke bare jeg som sliter med dette. Denne innebygde kilden til visdom og mange liv som bare ligger gjemt inni meg, det høres rett og slett litt for godt ut til å være sant. Jeg kan stille spørsmål INNI hodet mitt og få fornuftige, reflekterte svar? What?! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

Disse punktene var meget selgende da jeg vurderte denne spirituelle reisen jeg var i ferd med å legge ut på. Å være "spirituell" har dessverre mange fordommer. Det er jo litt synd at dette for mange forbindes med sånne rare veganerhippier med dreads, batikk-klær og oksepiercing i nesa. At man rett og slett er en svevende weirdo fordi man tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte øyet. 

Det virker som dette er i gradvis endring. Jeg snakker stadig med venner som har blitt mer opptatt av det spirituelle, folk som driver med yoga, mediterer og tilbringer masse tid i skogen, og jeg mistenker at mye av det er fordi vi lever i en tid med mye ubalanse, både politisk og ellers i samfunnet. Dét toppet med cirka tusen inntrykk i minuttet hver gang du logger deg på sosiale medier kan bli litt mye i blant. Smarttelefonen er en bunnløs kilde til informasjon (og distraksjoner) og jeg tror vi kunne greid oss fint uten alle disse forstyrrelsene som hele tiden krever vår oppmerksomhet. 

Tilbake til meditasjonen. Jeg satte på litt god, gammel Enya og tente et par kubbelys. Ah, dette føltes bra og jeg er helt alvorlig når jeg sier dette. Noen ganger setter jeg meg på sofaen min med beina i kryss og bare stirrer ut i luften. Trekker inn luft gjennom nesen, puster ut gjennom munnen. Det er en særdeles behagelig aktivitet når man først greier å riste av seg rastløsheten. Mitt gamle jeg hadde nok bare himlet med øya og sett dumt på meg...

Så får vel bare tiden vise om denne (for øyeblikket) litt uoppnåelige kvinnen inni der kan komme frem etterhvert og dele litt visdom med lille, fysiske meg. I mellomtiden skal jeg puste inn med nesa og ut gjennom munnen samtidig som jeg tenker svært positive tanker.

Namaste!