hits

februar 2018

SPIRITUELL

I det siste har jeg gtt litt dypere i meg selv, rett og slett sonet ut av den sosiale kretsen. Hver dag etter jobb takker jeg nei til det meste av tilbud fra venner og bekjente for dra hjem til min lille hule og fokusere mer p... meg. Jeg har endelig begynt meditere, etter mange r med "jeg burde...", har jeg tatt tak. Det ble appen Headspace i frste omgang. En liten animasjon og en guidet seanse hver kveld. De hyperaktive tankene mine som ofte er roten til bekymring og undvendig tristhet skal vekk! En selvstendig og vakker kvinne (p innsiden) skal frem. Dette har jeg lest masse om p nettet, nemlig. Shit, jeg gleder meg.

Men det er en ting jeg er s utrolig nysgjerrig p. Jeg mtte selvsagt sprre min like spirituelle kusine om dette. Samtalen gikk cirka snn her:

Phew. Heldigvis er det ikke bare jeg som sliter med dette. Denne innebygde kilden til visdom og mange liv som bare ligger gjemt inni meg, det hres rett og slett litt for godt ut til vre sant. Jeg kan stille sprsml INNI hodet mitt og f fornuftige, reflekterte svar? What?! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette fr?

Disse punktene var meget selgende da jeg vurderte denne spirituelle reisen jeg var i ferd med legge ut p. vre "spirituell" har dessverre mange fordommer. Det er jo litt synd at dette for mange forbindes med snne rare veganerhippier med dreads, batikk-klr og oksepiercing i nesa. At man rett og slett er en svevende weirdo fordi man tror det er noe mer mellom himmel og jord enn det vi ser med det blotte yet. 

Det virker som dette er i gradvis endring. Jeg snakker stadig med venner som har blitt mer opptatt av det spirituelle, folk som driver med yoga, mediterer og tilbringer masse tid i skogen, og jeg mistenker at mye av det er fordi vi lever i en tid med mye ubalanse, bde politisk og ellers i samfunnet. Dt toppet med cirka tusen inntrykk i minuttet hver gang du logger deg p sosiale medier kan bli litt mye i blant. Smarttelefonen er en bunnls kilde til informasjon (og distraksjoner) og jeg tror vi kunne greid oss fint uten alle disse forstyrrelsene som hele tiden krever vr oppmerksomhet. 

Tilbake til meditasjonen. Jeg satte p litt god, gammel Enya og tente et par kubbelys. Ah, dette fltes bra og jeg er helt alvorlig nr jeg sier dette. Noen ganger setter jeg meg p sofaen min med beina i kryss og bare stirrer ut i luften. Trekker inn luft gjennom nesen, puster ut gjennom munnen. Det er en srdeles behagelig aktivitet nr man frst greier riste av seg rastlsheten. Mitt gamle jeg hadde nok bare himlet med ya og sett dumt p meg...

S fr vel bare tiden vise om denne (for yeblikket) litt uoppnelige kvinnen inni der kan komme frem etterhvert og dele litt visdom med lille, fysiske meg. I mellomtiden skal jeg puste inn med nesa og ut gjennom munnen samtidig som jeg tenker svrt positive tanker.

Namaste!