hits

mars 2014

Jeg fr ikke sove

Er det en ting jeg virkeligskulle nske var annerledes med meg s er det min innebygde klokke. Du vet, den som avgjr om du er en morgenfugl som begynner kvitre s fort solen har tittet over horisonten, flakser smilende til jobb med rosenrde kinn og en fantastisk glede over en ny dag

-eller-

om du er den som kvikner til i 22-tiden p kvelden, fr endelig slitt deg ls fra koffeinrusen (fra de 15 x kaffekoppene du har fylt den trtte, gjespefylte dagen med) rundt 02-tiden, for s vkne av at vekkerklokken klasker til deg i trynet 07:15 den flgende morgenen. Jeg har skrevet om dette fr og jeg skriver om det igjen, for dette er noe som angr meg i stor grad i visse perioder. Jeg er i en snn periode.

Nr mannen ved min side setter i gang snorkemaskinen circa 30 sekunder etter at samtalen vr er avsluttet og lyset er sltt av, blir min frustrasjon bare bittelittegranne mer virkelig.

Det er stygt si det, men under svnmanglende desperasjon fr en bevisstls mann som regel gjennomg. Det hjelper ikke at han lager lyder som en rusten motorsag. Men han husker jo ingenting av det imorgen uansett.

Snorkingen er ikke den eneste skurken. For det hender at den uteblir og da er det andre faktorer som spiller inn.

Nr jeg ligger i mrket med ynene i taket kommer alle dagens tanker krsjende inni hverandre som en 40-bil-lang-kjedekollisjon. Det begynner gjerne med en sang p radioen der den siste setningen i refrenget blir hengende p repeat. Og s husker jeg ikke hvordan den fortsetter.

Fins det noe mer irriterende enn sangtekster som ikke gir noe mening? Der sangeren slurver med orda s du m gjette til deg resten. Det minner meg om en samtale jeg hadde tidligere idag med min "utenlandske venn", vi s Miley p skjermen, men han skjnte ikke hva regnbuer hadde med saken gjre...

Som et liv som gr i revy nr det nrmer seg slutten, gr dagen som nettopp har vrt i hy fart gjennom hjernen fr jeg kan f tillatelse til sove.

Jeg tenker p Nugattimannen som endelig trte smake p noe annet enn kneipp med Nugatti, hvordan Hellstrm egentlig har et godt lag med mennesker og kanskje burde blitt psykolog. Et klipp fra Bloggerne i reklamepausen fr meg til tenke p hvordan alle med Restylane-nebb ser ut som de er i slekt, og hvorfor i all verden er det forbudt med lreklamer p TV mens rten forskjellige kasino og gamblingsider fr vise seg i beste sendetid?

Jeg ber den lille stemmen i hodet om holde kjeft, men den vil liksom ikke slutte ordlegge seg. Den funderer videre p livets mysterier. Kanskje jeg egentlig burde gi opp det kreative frilanslivet og f meg en vanlig kontorjobb? S kan jeg bare sjekke ut kl 1700, og legge alle arbeidstankene i skuffen p kontoret, istedenfor ha de med meg i butikken, i bilen, i dusjen og i senga. For nr man har den kreative jobben, da jobber man p en mte dgnet rundt uten tenke over det.

Men en ting er sikkert.

Det er jo p natten alle mine beste ider blir fdt. Nr tror du jeg kom p lage denne bloggen liksom?