hits

mars 2016

Det forbanna hysteriet



Er det bare meg, eller har det rabla for den generelle norske befolkningen? Eier ikke folk litt viljestyrke eller evne til ikke la seg rive med av snne medieskapte hysterier? Jeg snakker selvflgelig om da jeg skulle en tur p Coop i gr, for  handle inn litt snacks og godis til dagens hjemmekontorkt med kollegaer. "Kanskje litt smgodt til kaffen hadde gjort seg?" tenkte jeg, i det jeg slepte den digre handlekurven p strrelse med en liten, rd campingvogn etter meg mellom butikkhyllene.

Men det kunne jeg bare glemme.

For etter ha ftt annonsert i alle riksdekkende medier at smgodtkrigen hadde presset prisen helt ned til latterlige 2,90 kroner per hekto, s kunne jeg vel bare takke meg selv for at jeg ikke hadde tatt meg tid til lpe om kapp med naboen og fylle ryggsekken til randen med salte fisker, lakriskritt og sure hodeskaller i forrige uke. Det var faktisk ikke mer enn et par snne kjipe, hvite og oransje rundinger med myntesjokolade i midten igjen, men hvem er det som liker dem, egentlig? 

Det er vanskelig huske tilbake til tiden fr sosiale medier, jeg har tross alt vrt trofast medlem av Facebook-klubben i ni r. (Herregud.) Men, serist, var det snn fr sosiale medier og? Jeg fler at med jevne mellomrom, s er det et eller annet som gjr at folk gr amok og mister alt som heter fornuft. Og da er spesielt p Fjasboka jeg fr denne masete, og som regel uviktige informasjonen tredd nedover hodet opp til flere ganger daglig, i en ubestemt periode.

I gamle dager var det selvflgelig litt morsomt, da de f nave menneskene som gikk p rets aprilsnarr troppet opp p Rema 1000 med plastbtte, i tro om at de skulle f melke sin egen ku, eller da de (trolig) samme folka kom for fylle en btte med vin p polet, for s stille litt rde i mosen p forsiden av lokalavisa p 2. april, med en god dose selvironi og et skjevt smil om munnen, med ei lita plastbtte dinglende ved sin side.

Fr internett var det rett og slett vanskeligere ta en bakgrunnssjekk fr man dro ut p ekspedisjon, dere er unnskyldt.


N til dags fler jeg at det hele tiden er noe som "tar av" p nettet. Jevnlig blir en og annen artikkel eller video delt som pesten p Facebook. Delt av n venn, s tre, s femten, s tjuefem - som gjr at jeg til slutt m sjekke den ut (mot min vilje), bare for se "what the fuss is all about".

Jeg hater flge strmmen. Jeg kan nesten ikke se p TV-serier lenger, fordi det er s mange som maser daglig om hva jeg burde se/hre/lese p. Game of Thrones. Making a Murderer. Bla, bla, bla. Kanskje nr hypen har lagt seg, s kan jeg se p det jeg vil i fred og ro - i mitt eget tempo. 

Det er kanskje derfor jeg stort sett ikke er tilhenger av hytider, merkedager og medieskapte fenomener. Er det Den Internasjonale Pannekake-dagen, sier du? Da lager jeg hjemmelaget pizza med fetaost og pepperoni p pur faen. Har julemarsipanen meldt sin ankomst i butikken og vi er fortsatt i oktober? S fint, den marsipanen skal ikke bli med MEG hjem med det frste. Det var en dobbel kommersiell hurra da Valentine's Day og morsdag havnet p samme sndag i r, m jeg si. En fin, liten pminnelse om alt jeg ikke har her i verden, takk skal du faen meg ha.

Dere tjente dessverre ikke n krone p meg den dagen.

Og jeg skal ikke engang begynne uttale meg om hva jeg synes om Black Friday. For kjre, lille Norge, du trenger ikke slurpe i deg alle amerikanske komersielle merkedager. Halloween er p en mte mer enn nok, spr du meg.

Jeg synes bare det er s merkelig hvordan folk er s lett pvirkelige og lar seg rive med av den ene kjpefesten etter den andre, bare fordi de leser om det i nettavisa. Kanskje jeg endrer mening en vakker dag, men for n, s er det JEG som bestemmer om jeg har lyst til spise meg kvalm p sjokolade - uavhengig av om den er hjerteformet/eggeformet/nisseformet. Ikke PR- og reklamebyrene. Ikke kapitalistene. Ikke Jesus.
JEG bestemmer.

(God pske.)