mars 2016

Det forbanna hysteriet



Er det bare meg, eller har det rabla for den generelle norske befolkningen? Eier ikke folk litt viljestyrke eller evne til å ikke la seg rive med av sånne medieskapte hysterier? Jeg snakker selvfølgelig om da jeg skulle en tur på Coop i går, for å handle inn litt snacks og godis til dagens hjemmekontorøkt med kollegaer. "Kanskje litt smågodt til kaffen hadde gjort seg?" tenkte jeg, i det jeg slepte den digre handlekurven på størrelse med en liten, rød campingvogn etter meg mellom butikkhyllene.

Men det kunne jeg bare glemme.

For etter å ha fått annonsert i alle riksdekkende medier at smågodtkrigen hadde presset prisen helt ned til latterlige 2,90 kroner per hekto, så kunne jeg vel bare takke meg selv for at jeg ikke hadde tatt meg tid til å løpe om kapp med naboen og fylle ryggsekken til randen med salte fisker, lakriskritt og sure hodeskaller i forrige uke. Det var faktisk ikke mer enn et par sånne kjipe, hvite og oransje rundinger med myntesjokolade i midten igjen, men hvem er det som liker dem, egentlig? 

Det er vanskelig å huske tilbake til tiden før sosiale medier, jeg har tross alt vært trofast medlem av Facebook-klubben i ni år. (Herregud.) Men, seriøst, var det sånn før sosiale medier og? Jeg føler at med jevne mellomrom, så er det et eller annet som gjør at folk går amok og mister alt som heter fornuft. Og da er spesielt på Fjasboka jeg får denne masete, og som regel uviktige informasjonen tredd nedover hodet opp til flere ganger daglig, i en ubestemt periode.

I gamle dager var det selvfølgelig litt morsomt, da de få naïve menneskene som gikk på årets aprilsnarr troppet opp på Rema 1000 med plastbøtte, i tro om at de skulle få melke sin egen ku, eller da de (trolig) samme folka kom for å fylle en bøtte med vin på polet, for så å stille litt røde i mosen på forsiden av lokalavisa på 2. april, med en god dose selvironi og et skjevt smil om munnen, med ei lita plastbøtte dinglende ved sin side.

Før internett var det rett og slett vanskeligere å ta en bakgrunnssjekk før man dro ut på ekspedisjon, dere er unnskyldt.


Nå til dags føler jeg at det hele tiden er noe som "tar av" på nettet. Jevnlig blir en og annen artikkel eller video delt som pesten på Facebook. Delt av én venn, så tre, så femten, så tjuefem - som gjør at jeg til slutt må sjekke den ut (mot min vilje), bare for å se "what the fuss is all about".

Jeg hater å følge strømmen. Jeg kan nesten ikke se på TV-serier lenger, fordi det er så mange som maser daglig om hva jeg burde se/høre/lese på. Game of Thrones. Making a Murderer. Bla, bla, bla. Kanskje når hypen har lagt seg, så kan jeg se på det jeg vil i fred og ro - i mitt eget tempo. 

Det er kanskje derfor jeg stort sett ikke er tilhenger av høytider, merkedager og medieskapte fenomener. Er det Den Internasjonale Pannekake-dagen, sier du? Da lager jeg hjemmelaget pizza med fetaost og pepperoni på pur faen. Har julemarsipanen meldt sin ankomst i butikken og vi er fortsatt i oktober? Så fint, den marsipanen skal ikke bli med MEG hjem med det første. Det var en dobbel kommersiell hurra da Valentine's Day og morsdag havnet på samme søndag i år, må jeg si. En fin, liten påminnelse om alt jeg ikke har her i verden, takk skal du faen meg ha.

Dere tjente dessverre ikke én krone på meg den dagen.

Og jeg skal ikke engang begynne å uttale meg om hva jeg synes om Black Friday. For kjære, lille Norge, du trenger ikke slurpe i deg alle amerikanske komersielle merkedager. Halloween er på en måte mer enn nok, spør du meg.

Jeg synes bare det er så merkelig hvordan folk er så lett påvirkelige og lar seg rive med av den ene kjøpefesten etter den andre, bare fordi de leser om det i nettavisa. Kanskje jeg endrer mening en vakker dag, men for nå, så er det JEG som bestemmer om jeg har lyst til å spise meg kvalm på sjokolade - uavhengig av om den er hjerteformet/eggeformet/nisseformet. Ikke PR- og reklamebyråene. Ikke kapitalistene. Ikke Jesus.
JEG bestemmer.

(God påske.)

hits