hits

mai 2015

Perks med en tegneblogg

Alts, frst:



Endelig noen fordeler rosabloggerne aldri vil ha over snne som meg (tegnebloggeren, vet du).

Jeg kan bli hyere nr jeg fler for det.




Og tynnere...




Og f meg masse tatoveringer jeg aldri vil angre p.

Ri p en enhjrning til jobb hver dag.






Bli verdensmester i hva som helst uten ve noe srlig.




Hva mer kan jeg gjre som en vanlig "toppblogger" ikke kan, tro?Legg igjen en kommentar.

Jeg tegner de beste forslagene!

5 i Oslo

Etter 3 r p bygda var det flytte tilbake til Oslo igjen en liten fest i seg selv. Tenk kunne velge fra flere enn 2 restauranter, 1 bar og 3 kafer! Her har du en slags anmeldelse fra de stedene det hender jeg bruker fredagskvelden p. Rekkeflgen er helt tilfeldig. Jeg er heller ikke sponset p noen som helst mte. Drikk med mte, folkens, det fins tross alt en dag i morgen.

God helg!


1. Torggata Botaniske

Adresse: Torggata 17B, 0183 Oslo

Her kan du drikke skummelt-gode cocktails i jungelen og fle deg frem i mrket til toalettet. Som juice med en dsj sprit oppi.



2. Angst

Adresse: Torggata 11, 0181 Oslo

Hipster hangout. Kul kunst p veggen. Mye skjegg. Blomster i taket. Hippe DJs.




3. Kniven

Adresse: Bernt Ankers gate 5, 0183 Oslo

Som ramle inn i en Nemi-stripe. For de som setter pris p det. Jeg har forsvidt bare ramlet inn her en gang, snn for nostalgiens skyld. (Har en mrk ungdomstid som wannabe rockchick, skjnner du)






4. Syng

Adresse: Nedre gate 7, inngang fra Akerselva

Nesten litt redd for dra hit etter ha drukket noe som helst. Serist, drvaktene gr rundt og kaster ut alle som ser ut til ha det litt gy/har litt promille. Men havner ofte her uten at jeg helt kan forklare hvorfor, s det er nok fordi det egentlig er ganske hyggelig her allikevel.

5. Champagneria

Adresse: Frognerveien 2, 0257 Oslo

Masse bobler (duh) og digg mat. Hvis du er lei av IPA og skjeggete menn p lkka, s drar du hit.





Utradisjonell



Gratulerer med dagen, folkens! M si jeg er litt misunnelig p alle dere som har superfine bunader ha p i dag. Familien min var dessverre aldri opptatt av slike tradisjoner, s her m jeg improvisere litt (kjrer bare den lille sorte, den slr aldri feil). Og nr vi frst er i gang med det utradisjonelle, slr roomien og jeg likegodt til med amerikanske pannekaker og alt som hrer med til frokost. Hper dere fr en fin dag. Krysser fingrene for sol. Hurra!

Den usminkede sannheten



Med andre ord, fint at dere kjrer sminke-og-retusjeringslse bilder, Det Nye. Det er et kult tiltak jeg kan sttte. Men jeg personlig fler meg fortsatt mer medgjrlig med en dsj concealer og litt maskara. Vi kan ikke alle vkne opp og se ut som Jenny Skavlan, liksom.

Den nye folkesykdommen



Hei dere, vi har et problem. Eller, kanskje ikke alle har kommet seg s langt som detfrste steget- nemlig erkjenne at man har et alvorlig problem, men jeg fler vi er mange n og blir bare fler for hver dag som gr. Jegfler det er min plikt i samfunnet ta opp slike vanskelige temaer som ingen andre tr snakke hyt om.

Men frst, tilbakeblikk p en kveld p byen for noen uker tilbake.

Det var konsert, et skalt "Hip Hop-event" faktisk, og n som jeg bor i storbyen og ikke p bygda, s tenkte jeg at det ville vre festlig delta. Et par venninner og jeg dro utetter noen glass hjemme, og ble skikkelig glade da vi fant ut at de hadde droppa garderoben, som betyddeat vi mtte slepe rundt p vinterjakkene vre p dansegulvet hele kvelden. Bare dt var en skikkelig pangstart p kvelden, m jeg si!


Vi presset oss frem gjennom et hav som bestod av 50/50 mennesker og boblejakker. Det var trangt, men plutselig var vi helt foran- og det var jo ganske lreit. Gutta kom p scenen og starta showet. Men jeg s jo nesten ingenting, fordi det varen VEGG med snapchatssom blokkerte utsikten.

Det s circa snn ut:


Det var da det slo meg hvordan ting har forandret siden frste gangjeg var p denne typen konsert (Eminem, Oslo Spektrum, 2001- hvis du lurte.)

Mine tanker gr tilalle de stakkars uskyldige, edrue snapchatvennene til disse menneskene, som p ingen mte har bedt om f en 15 sekunders drittsnutt med trommehinneknasendevolum og null kontekst bankende inn p mobilskjermen klokka 2:13 en tidlig sndag morgen. Men fordi jeg ppeker dette betyr det p ingen mte at jeg er bedre selv!

I det siste har jeg tatt meg selv i gripe etter telefonen hver gang jeg gjr noe som fles minneverdig... og det er ganske kjipt innrmme. Det er ikke noe jeg er stolt av. Hva skjedde meg leve i yeblikket liksom, uten ta et bilde og dele det med noen andre enn deg selv?

Her har du en burger du ikke fr spise eller lukte i virkeligheten:



Eller hva med denne fabelaktige tidstyven, her er 7 snikskrytesekunder av ditt liv du aldri fr tilbake, kompis!


En til. Dette vil virkelig berike livet ditt. Jeg lover.



Neida!

Men jeg tar det opp fordi jeg er klar over situasjonen og fler det er rom for forbedring. Jeg fler det er en sykdom som kan sikkert kureres med litt soulsearching. Skulle man hatt en mental sjekkliste fr man trykket send? Still deg selv noen kritiske sprsmlfr du sender dritten din tilsnap-publikumet.

-Er dette egentlig morsomt for noen andre enn meg selv?

-Hadde jeg blitt glad hvis jeg fikk denne snappen?

-Kan jeg st for dette nr jeg vkner i morgen og ikke husker hva jeg sendte?

-Kan denne My Storyen sees av bde Tante Gro, den 7 r gamle kusina og den nye crushen uten at noen blir skikkelig skremt?


Jeg har ogs utviklet denne tabellen som en slags retningslinje.


Og hvis du tror du kan imponere meg med snaps fra det berspennende livet ditt s bevis det: