hits

oktober 2016

Sad but true



Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris p de sm tingene. Er det en tanke som slr meg hver eneste kveld nr jeg legger meg, s er det det at sengen min er hyt oppe p lista over favoritter i livet. Sad, but true. God mandag!

Fkk boligmarkedet



Etter ha tenkt p at jeg sikkert burde prve komme meg inn p boligmarkedet de siste syv rene, har jeg endelig ftt den gyldne gullbilletten, ogs kalt Finansieringsbevis, inn til dette hellige paradiset alle snakker s varmt om. Mtte bare utlevere alt av konomiske hemmeligheter, nringsoppgaver og grumsete pengeinformasjon til banken fr jeg fikk klarsignalet om at jeg kunne begynne se etter leilighet. Hurra!

Jeg begynte frst fantasere om et lite 2-roms krypinn for meg selv, der jeg kunne tilbringe noen minneverdige r av min frie trettirstilvrelse, fr en eventuell mann/hund/katt ramler inn i mitt liv og snur alt p hodet. Men ja, to rom burde jeg jo ha. Kanskje en liten balkong ogs? Ser p bildene at det er mange sm, ste balkonger med oppdekte bord som inneholder bde croissanter og nytrukket kaffe, fotografert med den videste vinkelen du kan tenke deg. Dette s lovende ut, jeg elsker jo  drikke kaffe p balkonger.

Og spise croissant.

S begynte jeg g p visninger. Det har aldri sltt meg fr n, men det g p visning er som ha en ekstra deltidsjobb man ikke fr betalt for. Man m hver dag sjekke finn.no og se om det er noe nytt, og s er utfordringen  faktisk huske mte opp p visningen nr den tid kommer.

Men, uff, s naiv jeg har vrt i hele mitt liv. Det sies at timing er alt her i livet, og da har jeg muligens valgt det verste tidspunktet i historien for kjpe min frste leilighet. Boligmarkedet har bokstavelig talt sprengt foran trynet p meg og jeg ser virkelig ikke hvordan jeg skal f presset meg inn i et marked som ikke nsker meg LITT velkommen en gang. Jeg pleier like en utfordring alts, men akkurat n fler jeg litt maktls og ubrukelig. Senk forventningene, sier de. Jada, svarer jeg, jeg prver!

For det frste m jeg si at jeg er mildt sagt sjokkert over antallet anstendige, voksne mennesker som kryper opp en bratt stige for legge seg i "kyesengen" sin hver kveld, med maks 40 cm pusterom over ansiktet nr de legger seg horisontalt. Dette m da true befolkningen p et vis, for med s mange voksne mennesker som sover i sm kyesenger over sine bittesm Ikea-kjkken, s fatter jeg ikke hvordan noen i det hele tatt "fr" seg noe?

Blir ikke barn av bo p 17 kvadrat p lkka, for si det snn. Og er man singel blir det vel heller ikke spesielt stas med one night stands, der man m ligge side om side og holde hender, eventuelt tafse p hverandre i blinde, fordi alt annet blir vanskelig p grunn av plassmangel. Men noen folk skulle serist hatt en stjerne i boka for hvor mange funksjoner kreativiteten har ftt trykka inn i et sovembel/skap/kommode/kontorplass/kjkkenhjrne/bad. 



Man m ogs kunne forst sprket. Jeg leste om en "spennende 2-roms leilighet med sjarmerende lsninger" her om dagen. Det viste seg vre en gammel kebabsjappe som hadde blitt gjort om til en "leilighet". Tipper det er sykt sjarmerende vkna klokken fire en sndag morgen fordi noen sultne og fulle mennesker str og hamrer p dra og lurer p hvorfor i all verden du har stengt s tidlig.

Denne uken har jeg vrt spent tilskuer p tre budrunder. Alt gikk for ca. 700k over takst. Det er s motiverende for oss enslige frstegangskjpere, alts. S m man liksom g i seg selv og virkelig finne ut hva man vil... Bo p 17 kvm innenfor ring 3 og punge ut over 3 mill., eller bo s langt ute at man mister kontakt med hele sivilisasjonen fordi det er et ork ta banen i n og en halvtime n vei for rekke den kaffeavtalen i byen klokken 18. 

Og jeg er fullt klar over at det ikke er en menneskerett bosette seg i egen leilighet i Oslo sentrum, kjre deg som alltid ppeker dette i kommentarfeltet p en boligmarkedsartikkel p en nettavis.

Det hadde bare vrt jvlig digg ftt muligheten.

It's complicated

Det er ikke mange land i verden som skriver like hyppig om vret i sine strste, nasjonale aviser som Norge. Sommervret (les: solen og 20-plussgradene!) er som den ustabile typen/dama du aldri helt fr taket p - uforutsigbar, dukker opp uanmeldt nr du minst venter det og forteller deg heller aldri hvor lenge besket varer. Du blir selvsagt veldig glad for besket, men det tar alltid s brtt slutt. S blir du sittende der alene med lengtende tanker om den deilige tiden dere fikk sammen, med en rumlende sult som aldri blir helt mettet. Ah, den flelsen av bare nske seg litt til!

Vi har alle et komplisert forhold til den norske sommeren.

"Sommeren gjr et comeback - utrolig, men sant!" kunne jeg lese i VG-feeden for noen dager siden. De brukte den store fonten, du vet den de bruker nr det er skikkelig viktige greier. 


Jeg husker godt hvor rar folk synes jeg var da jeg var p familiebesk i Portugal i tenrene. Bestemor og bestefar hadde en bakgrd med masse trr som ikke slapp inn noe srlig med solstrler, og nr ingen kunne kjre meg til byens badebasseng ble jeg p trass svrt kreativ for oppn den lekre brunfargen som var s viktig for en fjorten r gammel jente. Brunfarge var tross alt levende bevis p en meget vellykket ferie i sydlige strk, og kilden til status-poeng ved skolestart.

Solen har en mektig rolle i en nordmanns liv. Er det ikke nok av den, da srlig om vinteren, blir man litt deprimert. Kommer den uanmeldt, kaster man alt man har i hendene og nrmest lper ut dra for rets frste (eller siste?) utepils, uavhengig av rstid og temperatur.

En selverklrt livsnyter takker aldri nei til utepils i sola!

Fr hpe sommeren kommer snart tilbake bare n gang til fr den stikker for godt da, om s bare for n dag...