desember 2016

Nyttårs-FOMO



Man skulle tro at jo eldre man blir, jo klokere blir man. Men det stemmer jo ikke litt engang! Her er beviset. Selv om jeg har resonnert meg frem tidligere til at nyttårsfesten bare er oppskrytt, antiklimaks og som regel ikke så heftig som man skulle tro og håpe, så greier jeg liksom ikke å legge det fra meg.

Det er fordi jeg lider av... FOMO!

Eller "Fear Of Missing Out" som det så fint heter. Jeg stritter imot, vil ikke være en del av hysteriet, planleggingen og forventningspresset. Men likevel har nyttårsplanene mine hoppet rundt som en nervøs gresshoppe på amfetamin de siste ukene. Seriøst, jeg har snart reist rundt hele landet i mine hypotetiske nyttårsplaner som ikke har blitt noe av. Jeg er sliten og kvelden har ikke engang begynt!

Planene har variert på en skala fra 1 til 10.

#1 - ligge i sengen alene i Oslo og gråte meg i søvn (neida):



#10 - dra til Hemsedal og distrahere meg fra livets harde virkelighet ved å ta meg inn på en 18-mannshytte og ha konstant promille i 72 timer i strekk.

Så fikk vi plutselig lyst til å dra til Sunnmøre for å kjøre snowboard, der skulle snøen visstnok være helt SINNSYK! ...helt til den ikke var det allikevel. (Ikke fikk vi pengene tilbake for hytta vi bestilte heller, så Nyttårsfeiring Volume II skjer en gang i februar...)

Vet ikke hva det er jeg er så innmari redd for å gå glipp av, vi vet alle at uansett hvor mange måneder i forveien du planlegger den hellige nyttårsfesten, så blir det aldri Årets Fest. Så la oss legge forventningene noen hakk lavere da, dere. 

Du skal smette inn i den glitrende kjolen (eller dressebuksa, for de som liker det) som har blitt litt trang etter romjulens overdrevne spiseorgie, så skal du drikke deg litt brisen på noe sprudlende, mens du småprater med sidemann om jobb/utdanning/nyttårsforsetter, en samtale mest sannsynelig ingen av dere vil huske om en uke.

Så nærmer klokken seg midnatt, du slenger på deg en boblejakke og tråkker ned hælene på skoene til en fremmed før du subber ut med de store skoene på verandaen. Der får du en liten fruser som knitrer håpefullt i nøyaktig 8 sekunder før den slukner. Tåken vil gjøre at du ikke ser en dritt av det dyre fyrverkeriet folk har brukt en halv månedslønn på, så går du inn og drikker litt mer, mens du tenker på at du må nyte de siste snusene/røykene, for i morgen "skal du slutte".

Så våkner du opp med hangover 1. januar og tenker det er litt trist at i tillegg til å ta fra oss både den ene og den andre store musikeren/skuespilleren/kjendisen, så skulle 2016 jammen meg også gi deg så få røde dager som overhodet mulig. Bra vi blir kvitt 2016 én gang for alle.

Godt nytt år! 

 

 

Null gaver, null stress

Så var det den tiden nå igjen, julen nærmer seg med store, bestemte skritt og reklameplakatene skriker etter din oppmerksomhet. "KJØP MER!", roper de, mens du stresser avgårde med en lang mental liste over folk du "burde" bruke dine hardttjente penger på. Jeg meldte meg ut av denne kjøpefesten for flere år siden. Tanken på å skulle bruke flere tusener på å kjøpe mer ræl til folk som ikke trenger (eller ønsker seg det) gjør meg litt kvalm. Jeg forventer heller ikke å få så mange gaver, bortsett fra et par unntak her og der, som oftest er et par strikka raggsokker, en krukke med hjemmelaget honning eller et par ferske HB-blyanter. Sånne gaver liker jeg, personlige og nyttige.

Jeg vil heller gi deg en pose med favorittkaffen din, en morsom tegning eller en god flaske rødvin, enn å bidra til det materialistiske hysteriet julen nå har blitt til, selv om det har vel egentlig vært sånn i mange år. Selvsagt, har du barn i familien så forstår jeg at du vil gi dem gaver og opplevelsen du selv hadde i barndommen, men et barn blir ikke gladere av 50 pakker enn 10, eller kanskje 5. Det virker som kvantitet går over kvalitet, og spesielt nå som vi vet at den lille, søte kloden vi okkuperer sliter fordi vi produserer så mye plastdingser og polyesterklær i racerfart, ting som mest sannsynlig ikke vil brytes ned på flere hundre år. 

Nei, æsj, la meg slippe.

Jeg trenger ikke flere "ting", Kom på besøk og gi meg litt av din tid, det er 100 ganger mer verdt enn en stygg pute fra KID eller enda en "morsom" elektronisk duppetitt jeg må lage plass til i skroteskuffen. 

På julaften skal jeg spise en god middag med far og bror. Min bittelille familie. Minus én høyt savnet mamma, som vi sikkert kommer til å gråte en skvett over, for det er det julen handler om. Vi kommer til å pynte oss litt ekstra og lage maten sammen, eller kjenner jeg pappa rett så kommer han til å spille opera på full guffe, mens broren min og jeg regjerer på kjøkkenet.

Og det er jo den klisjéen julen handler om for meg i hvertfall - familie og venner samles for å spise god mat i godt selskap, man får noen fridager til å slappe av og gjøre ting man har lyst til. Vi lever i en tid med overflod, vi har alt vi trenger, og har vi lyst på noe så har vi som regel penger til å kjøpe det selv. Å kjøpe flere ting bare fordi jeg føler jeg må er ikke en del av min julefeiring. 

God jul.

Hilsen Grinchen.

hits