Stilsikker

 

Det trenger ikke gå mer enn et par-tre år før man kan se et bilde av seg selv og tenke “Dust! Hva var det jeg tenkte da jeg tok på meg dette antrekket?!” Nittitallet var en stor tid for slike øyeblikk (jeg tror jeg kan tale for mange her). Mesteparten av barndomsårene mine foregikk da, og det kan familiealbumet vårt virkelig bekrefte.

Jeg husker sommerferien var alltid en kritisk periode for selvfornyelse. Feriene mine ble tilbrakt for det meste hos pappa i California, og når skolestart nærmet seg begynte jeg å planlegge mitt nye image for skoleåret som var i ferd med å starte i Norge. Blanke ark liksom. Den store entréen etter å ha vært vekk i 2 måneder. Hvilken stil skulle jeg satse på denne sesongen?

Det ene året, la oss si det var 1996, handlet alt om sæggebukser og FILA-sko. Det var kun en modell som gjaldt og de kunne ikke være annet enn de sølvfarga. Jeg ser også at spile-bh begynte å snike seg inn i garderoben, selv om behovet for den egentlig ikke var der riktig ennå.

 

 

Året etter var ørene det som fikk mest oppmerksomhet. Jeg oppdaget en butikk som solgte øreringer i alle former og fasonger i USA. Det var da jeg bestemte meg.

 

 

Og jammen skjedde det også.

 

 

Det er kanskje unødvendig å legge til at denne stilen ble fort litt for slitsom å opprettholde.

Det var også flere år jeg prøvde å gjøre det å gå med hodeplagg en naturlig ting. Men det føltes vel aldri helt naturlig.

(Det gjør det fortsatt ikke.)

 

 

Så var det fjortisperioden. Langt hår var ikke lenger så artig. Dette var det virkelige lavpunktet  i mitt 90-talls moteslaveri. Jeg klipte ut et bilde av Drew Barrymore fra TOPP-skoledagboka mi og gikk til frisøren. “SÅNN vil jeg ha det,” sa jeg og pekte. Omtrent slik så jeg ut da jeg kom ut.

 

 

Som en påskekylling i motvind. Denne sveisen var forresten overraskende populær blant venninnegjengen også. Oppskriften var altså at du bleka/farget håret til det ble så sprøtt og porøst at den bare sugde til seg hårvoksen som en svamp. Foran skulle det helst ligge klistret mot hodebunnen, mens bakhodet fikk utagere, jo mer vannrett håret sto, jo bedre. Bare lukten av Ren og Klar flytende hårvoks den dag idag gir meg fortsatt gåsehud. *Sukk*

 

 

Men det er mer enn bare klær og hår som kan avsløre hvilket tiår du hører til. Øyenbryn f.eks. Da vi var 13 år, fant vi ut at å barbere øyenbrynene og tegne de opp tynne som spaghetti var egentlig ganske fint. Man så litt overrasket ut til alle tider. Nå til dags har jeg merket at 13-åringer liker den mer fyldige looken. Gjerne litt firkanta i midten, slik at man ser litt bekymret ut hele tiden.

 

 

Men alle trendene kommer og går, år etter år, og det er vel bare et tidsspørsmål før alle ser ned på de usedvanlig rart formede Jeffrey Campbell-skoa sine og olashortsene som dekker bare en kvart av rumpebolla og bare…

 

 

9 kommentarer

Siste innlegg