Trettitanker

 

Det er så rart hvordan ting forandrer seg. Jeg husker hvor kjipt det var å ikke være myndig, og alle metodene vi hadde på å skrape tallene på bankkortene våre slik at et 4-tall så ut som et 1-tall. Vi øvde oss på å lyve i tilfelle noen spurte når vi kjøpte en pakke Prince Menthol på deling. “Hvor gammel jeg er? Næææh, nå er jeg så gammel at jeg nesten ikke greier å holde styr på det!” spyttet man ut idet en liten svettedråpe silte nervøst nedover pannen, og et spinnende hjul i hodet prøvde å avgjøre hvilket år man var født i hvis man skulle vært 18 år pluss noen ekstra måneder (sånn for troverdighetspoeng liksom) akkurat den dagen.

Så brått snur det. Jeg tar meg selv i å lyve om at jeg er et par år yngre bare for å få ungdomsbillett på bussen. Jeg blir henrykt når noen gjetter feil på alderen min. Jeg flirer og ler når dama på polet spør meg om leg.

Men nå er tiden inne. Klubben jeg har vært fast medlem i det siste tiåret har plutselig bedt meg om å pent forlate rommet. Du er ikke velkommen her lenger. Du må gå og bli medlem i den andre klubben, der borte, sier de og peker, dit skal du, og der skal du være.

Det er som å være på byen etter et glass for mye og dørvakten spør om ikke du skal “gå deg en liten tur.” Du vet at hvis du går ut den døra slipper de deg aldri inn i varmen igjen. Men du smiler, sier at du ikke er så full som det ser ut og går ut med hodet hevet.

Jeg ser på de som står og henger på den andre siden. De ser så store og annerledes ut. Det minner meg om den dagen i barnehagen når du ikke lenger er en av de minste på avdelingen. Sandkassa blir off-limits og du må begynne å lære å legge sammen 2 + 2.  Alt blir mer seriøst. Folk forventer mer av deg. Du kan ikke lenger bare slå noen i hodet med en lastebil av plast, uten at det får konsekvenser. Ansvar. Du må selv ta på deg trusa riktig vei om morgenen, ellers blir dagen din nokså.. grafsende.

Klisjéen om at man ikke kan være sammen med en mann hvis han ikke vil gifte seg/ha barn har blitt en realitet. Vi har ingen tid å miste! Klokka tikker! Jeg burde jo egentlig føle at jeg har oppgradert fra Economy til Business Class, men det føles virkelig ikke sånn ennå. Jeg hadde vel trodd at ting skulle være mer på plass innen jeg fylte 30.

Jeg sitter med følelsen av å lese en god bok der du blir skikkelig glad i karakterene, du forstår så godt hvordan de tenker, de blir en del av livet ditt og du ser på de som gode (fiktive) venner . Brått er du på siste side, selv om du helst skulle hatt 100 til, og du sitter der og glaner i veggen. Alene. 20-årsboken er over, det var en lang og innholdsrik historie. Men det fins ingen flere kapitler nå og det må jeg bare akseptere. På tide å finne en ny bok. Forhåpentligvis, blir 30-boka enda bedre enn den forrige.

PS. Jeg ser at denne historien ble både lengre og mer alvorlig enn jeg hadde tenkt. Jeg skylder på alderen.

Nyter

Ser det er flere som titter innom her og ser om det har skjedd noe, så nå er det snart dags for litt blogging igjen. Jeg er endelig tilbake i Norge og ferien min er egentlig over. Snart klar. Snart.

Boobs

 

Mitt første (bevisste) møte med pupper var på en Barbie-dukke. Jeg samlet på de da jeg var liten, og de ligger fortsatt i en massegrav av plastikk i boden, alle 80 stykker. Kort tid etter ble jeg introdusert for Baywatch. Jeg visste ikke om silikon på denne tiden, men jeg husker jeg tenkte “Jeez, så kult at når man blir voksen så blir puppene så store at de står rett ut!” …og med det begynte jeg å glede meg litt ekstra til å bli voksen.

Etterhvert som tiden gikk og det ikke skjedde like dramatiske ting på brystkassefronten som jeg hadde håpet på, så begynte jeg å stille spørsmål ved det hele. Hvordan få den ideale kvinnekroppen samfunnet har hinta at jeg burde ha- og hva skjer hvis jeg ikke får den? Det stoppet ikke der.

Ikke lenge etter oppdaget jeg at leggene gjerne kunne gro to til tre hår ut av en pore, mens på hodet var det alltid bare ett- ett veldig tynt hår, i hver pore, som igjen stridet mot det som var forventet av meg som ung kvinne.

 

 

Her sprada Pantene Pro-V damene rundt, med det som tilsvarte ca 15 hoder med hår for meg, på tv som om ingenting var skjedd. Hallo? Er dere klar over at dere satte meg opp for et uoppnåelig, livslangt ønske om urealistisk tjukt og skinnende hår? Takk skal dere ha!

Det hjalp ikke at jentebladene sendte regelmessige blanda signaler. Her snakker vi “du er perfekt som du er” artikler etterfulgt av annonser fra plastisk kirurgi klinikker og Grete Roede-kurs. Å komme i bikiniform er noe jeg har prøvd på i årevis- jeg har ennå ikke fått det til.

 

 

Jeg kan ikke gå så langt som å si at jeg har utviklet spiseforstyrrelser av all denne utseendesfikseringen, men det er selvfølgelig veldig kjedelig når man ikke er spesielt “Large” i det virkelige liv, og må kjøpe den størrelsen til tider for at det skal passe. Men nå til dags holder det ikke å være tynn- man skal helst ikke eldes heller.

Det toppa seg da jeg var i et parfymeri her forleden. En skrukkete og nokså innpåsliten ekspeditør skulle på død og liv selge meg en anti-rynkekrem som kosta mer enn en flybillett med Widerøe. Det fins vel ikke noe verre enn å bli prakka på ting man ikke vil ha, når man egentlig bare har lyst til å titte litt i butikken alene i fred og ro.

 

Slå den du.

Kjære (facebook) venn

Jeg så du hadde lest mailen jeg skrev til deg klokka 13:47, men du svarte ikke. Du er jo så opptatt, det har jeg jo forstått. Så du hadde vært på Ayia Napa i påsken, mora di hadde fått seg en veldig fin bikini. Men er det så lurt av henne å bade så fort etter ansiktsløftningen hun tok i mars? Det bildet av stingene hennes så ikke så godt ut, det er så kjipt med infeksjoner altså. Jeg håper det går bra med henne. Her om dagen vettu, så var jeg på kino og så den filmen du var og så forrige onsdag. Sprøtt at vi begge liker Tarantino! Ser at vi har mye felles, du og jeg.

Så forresten at eldstedattera di mista en tann på mandag, så stor hun har blitt! Jeg syns det virker som det bare var igår at du la ut det bildet av det nyfødte nurket, men det er jo seriøst 5 år siden allerede. Som tida flyr. Hun gleder seg vel til å få seg en lillebror, kan jeg tenke meg… når har du termin igjen? Holdt på å le meg ihjel av den barten du hadde tegna på ultralyden, du har så bra humor ass!

Herregud, jeg begynner å stresse skikkelig med #sommerkroppen, jeg. Det er jo bare 2 måneder til sommeren, hjelp! Du la jo om hele dietten som nyttårsforsett.. kan jeg få spørre deg om hvordan det går? Så før-bildet ditt på Instagram, blir spennende å se etter-bildet om noen uker. Og bare drit i de kommentarene du fikk om strekkmerkene, de er bare misunnelige. Har vurdert å begynne på lavkarbo selv, og jeg ser jo at du er veldig dedikert. (Den baconsausen du la ut bilde av må jeg bare ha oppskriften på, det så digg ut!) Hadde virkelig satt pris på om du delte noen tips med meg. Virker som du har peiling.

Jaja, jeg må nesten på jobb nå. Ta en kaffe en dag? Føler at vi har så mye å ta igjen. Tenk at vi ikke har sett hverandre på 20 år!? Som tida flyr. Sjukt.